«Selv om jeg vandrer i en dal med dyster skygge, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg, din stokk og din stav gjør meg trygg.» – Salme 23:4, Ny verden-oversettelsen.

 «Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg.» – Salme 23:4, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 2011.

 De som tilber Gud, opplever at han tar seg av dem og beskytter dem – også når de er i vanskelige situasjoner. Dette verset sammenligner den måten Jehova tar seg av sine tilbedere på, med den måten en hyrde tar seg av sauene sine på. b De føler seg ikke alene når de opplever fryktelige ting i livet, som i dette verset blir sammenlignet med det å være på et sted med dyster skygge eller dypt mørke med fare for sitt eget liv. De føler seg trygge, som om Gud var rett ved siden av dem.

 I bibelsk tid brukte en hyrde en stokk eller en klubbe for å beskytte sauene mot rovdyr. Han brukte også en stav, som vanligvis var lang og var krum i den ene enden, for å lede sauene eller trekke dem bort fra fare. Jehova Gud er som en slik kjærlig hyrde, for han beskytter og leder dem som tilber ham. Selv i de mørkeste stundene i livet deres viser Jehova dem omsorg på forskjellige måter.

•   Han underviser og trøster dem gjennom sitt skrevne Ord, Bibelen. – Romerne 15:4.

•   Han lytter til bønnene deres og hjelper dem til å ha fred i sinnet og følelsesmessig balanse. – Filipperne 4:6, 7.

•   Han bruker andre av sine tilbedere til å oppmuntre dem. – Hebreerne 10:24, 25.

•   Han gir dem et sikkert håp om en bedre framtid, da han skal oppveie alt det vonde de opplever nå. – Salme 37:29; Åpenbaringen 21:3–5.

 Salme 23 er skrevet av David, som var gjeter da han var ung, og som etter hvert ble konge i det gamle Israel. (1. Samuelsbok 17:34, 35; 2. Samuelsbok 7:8) Salmen begynner med å beskrive Jehova som en Hyrde som leder, sørger for mat til og styrker sine tilbedere, akkurat som en bokstavelig gjeter gjør med sauene sine. – Salme 23:1–3.

 I Salme 23:4, der David framhevet Guds beskyttelse, gikk han fra å omtale Gud i tredje person (han) til å omtale ham i andre person (du). Denne lille endringen viser hvilket nært forhold David hadde til Jehova. David visste at Gud brydde seg om ham, og at han var klar over de problemene han hadde. Det gjorde at David ikke var redd. Han fryktet ikke noe ondt.

 I de to neste versene i Salme 23, versene 5 og 6, blir sammenligningen med en hyrde og sauene hans byttet ut med sammenligningen med en vert og gjesten hans. Som en gavmild vert behandler Jehova David som en hedersgjest. Ikke engang Davids fiender kan hindre at han blir vist omsorg av Gud. I det siste verset i salmen viser David at han har tillit til at han vil erfare Guds godhet og kjærlighet resten av livet.

 Språkbildene i Salme 23 beskriver den kjærlige omsorg Gud viser dem som tilber ham. – 1. Peter 2:25.