Nei, Bibelen inneholder ikke læren om «én gang frelst, alltid frelst». En som er frelst fordi han har fått tro på Jesus Kristus, kan miste troen og dermed også frelsen. Bibelen sier at det å bevare troen krever anstrengelser, «en hard kamp». (Judas 3, 5) De første kristne som allerede hadde tatt imot Jesus, ble bedt om å ‘fortsette å arbeide på sin egen frelse med frykt og beven’. – Filipperne 2:12.

Bibelvers som motbeviser læren om «én gang frelst, alltid frelst»

•   Bibelen advarer mot alvorlige synder som kan hindre en person i å komme inn i Guds rike. (1. Korinter 6:9–11; Galaterne 5:19–21) Hvis man ikke kan miste frelsen, ville slike advarsler være meningsløse. Bibelen viser nemlig at en som er blitt frelst, kan begynne å praktisere alvorlige synder igjen. For eksempel står det i Hebreerne 10:26: «Hvis vi med vilje praktiserer synd etter at vi har fått den nøyaktige kunnskap om sannheten, er det ikke lenger noe offer for synder tilbake.» – Hebreerne 6:4–6; 2. Peter 2:20–22.

•   I en illustrasjon der Jesus sammenlignet seg selv med et vintre og disiplene sine med grenene på treet, understreket han hvor viktig det er å bevare troen. Noen kunne på et tidspunkt vise tro på ham ved sine frukter, eller gjerninger, men siden slutte å bære frukt og bli «kastet ut som en [ufruktbar] gren» og dermed miste frelsen. (Johannes 15:1–6) Apostelen Paulus brukte en lignende illustrasjon da han sa at kristne som ikke bevarer troen, ville «bli hogd av». – Romerne 11:17–22.

•   De kristne blir oppfordret til å ‘holde seg våkne’. (Matteus 24:42; 25:13) De som sovner åndelig sett – enten ved å gjøre «gjerninger som hører mørket til», eller ikke fullt ut gjør det Jesus sa – mister frelsen. – Romerne 13:11–13; Åpenbaringen 3:1–3.

•   Mange skriftsteder viser at de som er blitt frelst, likevel må fortsette å være trofaste til enden. (Matteus 24:13; Hebreerne 10:36; 12:2, 3; Åpenbaringen 2:10) De kristne i det første århundre uttrykte glede da de hørte om trosfeller som holdt ut i troen. (1. Tessaloniker 1:2, 3; 3. Johannes 3, 4) Hvorfor skulle Bibelen understreke viktigheten av å holde ut, hvis de som ikke holdt ut, ble frelst likevel?

•   Det var først da apostelen Paulus forstod at han kom til å dø, han følte at han var sikker på å bli frelst. (2. Timoteus 4:6–8) Tidligere i livet hadde han vært klar over at han kunne miste frelsen hvis han gav etter for kjødelige ønsker og begjær. Han skrev: «Jeg slår løs på kroppen min og fører den som en slave, for at jeg, etter at jeg har forkynt for andre, ikke selv på en eller annen måte skal bli forkastet.» – 1. Korinter 9:27; Filipperne 3:12–14.