Å være hellig vil si å være skilt ut fra det som er urent. Det hebraiske ordet som er oversatt med «hellig», kommer fra et ord som betyr «skilt ut» eller «satt til side». Noe som er hellig, er skilt ut fra vanlig bruk og er viet til et spesielt formål i kraft av at det er rent.

 Gud er hellig i aller høyeste grad. Bibelen sier: «Ingen er hellig som Jehova.» a (1. Samuelsbok 2:2) Det er derfor med rette Gud som fastsetter normen for hva som er hellig.

 Ordet «hellig» kan bli brukt om alt som er direkte knyttet til Gud, spesielt om noe som er satt til side for utelukkende å bli brukt i tilbedelsen av ham. Bibelen nevner for eksempel:

•   Hellige steder. I nærheten av den brennende busken sa Gud til Moses: «Det stedet du står på, er hellig grunn.» – 2. Mosebok 3:2–5.

•   Hellige sammenkomster. Israelittene i gammel tid tilba Jehova ved religiøse høytider som ble kalt «hellige sammenkomster». – 3. Mosebok 23:37.

•   Hellige gjenstander. Ting som ble brukt i tilbedelsen av Gud i templet i Jerusalem, ble omtalt som ‘hellige redskaper’. (1. Kongebok 8:4) Slike hellige ting måtte behandles med stor respekt, men skulle aldri tilbes. b

 Ja. Gud sier til de kristne: «Dere skal være hellige, for jeg er hellig.» (1. Peter 1:16) Ufullkomne mennesker kan selvfølgelig aldri nå opp til Guds fullkomne norm for hellighet. Men mennesker som er lydige mot Guds rettferdige lover, kan Gud likevel se på som hellige og som personer han kan godkjenne. (Romerne 12:1) En som anstrenger seg for å være hellig, vil vise dette i ord og handling. Han eller hun følger for eksempel Bibelens veiledning om å holde seg borte fra seksuell umoral og om å være hellig i alt man gjør. – 1. Tessaloniker 4:3; 1. Peter 1:15.

 Ja. Hvis en person slutter å følge Guds normer for oppførsel, kan ikke Gud lenger se på ham som hellig. Dette blir vist i for eksempel den bibelske boken Hebreerne. Den er skrevet til «hellige brødre», men den advarer dem mot å utvikle «et ondt hjerte som mangler tro», og som kan føre til at de «trekker seg bort fra den levende Gud». – Hebreerne 3:1, 12.

 Misforståelse: Man blir mer hellig av å leve i sølibat.

 Faktum: En kristen kan velge å la være å gifte seg, men sølibat i seg selv vil ikke gjøre at han eller hun får et hellig forhold til Gud. De som forblir ugift, har riktignok anledning til å tjene Gud uten å la seg distrahere. (1. Korinter 7:32–34) Men Bibelen viser at de som er gift, også kan være hellige. Minst én av Jesu apostler – Peter – var faktisk gift. – Matteus 8:14; 1. Korinter 9:5.