Paktens ark var en hellig kiste som ble laget av israelittene i gammel tid. Arken ble laget på Jehovas befaling og etter hans anvisninger. Den inneholdt og beskyttet «vitnesbyrdet», De ti bud skrevet på to steintavler. – 2. Mosebok 25:8–10, 16; 31:18.

•   Utseende. Arken var 2,5 alen lang, 1,5 alen bred og 1,5 alen høy (111 x 67 x 67 cm). Den var laget av akasietre og var kledd med rent gull innvendig og utvendig. Den hadde en kunstnerisk bord rundt. På lokket, som var laget av rent gull, stod det to kjeruber av gull, en på hver ende. De stod mot hverandre med ansiktene vendt mot lokket og vingene oppover, slik at de skjermet lokket. Arken hadde fire ringer av gull som var plassert over føttene. Stenger av akasietre som var kledd med gull, ble stukket gjennom ringene og brukt for å bære Arken. – 2. Mosebok 25:10–21; 37:6–9.

•   Plassering. Arken var til å begynne med plassert i tabernaklet, et transportabelt telt som ble brukt i tilbedelsen, og som ble laget samtidig med Arken. Den stod i det rommet som ble kalt Det aller helligste. Verken prestene eller folket kunne se dette rommet. (2. Mosebok 40:3, 21) Det var bare øverstepresten som kunne gå inn i dette rommet, én dag i året, på soningsdagen, og se Arken. (3. Mosebok 16:2; Hebreerne 9:7) Senere ble Arken flyttet til Det aller helligste i Salomos tempel. – 1. Kongebok 6:14, 19.

•   Hensikt. I Arken ble det oppbevart hellige gjenstander som skulle minne israelittene om den pakten, eller avtalen, som Gud hadde inngått med dem ved Sinai-fjellet. Den spilte også en viktig rolle på soningsdagen. – 3. Mosebok 16:3, 13–17.

•   Innhold. Steintavlene med De ti bud var det første som ble lagt i Arken. (2. Mosebok 40:20) En gullkrukke med manna og «Arons stav, som hadde satt knopper», ble lagt i den senere. (Hebreerne 9:4; 2. Mosebok 16:33, 34; 4. Mosebok 17:10) Krukken og staven ble tydeligvis fjernet på et tidspunkt, for de var ikke i Arken da den ble flyttet til templet. – 1. Kongebok 8:9.

•   Transportering. Levittene skulle bære Arken ved å legge stengene av akasietre på skuldrene. (4. Mosebok 7:9; 1. Krønikebok 15:15) Stengene var hele tiden festet til Arken, så levittene trengte aldri å røre den. (2. Mosebok 25:12–16) «Det avskjermende forhenget», som skilte Det hellige og Det aller helligste, ble brukt for å dekke til Arken når den ble flyttet. – 4. Mosebok 4:5, 6. a

•   Symbolsk betydning. Arken var forbundet med Guds nærvær. Det viste seg for eksempel en sky over arken i Det aller helligste og over israelittenes leir som var et tegn på Jehovas nærvær og velsignelse. (3. Mosebok 16:2; 4. Mosebok 10:33–36) Bibelen sier også at Jehova «[satt] over kjerubene» – de to kjerubene på lokket av Arken. (1. Samuelsbok 4:4; Salme 80:1) Det kunne derfor sies at kjerubene ‘representerte Jehovas vogn’. (1. Krønikebok 28:18) På grunn av det Arken symboliserte, kunne kong David skrive at Jehova ‘bodde på Sion’ etter at Arken ble flyttet dit. – Salme 9:11.

•   Betegnelser. Bibelen bruker flere betegnelser på Arken – «vitnesbyrdets ark», «paktens ark», «Jehovas ark» og «din [Jehovas] styrkes Ark». – 4. Mosebok 7:89; Josva 3:6, 13; 4:11; 2. Krønikebok 6:41.

   Lokket på Arken ble kalt ‘soningslokket’, eller ‘nådestolen’. (1. Krønikebok 28:11; fotnote) Uttrykket sikter til den spesielle funksjonen lokket hadde på soningsdagen, da øverstepresten i Israel stenket blod av offerdyr mot og foran lokket. På denne måten gjorde øverstepresten soning for, eller dekket over, synder «for seg og for sitt hus og for hele Israels menighet». – 3. Mosebok 16:14–17.

Eksisterer paktens ark i dag?

 Det er ingenting som tyder på det. Bibelen viser at det ikke lenger er behov for Arken, fordi den pakten som var knyttet til den, har blitt erstattet med «en ny pakt», en pakt som er basert på Jesu offer. (Jeremia 31:31–33; Hebreerne 8:13; 12:24) Bibelen forutsa derfor at det ville komme en tid da paktens ark ikke skulle finnes mer, og at Guds folk ikke skulle savne den. – Jeremia 3:16.

 I et syn som apostelen Johannes fikk etter at den nye pakt var trådt i kraft, kunne en paktens ark ses i himmelen. (Åpenbaringen 11:15, 19) Denne symbolske arken representerte Guds nærvær og viste at Han godkjente den nye pakt.

Var arken en slags magisk lykkebringer?

 Nei. Det å være i besittelse av arken var ingen garanti for å lykkes. Israelittene hadde for eksempel Arken i leiren da de skulle innta byen Ai. Likevel led de nederlag fordi én israelitt var illojal. (Josva 7:1–6) Senere ble de slått av filisterne til tross for at de hadde tatt med seg paktens ark til slagmarken. Nederlaget skyldtes de onde handlingene til de israelittiske prestene Hofni og Pinehas. (1. Samuelsbok 2:12; 4:1–11) Filisterne erobret Arken i slaget, men Gud slo dem med plager helt til de sendte den tilbake til Israel. – 1. Samuelsbok 5:11 til 6:5.