•  Hvorfor blander foreldre seg opp i alt mulig?

•  Hva du kan gjøre

•  Hva andre ungdommer sier

 Foreldrene dine sier at det er fordi de bryr seg om deg. Men du oppfatter det som innblanding i privatlivet ditt. For eksempel:

•   «Pappa tar telefonen min og ber om å få koden, og så sjekker han alle meldingene mine», sier en tenåring som heter Erin. «Hvis jeg ikke vil gi ham den, tror han at jeg prøver å skjule noe.»

•   Denise, som nå er i begynnelsen av 20-årene, husker at moren gransket telefonregningen. «Hun så på alle numrene, spurte hvem de tilhørte, og hva jeg hadde snakket med ham eller henne om.»

•   En tenåring som heter Kayla, sier at moren leste i en av dagbøkene hennes. «Der hadde jeg skrevet mye om følelsene mine. Jeg hadde også skrevet ting om henne! Etter det sluttet jeg å skrive dagbok.»

 Konklusjon: Foreldrene dine har ansvar for at du har det bra, og du kan ikke bestemme hvor strengt de skal håndheve det ansvaret. Virker det som de går litt langt noen ganger? Kanskje. Men det som er fint, er at det er ting du kan gjøre for å redusere følelsen av at de blander seg opp i alt mulig.

 Vær åpen. Bibelen oppmuntrer oss til «å oppføre oss ærlig i alle ting». (Hebreerne 13:18) Vær ærlig og åpen mot foreldrene dine. Da vil de sannsynligvis gi deg mer privatliv.

 Noe å tenke over: Har du tidligere vist at du er pålitelig? Er du likegyldig med hensyn til når foreldrene dine har sagt at du må være hjemme? Skjuler du hvem du har som venner? Unnlater du å fortelle hva du driver med?

  «Jeg må møte foreldrene mine på halvveien. Jeg forteller dem åpent hva som skjer i livet mitt. Jeg forteller dem det de vil vite, og det gjør at de stoler på meg og lar meg få ha et privatliv.» – Delia.

 Vær tålmodig. Bibelen sier: «Fortsett å bringe på det rene hva dere selv er.» (2. Korinter 13:5) Det tar tid å vise at man er til å stole på, men det er verdt anstrengelsene.

 Noe å tenke over: Foreldrene dine har vært tenåringer en gang de også. Tror du det har noe å si for deres interesse for deg og ditt liv?

 «Jeg tror foreldre husker de feilene de selv har gjort, og de vil ikke at deres egne barn skal gjøre de samme feilene.» – Daniel.

 Prøv å forstå foreldrene dine. Prøv å se saken slik foreldrene dine gjør. Bibelen sier at en dyktig kone «holder øye med det som foregår i hennes husstand», og at en god far gir barna sine «opplæring som korrigerer og former» dem i samsvar med Jehovas vilje. (Ordspråkene 31:27; Efeserne 6:4, fotnote) Det finnes ingen snarvei for å klare dette: foreldrene dine må involvere seg i livet ditt.

 Noe å tenke over: Hvis du var en forelder – og du visste det du vet om tenåringer – ville du gitt sønnen eller datteren din ubegrenset privatliv, uten å stille et eneste spørsmål?

  «Når du er tenåring, føles det som om foreldrene dine ‘invaderer’ privatlivet ditt. Men som ung voksen forstår jeg hvorfor foreldre må gjøre det. Det er et utslag av kjærlighet.» – James.