De fleste unge tenker ikke så mye på omsorgsarbeid. Det er tross alt kanskje mange år til foreldrene deres får helseproblemer.

 Men hva om moren eller faren din blir syk når du fortsatt er ung? Les hva to ungdommer som møtte denne utfordringen, sier.

•  Emmalines historie

•  Emilys historie

 Mor har Ehlers-Danlos’ syndrom (EDS), en kronisk og smertefull sykdom som rammer leddene, huden og blodårene.

 Sykdommen til mor er uhelbredelig, og hun er blitt verre de ti siste årene. Noen ganger har blodprosenten hennes faktisk vært livstruende lav, og innimellom har hun hatt så store smerter at hun ikke har villet leve lenger.

 Familien min og jeg er Jehovas vitner, og menigheten har vært til veldig stor trøst for oss! En jente på min alder sendte for eksempel nylig et kort til familien min for å fortelle hvor glad hun er i oss, og for å forsikre oss om at vi alltid kan regne med hennes støtte. Det er så bra å ha en som henne som venn!

 Bibelen har vært til enormt stor hjelp for meg. Et av yndlingsskriftstedene mine er for eksempel Salme 34:18, der det står: «Jehova er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte.» Et annet er Hebreerne 13:6, som lyder sånn: «Jehova er min hjelper; jeg vil ikke være redd.»

 Jeg synes at det siste skriftstedet er spesielt fint. Det jeg er mest redd for, er at mor skal dø. Jeg er så glad i henne, og jeg er takknemlig for hver dag jeg får sammen med henne. Men det skriftstedet hjelper meg til å forstå at jeg ikke trenger å være redd for framtiden, uansett hva som måtte skje.

 Det er også noe annet jeg tenker mye på. EDS er arvelig. Mor arvet sykdommen etter moren sin, og jeg har arvet den etter mor. Jeg har nemlig også EDS. Men Hebreerne 13:6 forsikrer meg om at Jehova også vil være «min hjelper».

 Enn så lenge prøver jeg å sette pris på det jeg har nå, uten å leve i fortiden – eller å bekymre meg for framtiden. Jeg blir litt nedfor hvis jeg sammenligner det moren min klarer å gjøre nå, med det hun klarte å gjøre før. Bibelen sier at de prøvelsene vi møter, er ‘kortvarige og lette’, sammenlignet med håpet om et evig liv uten sykdom. – 2. Korinter 4:17; Åpenbaringen 21:1–4.

 Noe å tenke over: Hva er det som hjelper Emmaline til å tenke positivt? Hvordan kan du ha en positiv innstilling når du møter vanskeligheter?

 Pappa fikk sin første depresjon da jeg gikk på videregående. Det var som om min egen pappa forsvant og en ny mann tok plassen hans. Siden den gang har han vært plaget av tristhet, irrasjonell frykt og angstanfall. Nå har han slitt med dette i 15 år. Det må være fælt for ham å bli overmannet av tristhet, selv om han vet at det ikke er noen logisk grunn til at han skulle føle det på den måten!

 Vi er Jehovas vitner, og menigheten har gitt oss veldig god støtte. Våre trosfeller har vært så snille og forståelsesfulle, og ingen har noen gang fått pappa til å føle at han ikke er til noen nytte i menigheten. Når jeg ser hvordan han takler denne vanskelige situasjonen, blir jeg bare mer og mer glad i ham.

 Jeg savner den gode gamle pappaen min – han som ikke ble overmannet av angst, som ikke hadde det vondt, men som var lykkelig. Jeg synes det er så fælt å se at han hver dag må kjempe mot en usynlig fiende i sitt eget sinn.

 Men pappa jobber intenst for å bevare en positiv innstilling. I en tung periode han hadde for ikke så lenge siden, bestemte han seg for å lese litt i Bibelen hver dag, om det så bare var noen få vers. Det gav ham stor styrke. Til og med en sånn tilsynelatende liten rutine var livreddende for ham. Jeg har aldri vært stoltere av pappa enn i denne mørke perioden.

 Jeg liker så godt det som står i Nehemja 8:10, om at gleden i Jehova er vår borg. Det er så sant. Den gleden jeg føler når jeg er midt i menigheten ved å delta og være fullt engasjert, er med på å tette hullene jeg føler i hjertet mitt når jeg er trist og føler meg tom innvendig. Det gir meg en varm følelse som varer hele dagen. Pappas eksempel har lært meg at uansett hvilken kamp du kjemper, vil Jehova alltid være der for å støtte deg.

 Noe å tenke over: Hvordan har Emily vært til hjelp for faren sin i hans sykdom? Hvordan kan du hjelpe en som sliter med depresjon?