Vårt syn på begravelser er basert på Bibelens lære, deriblant dette:

•   Det er normalt å sørge når man mister en av sine nærmeste. Jesu disipler sørget når de opplevde at noen de var glade i, døde. (Johannes 11:33–35, 38; Apostlenes gjerninger 8:2; 9:39) Vi ser ikke på en begravelse som en mulighet til å ha festligheter. (Forkynneren 3:1, 4; 7:1–4) Nei, vi betrakter det som en tid til å vise medfølelse. – Romerne 12:15.

•   De døde er uten bevissthet. Uansett etnisk eller kulturell bakgrunn tar vi avstand fra skikker eller handlinger som er basert på den ubibelske oppfatningen at de døde er ved bevissthet og kan påvirke de levende. (Forkynneren 9:5, 6, 10) Slike skikker omfatter likvake, overdådige begravelsesfeiringer, feiring av årsdagen for begravelsen, ofre for de døde, samtaler med de døde og ritualer i forbindelse med enkestand. Vi tar avstand fra alle slike skikker og ritualer i lydighet mot Bibelens påbud: «Skill dere ut ... og hold opp med å røre det urene.» – 2. Korinter 6:17.

•   Det finnes et håp for de døde. Bibelen lærer at det vil finne sted en oppstandelse, og at den tiden vil komme da døden ikke skal være mer. (Apostlenes gjerninger 24:15; Åpenbaringen 21:4) Dette håpet hjelper oss til å unngå ekstreme sørgeskikker, akkurat som det hjalp de første kristne. – 1. Tessaloniker 4:13.

•   Bibelen råder oss til å vise beskjedenhet. (Ordspråkene 11:2) Vi mener at en begravelse ikke bør være en anledning til å lage en «iøynefallende framvisning» av ens sosiale eller økonomiske status. (1. Johannes 2:16) Vi arrangerer ikke kostbare begravelser med tanke på bevertning. Vi benytter heller ikke overdådige kister og flotte klær for å imponere tilskuerne.

•   Vi prøver ikke å påtvinge andre vårt syn på begravelser. Vi følger dette prinsippet: «Så skal altså hver enkelt av oss avlegge regnskap for seg selv overfor Gud.» (Romerne 14:12) Men hvis vi får mulighet, vil vi gjerne forklare vårt syn på dette «med et mildt sinn og dyp respekt». – 1. Peter 3:15.

 Sted: Hvis en familie bestemmer seg for å holde en begravelse, kan den arrangeres der familien ønsker det – i en Rikets sal, i et kapell, i et privat hjem, i et krematorium eller ved graven.

 Begravelsestale: Det blir holdt en minnetale for å trøste de etterlatte ved hjelp av det Bibelen sier om døden og håpet om en oppstandelse. (Johannes 11:25; Romerne 5:12; 2. Peter 3:13) I minnetalen kan taleren få fram de gode egenskapene til den avdøde, kanskje ved å fortelle noe oppmuntrende og positivt om vedkommende. – 2. Samuelsbok 1:17–27.

 Det kan bli sunget en sang basert på Bibelen. (Kolosserne 3:16) Minnetalen blir avsluttet med en trøsterik bønn. – Filipperne 4:6, 7.

 Bidrag eller kollekt: Vi krever ikke betaling for noen arrangementer, heller ikke for begravelser, og vi tar ikke opp kollekt på møtene våre. – Matteus 10:8.

 Hvem som kan komme: Også de som ikke er Jehovas vitner, kan komme i en begravelse som holdes i en Rikets sal, for alle våre møter er åpne for offentligheten.

 Det er noe det enkelte Jehovas vitne bestemmer selv på bakgrunn av sin samvittighet, som er oppøvd i samsvar med Bibelen. (1. Timoteus 1:19) Men vi deltar ikke i religiøse seremonier som vi føler er i strid med Bibelen. – 2. Korinter 6:14–17.