Nei, det gjør vi ikke. I vårt viktigste blad, Vakttårnet, har det stått: «Det er galt å presse folk til å skifte religion.» a Dette er grunnene til at vi ikke presser folk:

•   Jesus presset aldri folk til å godta det han lærte. Han visste at det var ganske få som ville reagere positivt på budskapet. (Matteus 7:13, 14) Da noen av disiplene hans tok anstøt av noe han sa, tvang han dem ikke til å bli, men lot dem dra. – Johannes 6:60–62, 66–68.

•   Jesus lærte etterfølgerne sine at de ikke skulle presse andre til å forandre tro. Han lærte dem å lete etter folk som ville høre på budskapet om Riket, ikke å tvinge dem til å godta det mot sin vilje. – Matteus 10:7, 11–14.

•   Konvertering under tvang er meningsløst, for Gud godtar bare tilbedelse som kommer fra hjertet. – 5. Mosebok 6:4, 5; Matteus 22:37, 38.

 Det er sant at vi sprer Bibelens budskap «til den fjerneste del av jorden» både «offentlig og fra hus til hus», slik Bibelen påbyr. (Apostlenes gjerninger 1:8; 10:42; 20:20) Og i likhet med de første kristne blir også vi noen ganger anklaget for ulovlige forsøk på å verve folk til vår tro. (Apostlenes gjerninger 18:12, 13) Men disse anklagene er falske. Vi prøver ikke å tvinge troen vår på noen. Vi mener derimot at folk bør få kunnskap, slik at de kan ta et informert valg.

 Vi presser ikke folk til å bytte religion, vi driver ikke politikk forkledd som religion, og vi tilbyr heller ikke materielle eller sosiale fordeler for å få nye tilhengere. Dette står i kontrast til dem som hevder at de er kristne, men som har vanæret Kristus ved å gjøre slike ting. b

 Bibelen viser at man har rett til å bytte religion. Den forteller om mange som valgte å ikke følge familiens religion, og som av egen fri vilje bestemte seg for å tjene den sanne Gud. Noen eksempler er Abraham, Rut, Paulus og noen som bodde i Aten. (Josva 24:2; Rut 1:14–16; Apostlenes gjerninger 17:22, 30–34; Galaterne 1:14, 23) Bibelen anerkjenner til og med en persons rett til å ta det ukloke valget å forlate den tilbedelsen Gud godkjenner. – 1. Johannes 2:19.

 Retten til å bytte religion støttes av Verdenserklæringen om menneskerettighetene, som FN har omtalt som «grunnlaget for internasjonale lover om menneskerettigheter». Dette dokumentet sier at alle har «frihet til å skifte religion eller tro» og «til å motta og meddele opplysninger og ideer», også religiøse. c Disse rettighetene innebærer også at man må respektere andres rett til å beholde sin tro og til å avvise oppfatninger de er uenige i.

 Ikke nødvendigvis. Bibelen oppmuntrer oss til å ha respekt for alle, uansett religion. (1. Peter 2:17) Jehovas vitner følger også Bibelens påbud om å ære sine foreldre, også hvis de har en annen tro. – Efeserne 6:2, 3.

 Men ikke alle er enige i Bibelens syn. En dame som vokste opp i Zambia, forteller: «I mitt samfunn ble det å skifte religion ... sett på som en illojal handling; man sviktet familien og samfunnet.» Hun ble konfrontert med dette da hun som tenåring begynte å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner og kort tid etter bestemte seg for å bytte religion. Hun sier: «Foreldrene mine fortalte meg gjentatte ganger at de var svært misfornøyd med meg, og at jeg skuffet dem. Jeg syntes det var veldig vanskelig, for det betyr mye for meg å ha mine foreldres godkjennelse ... Det at jeg velger å være lojal mot Jehova og ikke mot religiøse tradisjoner, betyr ikke at jeg er illojal mot familien min.» d