•  Hvordan avgjør Jehovas vitner om de skal feire en bestemt høytid?

•  Er Jehovas vitner fortsatt glad i familien sin, selv om det er bestemte feiringer de ikke er med på?

•  Sier Jehovas vitner til andre at de ikke skal delta i bestemte feiringer?

 Før Jehovas vitner avgjør om de skal feire en bestemt høytid, undersøker de hva Bibelen sier. Noen høytider og feiringer er helt klart i strid med Bibelens prinsipper, og da deltar ikke Jehovas vitner i disse. Når det gjelder andre feiringer, velger hvert enkelt Jehovas vitne selv om han eller hun skal delta. De bestreber seg på «å bevare en ren samvittighet overfor Gud og mennesker». – Apostlenes gjerninger 24:16.

 Her er noen spørsmål som Jehovas vitner stiller seg selv når de skal avgjøre om de skal delta i en høytid eller feiring. a

•   Er feiringen knyttet til en ubibelsk lære?

   Bibelsk prinsipp: «‘Gå derfor ut fra dem og skill dere ut’, sier Jehova, ‘og hold opp med å røre det som er urent.’» – 2. Korinter 6:15–17.

   For å holde seg helt unna læresetninger som er urene åndelig sett, det vil si som er i strid med det Bibelen lærer, feirer ikke Jehovas vitner høytider som har disse elementene:

   Feiringer som er basert på tro på eller tilbedelse av andre guder. Jesus sa: «Det er Jehova din Gud du skal tilbe, og det er bare ham du skal tjene.» (Matteus 4:10) Jehovas vitner følger denne oppfordringen, og derfor feirer de verken jul, påske eller 1. mai b, siden slike feiringer har sine røtter i tilbedelse av andre guder enn Jehova. Og de er heller ikke med på slike feiringer som disse:

  •  Kwanzaa. Dette navnet «kommer fra swahiliuttrykket matunda ya kwanza, som betyr ‘de første fruktene’, og [det] indikerer høytidens røtter i de første innhøstningsfestene som er omtalt i afrikansk historie». (Encyclopedia of Black Studies) Selv om noen ser på kwanzaa som en ikke-religiøs feiring, sammenligner Encyclopedia of African Religion denne høytiden med en afrikansk fest der de første fruktene «blir ofret til gudene og forfedrene som en måte å takke dem på». Oppslagsverket sier videre: «Det er det samme ønsket om å uttrykke takknemlighet mot forfedrene for at man har fått livet, som preger den afroamerikanske høytiden kwanzaa.»

  •  Månefesten eller midthøstfesten. Dette er en «fest til ære for månegudinnen». (Holidays, Festivals, and Celebrations of the World Dictionary) Festen har et ritual som «innebærer at kvinnene i huset bøyer seg ærbødig for gudinnen». – Religions of the World–A Comprehensive Encyclopedia of Beliefs and Practices.

  •  Nowruz. «Noen elementer i denne feiringen har sin tidligste opprinnelse i zoroastrismen, og feiringen markerer en av de helligste dagene i den gamle zoroastriske kalender ... Spesielt Middagstidens ånd, kjent som [Rapithwin], som man trodde ble drevet under jorden av Vinterens ånd i de kalde månedene, ble ifølge zoroastrisk tradisjon ønsket velkommen tilbake med feiringer midt på dagen på nowruz-dagen». – FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO).

  •  Shab-e Yalda. Ifølge boken Sufism in the Secret History of Persia er denne feiringen av vintersolverv «definitivt forbundet med tilbedelsen av Mitra», lysets gud. Man mener også at feiringen kan knyttes til tilbedelsen av de romerske og greske solgudene. c

  •  Thanksgiving Day (høsttakkefest). Denne feiringen har i likhet med kwanzaa sin opprinnelse i gamle innhøstningsfester til ære for forskjellige guder. Det ble med tiden slik at «disse gamle folketradisjonene ble adoptert av den kristne kirke». – A Great and Godly Adventure–The Pilgrims and the Myth of the First Thanksgiving.

   Feiringer som er basert på overtro eller tro på hell og lykke. Bibelen sier at de som «dekker bord for lykkeguden», er blant «dem som forlater Jehova». (Jesaja 65:11) Derfor er ikke Jehovas vitner med på disse feiringene:

  •  Ivan Kupala. «Det er en vanlig oppfatning at naturen frigjør sine magiske krefter under [Ivan Kupala], og at disse kan utnyttes ved å være modig og ha hell og lykke med seg», står det i boken The A to Z of Belarus. Opprinnelig var denne festen en hedensk feiring av sommersolverv. Men «den smeltet sammen med den kirkelige høytiden [«sankthans», til minne om døperen Johannes’ fødsel] etter at kristendommen var blitt innført», sies det i Encyclopedia of Contemporary Russian Culture.

  •  Månenyttår (kinesisk nyttår eller koreansk nyttår). «Det familie, venner og slektninger er mest opptatt av på denne tiden av året, er å sikre seg hell og lykke, vise respekt for guder og ånder og gi uttrykk for gode ønsker for det kommende året.» (Mooncakes and Hungry Ghosts: Festivals of China) Også feiringen av koreansk nyttår omfatter «fedredyrkelse, ritualer for å fordrive onde ånder og sikre hell og lykke for det nye året og dessuten tegntydning [spådommer] for å finne ut hva det nye året vil bringe». – Encyclopedia of New Year’s Holidays Worldwide.

   Feiringer som er basert på tanken om at sjelen er udødelig. Bibelen sier klart og tydelig at sjelen kan dø. (Esekiel 18:4) Derfor er ikke Jehovas vitner med på feiringer som er basert på troen på en udødelig sjel, slik som disse feiringene:

  •  Alle sjelers dag (De dødes dag). Ifølge New Catholic Encyclopedia er dette den dagen man «minnes alle trofaste som har dødd». Oppslagsverket sier også: «Opp igjennom hele middelalderen var det en utbredt oppfatning at sjelene som var i skjærsilden, kunne vise seg på denne dagen som spøkelser, hekser, padder etc. for folk som hadde behandlet dem dårlig i løpet av livet.»

  •  Qingmingfesten (Ch’ing Ming) og spøkelsesfesten. Disse to festene holdes til ære for forfedre. Boken Celebrating Life Customs Around the World–From Baby Showers to Funerals sier at under feiringen av Ch’ing Ming «blir mat, drikke og papirpenger brent for å sørge for at den døde ikke er sulten eller tørst eller mangler penger». Boken sier også at «under spøkelsesmåneden, og spesielt den natten det er fullmåne, [tror deltakerne] at det er tettere forbindelse mellom døde og levende enn noen annen natt. Derfor er det viktig å ta forholdsregler både for å blidgjøre de døde og for å ære forfedrene».

  •  Chuseok. Denne festen omfatter ifølge The Korean Tradition of Religion, Society, and Ethics «ofring av mat og vin til de dødes sjeler». Ofringene gjenspeiler «tro på at sjelen fortsetter å eksistere etter at kroppen er død».

   Feiringer som er knyttet til det okkulte. Bibelen sier: «Det skal ikke finnes noen hos deg som ... driver med spådomskunst, noen som praktiserer magi, noen som ser etter varsler, en trollmann, noen som kaster en forbannelse over andre, noen som rådspør et åndemedium eller en spåmann, eller noen som henvender seg til de døde. For den som gjør slike ting, er avskyelig for Jehova.» (5. Mosebok 18:10–12) For å holde seg unna alle former for okkultisme – deriblant astrologi (en form for spådomskunst) – er ikke Jehovas vitner med på halloween eller noen av disse feiringene:

  •  Singalesisk og tamilsk nyttår. «De tradisjonelle ritualene som er forbundet med disse feiringene, ... innebærer at man gjør bestemte ting på tidspunkter som astrologene har sagt er lykkebringende.» – Encyclopedia of Sri Lanka.

  •  Songkran. Navnet på denne asiatiske feiringen «kommer fra sanskritordet ..., som betyr ‘bevegelse’ eller ‘forandring’, og [feiringen] markerer at solen har beveget seg inn i stjernebildet Væren». – Food, Feasts, and Faith–An Encyclopedia of Food Culture in World Religions.

   Feiringer i tilknytning til tilbedelsen under Moseloven, som endte med Jesu offer. Bibelen sier: «Kristus er Lovens ende.» (Romerne 10:4) De kristne har fortsatt nytte av prinsippene i Moseloven, som ble gitt til israelittene i bibelsk tid. Men de er ikke med på å feire høytidene i Moseloven. Det gjelder også de høytidene som peker fram mot Messias, for de kristne tror at han allerede har kommet. «Disse tingene er en skygge av det som skulle komme, men virkeligheten er knyttet til Kristus», sier Bibelen. (Kolosserne 2:17) I lys av dette og siden ubibelske skikker er blitt en del av noen av høytidene, er feiringene nedenfor blant dem som Jehovas vitner ikke er med på:

  •  Hanukka. Denne høytiden blir feiret til minne om gjeninnvielsen av det jødiske templet i Jerusalem. Men Bibelen sier at Jesus ble øversteprest for det «større og mer fullkomne telt [tempel], som ikke er laget med menneskehender, det vil si som ikke er jordisk». (Hebreerne 9:11) For de kristne erstattet dette åndelige templet det bokstavelige templet i Jerusalem.

  •  Rosh hasana. Dette er den første dagen i det jødiske året. I gammel tid var spesielle ofringer til Gud en del av denne feiringen. (4. Mosebok 29:1–6) Men Jesus Kristus, som var den lovte Messias, fikk «slaktoffer og offergave til å opphøre», og han gjorde dermed disse ofrene ugyldige i Guds øyne. – Daniel 9:26, 27.

•   Fremmer feiringen interreligiøst samarbeid?

   Bibelsk prinsipp: «Hva har en troende til felles med en ikke-troende? Og hvilket samsvar er det mellom Guds tempel og avguder?» – 2. Korinter 6:15–17.

   Jehovas vitner går inn for å leve fredelig sammen med sine medmennesker, og de respekterer den enkeltes rett til å velge hva han eller hun skal tro, men de tar avstand fra feiringer som på disse måtene fremmer interreligiøst samarbeid:

   Feiringer til minne om en religiøs skikkelse eller begivenheter som oppmuntrer til forent tilbedelse på tvers av religioner. Da Gud førte sitt folk i gammel tid inn i et nytt land, der innbyggerne hadde andre religioner, sa han til dem: «Du skal ikke inngå en pakt med dem eller gudene deres ... For du kunne komme til å tjene gudene deres, og det ville bli en felle for deg.» (2. Mosebok 23:32, 33) Derfor er ikke Jehovas vitner med på feiringer som disse:

  •  Loy Kragtong. I løpet av denne thailandske feiringen «lager folk skåler av blader som de fyller med lys eller røkelse og så setter ut på vannet. Det sies at disse små flåtene tar ulykke med seg bort. Feiringen er egentlig til minne om et hellig fotavtrykk etter Buddha». – Encyclopedia of Buddhism.

  •  National Day of Repentance. Ifølge en myndighetsperson som uttalte seg i The National, en avis i Papua Ny-Guinea, er de som deltar i denne feiringen, «enige i grunnprinsippene i den kristne lære». Han sier at denne dagen «bidrar til å fremme kristne prinsipper i landet».

  •  Vesak. «Dette er den helligste buddhistiske festdagen og er til minne om Buddhas fødsel, oppvåkning og død, det at han oppnådde nirvana.» – Holidays, Festivals, and Celebrations of the World Dictionary.

   Feiringer som er basert på religiøse tradisjoner som ikke har noen støtte i Bibelen. Jesus sa til noen religiøse ledere: «Dere [har] satt Guds ord til side på grunn av deres tradisjon.» Han sa også at tilbedelsen deres var forgjeves fordi ‘de læresetningene de holdt fram, var menneskebud’. (Matteus 15:6, 9) Fordi Jehovas vitner tar disse ordene alvorlig, er det mange religiøse feiringer de ikke er med på.

  •  Epifania-festen (helligtrekongersdag, Kristi åpenbaringsdag, Timkat). Denne høytidsdagen er til minne om de astrologene som besøkte Jesus, eller til minne om Jesu dåp. Høytidsdagen «kristnet visse hedenske vårfester, som var til ære for gudene for rennende vann, elver og strømmer». (The Christmas Encyclopedia) Timkat, en lignende fest, «har dype røtter i tradisjonen». – Encyclopedia of Society and Culture in the Ancient World.

  •  Jomfru Marias opptagelse til himmelen. Dette er en fest som bygger på troen på at Jesu mor steg opp til himmelen med sin bokstavelige kropp. Men Religion and Society–Encyclopedia of Fundamentalism sier: «Troen på dette var ukjent i den første kirke, og det finnes ingen henvisning til den i Skriften.»

  •  Festen for Jomfru Marias ubesmittede unnfangelse. «Læren om [Marias] ubesmittede unnfangelse er ikke klart uttrykt i Bibelen ... [men] er en konklusjon som Kirken har trukket.» – New Catholic Encyclopedia.

  •  Fasten. Ifølge New Catholic Encyclopedia er denne perioden med anger og faste en tradisjon som ble etablert først «på 300-tallet», altså mer enn 200 år etter at Bibelen ble fullført. Når det gjelder den første dagen i fasten, som kalles askeonsdag, sier det samme oppslagsverket: «Den praksisen at de troende får aske på askeonsdag, har vært vanlig siden kirkemøtet i Benevento i 1091.»

  •  Meskel. Denne etiopiske feiringen markerer «funnet av det sanne kors (det korset som Kristus ble korsfestet på)». Under feiringen blir det «tent bål som folk danser rundt», sier Encyclopedia of Society and Culture in the Medieval World. Men Jehovas vitner bruker ikke kors i sin tilbedelse.

•   Opphøyer feiringen et menneske, en organisasjon eller et nasjonalsymbol?

   Bibelsk prinsipp: «Dette er hva Jehova sier: ‘Forbannet er den mannen som setter sin lit til mennesker, som stoler på menneskelig styrke, og som i sitt hjerte vender seg bort fra Jehova.’» – Jeremia 17:5.

   Selv om Jehovas vitner viser at de bryr seg om sine medmennesker og til og med ber for dem, er de ikke med på slike arrangementer eller feiringer som disse:

   Feiringer som opphøyer en hersker eller en annen framstående person. Bibelen sier: «Slutt for deres egen skyld å stole på mennesker, som bare lever så lenge de puster. Hva er de å regne for?» (Jesaja 2:22) Derfor vil Jehovas vitner for eksempel ikke feire fødselsdagen til en statsleder.

   Feiringer av flagget. Jehovas vitner er ikke med på feiringer av flagg, for eksempel det amerikanske flaggets dag. Hvorfor ikke? Fordi Bibelen sier: «Vær på vakt mot avguder.» (1. Johannes 5:21) I dag er det kanskje ikke så mange som ser på flagget som en avgud – som en gjenstand som blir tilbedt – men historikeren Carlton J.H. Hayes skrev: «Flagget er nasjonalismens største trossymbol og sentrale gjenstand for tilbedelse.»

   Feiringer eller høytider som opphøyer en helgen. Hva skjedde da en gudfryktig mann bøyde seg for apostelen Peter? Bibelen sier: «Peter tok tak i ham og sa: ‘Reis deg. Jeg er også bare et menneske.’» (Apostlenes gjerninger 10:25, 26) Siden verken Peter eller noen av de andre apostlene ville ta imot spesiell ære, deltar ikke Jehovas vitner i markeringer til ære for dem som blir regnet som helgener. Det gjelder for eksempel slike feiringer som disse:

  •  Allehelgensdag. «En fest til ære for alle helgenene ... Opprinnelsen til denne festen er ukjent.» – New Catholic Encyclopedia.

  •  Jomfru Maria av Guadalupes festdag. Denne feiringen er til ære for «Mexicos skytshelgen», som noen tror er Maria, Jesu mor. Det blir sagt at hun ved et mirakel viste seg for en jordbruksarbeider i 1531. – The Greenwood Encyclopedia of Latino Literature.

  •  Navnedag. «En navnedag er festdagen for den helgenen som et barn har fått sitt navn etter ved dåp eller ved konfirmasjon», sier boken Celebrating Life Customs Around the World–From Baby Showers to Funerals. Den sier også at det er «et sterkt religiøst element knyttet til denne dagen».

   Feiringer av politiske og sosiale merkedager. Bibelen sier: «Det er bedre å søke tilflukt hos Jehova enn å stole på mennesker.» (Salme 118:8, 9) Jehovas vitner ønsker ikke å gi inntrykk av at de har mer tillit til at mennesker skal løse verdens problemer, enn til at Gud skal løse dem. Derfor deltar de ikke i feiringen av Verdens ungdomsdag eller kvinnedagen, feiringer som støtter politiske eller sosiale kampanjer. Av samme grunn er ikke Jehovas vitner med på feiringen av Emancipation Day eller lignende frigjøringsdager og merkedager. De stoler i stedet på at Guds rike skal løse problemene knyttet til rasisme og ulikheter. – Romerne 2:11; 8:21.

•   Framhever feiringen eller høytiden én bestemt nasjon eller etnisk gruppe?

   Bibelsk prinsipp: «Gud [gjør] ikke ... forskjell på folk, men han tar imot alle som har dyp respekt for ham og gjør det som er rett, uansett hvilken nasjon de tilhører.» – Apostlenes gjerninger 10:34, 35.

   Selv om mange Jehovas vitner er glad i hjemlandet sitt, tar de avstand fra feiringer som opphøyer land eller etniske grupper på de måtene som blir beskrevet nedenfor:

   Arrangementer som gir ære til militæret. I stedet for å fremme krig sa Jesus til disiplene: «Elsk deres fiender og be for dem som forfølger dere.» (Matteus 5:44) Derfor er ikke Jehovas vitner med på markeringer som hedrer soldater, for eksempel disse:

  •  ANZAC-dagen. «ANZAC står for Australian and New Zealand Army Corps [Australias og New Zealands militære styrker]», og «ANZAC-dagen har gradvis utviklet seg til å bli en minnedag for soldater som har falt i krig». – Historical Dictionary of Australia.

  •  Veterandagen (Våpenstillstandsdagen, Veterans Day og Remembrance Day). Denne dagen hedrer man «krigsveteraner og dem som har falt i landets kriger». – Encyclopædia Britannica.

   Feiringer av et lands historie eller uavhengighet eller av nasjonaldager. Jesus sa om sine disipler: «De er ikke en del av verden, akkurat som jeg ikke er en del av verden.» (Johannes 17:16) Jehovas vitner liker å lære om et lands historie, men de er ikke med på slike feiringer som disse:

  •  Australia Day. Ifølge Worldmark Encyclopedia of Cultures and Daily Life er denne feiringen til minne om «den dagen i 1788 da engelske soldater heiste flagget og erklærte Australia for å være en ny koloni».

  •  Guy Fawkes’ Day. Dette er «en nasjonal festdag til minne om det mislykkede forsøket til Guy Fawkes og andre katolske sympatisører på å sprenge både kong Jakob 1 og [Englands] parlament i luften i 1605». – A Dictionary of English Folklore.

  •  Uavhengighetsdager. I mange land er uavhengighetsdagen «en offentlig høytidsdag da man feirer årsdagen i forbindelse med at et land fikk sin uavhengighet». – Merriam-Webster’s Unabridged Dictionary.

•   Er feiringen eller høytiden preget av ubehersket eller uanstendig oppførsel?

   Bibelsk prinsipp: «Det er nok at dere i den tiden som er gått, har gjort nasjonenes vilje, da dere levde et liv preget av skamløs oppførsel, ukontrollerte lyster, overdreven drikking, vill festing, fyll og avskyelig avgudsdyrkelse.» – 1. Peter 4:3.

   I tråd med dette prinsippet styrer Jehovas vitner unna feiringer som er preget av overdreven drikking og vill festing. Jehovas vitner synes det er hyggelig å være sammen med venner, og de kan velge å drikke alkohol i moderate mengder. Noen velger å la være å drikke alkohol. De gjør sitt beste for å følge denne bibelske oppfordringen: «Enten dere spiser eller drikker eller gjør noe annet, så gjør alt til Guds ære.» – 1. Korinter 10:31.

   Derfor er ikke Jehovas vitner med på karneval eller lignende feiringer der upassende oppførsel, som blir fordømt i Bibelen, er vanlig. Blant disse er den jødiske høytiden purim. Selv om purim lenge har vært feiret til minne om den jødiske utfrielsen på 400-tallet fvt., kan den nå «mer eller mindre beskrives som det jødiske svaret på Mardi Gras [et karneval i New Orleans]», sier boken Essential Judaism. Mange deltakere «kler seg ut (ofte som det motsatte kjønn), oppfører seg løssluppent, drikker for mye og lager mye støy».

 Ja. Bibelen lærer folk å elske og ha respekt for alle i familien, uansett hvilken tro de har. (1. Peter 3:1, 2, 7) Når et Jehovas vitne slutter å delta i visse feiringer, kan det naturligvis hende at noen av slektningene blir opprørt eller såret eller til og med føler seg forrådt. Derfor tar mange Jehovas vitner initiativet til å forsikre slektningene sine om at de er glad i dem, til taktfullt å forklare grunnene til det valget de har tatt, og til å besøke dem ved andre anledninger.

 Nei. De mener at hver enkelt må ta sine egne valg. (Josva 24:15) Jehovas vitner ‘viser alle slags mennesker ære’, uansett hvilken religion de har. – 1. Peter 2:17.