«Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle klare å gjøre så mye i tjenesten for Jehova.» Dette sier Gwen, som er fra England, og som har flyttet til Albania for å tjene på et sted med større behov. a

 Gwen er ett av mange Jehovas vitner som har flyttet til Albania for å være med på å samle inn «alle nasjonenes dyrebare skatter». (Haggai 2:7) Hva er det som har motivert disse forkynnerne? Hvilke forandringer måtte de gjøre for å kunne flytte? Og hvilke gleder har hjulpet dem til å takle utfordringene?

 Alle de forkynnerne som har kommet til Albania for å hjelpe til, er motivert av det samme: De elsker Jehova og ønsker å hjelpe andre til å bli kjent med ham.

 Før de flyttet, gikk de inn for å utvide tjenesten, og det hjalp dem til å takle utfordringene ved å tjene utenlands. Gwen sier: «Først begynte jeg i en albansk gruppe i hjembyen min. Så dro jeg til Albania på et stevne. Senere dro jeg tilbake dit og ble der en stund for å lære språket bedre.»

 En søster som heter Manuela, flyttet til en annen landsdel i hjemlandet sitt, Italia, for å hjelpe til i en liten menighet da hun var 23 år. Hun sier: «Jeg gikk i den menigheten i fire år. Så fikk jeg vite at det var mye å gjøre i Albania, og jeg ordnet det sånn at jeg kunne være pioner der i noen måneder.»

 Federica var bare sju år gammel da hun hørte en rapport fra Albania på et stevne. Hun forteller: «Han som kom med rapporten, sa at forkynnerne i Albania startet mange bibelstudier, og at det kom interesserte på møtene. Jeg sa flere ganger til foreldrene mine at jeg hadde lyst til å dra til Albania. De ble overrasket over det, men pappa sa: ‘Be til Jehova om det, og hvis det er hans vilje, så vil han høre på deg.’ Bare noen måneder senere ble hele familien invitert til å tjene i Albania!» Det har nå gått mange år, og Federica er gift med Orges. De er i heltidstjenesten sammen i Albania.

 Etter at Gianpiero var blitt pensjonist, flyttet han og hans kone, Gloria, til Albania. Han forteller: «Vi bodde i Italia da guttene våre vokste opp. Tre av dem flyttet utenlands for å tjene på et sted med behov. En vakttårnartikkel som het ‘Kan du komme over til Makedonia?’, gikk rett til hjertet på oss. Vi satte oss ned for å finne ut hvordan vi kunne leve av pensjonen min hvis vi tjente i Albania.»

 De som flytter til et sted med større behov, må planlegge nøye og gjøre forandringer for å kunne flytte. (Lukas 14:28) De må blant annet finne ut hvordan de skal forsørge seg selv. Mens Gwen, som er nevnt tidligere, fortsatt bodde i England, flyttet hun til søsteren sin for å spare penger. Sophia og Christopher, som også er fra England, sier: «Vi solgte bilen vår og noen av møblene. Vi håpet at vi kunne bli i Albania i minst ett år.» De er glade for at de fikk vært der mye lenger.

 Noen forkynnere er i Albania i noen måneder, drar tilbake til hjemlandet sitt for å jobbe og legge seg opp litt penger og reiser så tilbake til Albania igjen. Eliseo og Miriam gjorde dette. Eliseo forteller: «Miriam kommer fra et turiststed i Italia, og der er det veldig lett å finne sesongarbeid. Vi pleide å dra dit og jobbe i tre måneder om sommeren og så leve av sparepengene våre i Albania resten av året. Vi gjorde dette i fem år.»

 De som har flyttet til et sted med større behov, må tilpasse seg nye forhold. Men de lokale brødrene og søstrene hjelper dem ved sitt eksempel og ved å komme med gode råd. Sophia, som er nevnt tidligere, sier: «Om vinteren er husene i Albania mye kaldere enn det jeg var vant til der jeg kommer fra. Jeg lærte å kle meg annerledes ved å se hvordan de lokale søstrene var kledd.» Grzegorz og hans kone, Sona, kom fra Polen for å hjelpe til i den pene, gamle byen Prizren i Kosovo. b Grzegorz sier: «Brødrene og søstrene her er så ydmyke, vennlige og tålmodige. De hjelper oss med å lære språket og med mye annet. De har for eksempel fortalt oss hvilke butikker som har rimelige priser, og hvordan vi kan kjøpe matvarer på det lokale markedet.»

 De som flytter utenlands, har glede av å bli gode venner med lokale forkynnere og bli kjent med bakgrunnen deres. Sona forteller: «Jeg har sett hvor stor kraft Jehovas kjærlighet har. Når jeg får vite om hvilke forandringer mange gjorde da de lærte om Jehova, er det noe som styrker troen min. De forandret fullstendig trosoppfatningene sine og sin måte å leve på. Vi føler at det er behov for oss i menigheten, og vi ser hvordan vi kan være til hjelp. Vi samarbeider med brødre og søstre som har blitt vennene våre.» (Markus 10:29, 30) Gloria sier: «Jeg kjenner mange søstre som har utholdt voldelig motstand fra folk som er veldig imot Jehovas vitner. Jeg blir varm om hjertet når jeg ser hvor glad de er i Jehova.»

 De som flytter til et sted med større behov, får også mulighet til å lære seg viktige ting som de kanskje ikke ville ha lært hjemme. De erfarer for eksempel at det å gå ut av komfortsonen for å gjøre mer for Jehova gir glede. Stefano sier: «Der jeg kommer fra, forkynte jeg stort sett på calling og brukte korte presentasjoner. Men albanere elsker å ha lange samtaler, spesielt over en kopp kaffe. Siden jeg er veldig sjenert, syntes jeg til å begynne med at dette var vanskelig, og jeg visste ikke hva jeg skulle si. Men etter hvert lærte jeg meg å interessere meg mer for folk, og nå liker jeg å prate med dem. Nå synes jeg at tjenesten er mye mer spennende.»

 Leah og mannen hennes, William, flyttet til Albania fra USA. Hun sier: «Det at vi tjener her, har gjort at vi har fått et mer åpent sinn og et større perspektiv på tingene. Vi har lært så mye om gjestfrihet, respekt og vennskap. Vi har lært oss nye måter å forkynne på, resonnere ut fra Bibelen på og uttrykke oss på.» William forteller: «De fleste som besøker Albania, forelsker seg i de fantastiske strendene. Personlig liker jeg å gå turer i de ville albanske alpene. Men det er menneskene som får meg til å stortrives her! I mange av landsbyene i distriktet vårt har det bare vært forkynt i korte perioder under spesielle kampanjer. Når vi forkynner der, hender det at vi bruker en hel dag bare på å snakke med et par familier.»

 Den største gleden som disse som har flyttet til et sted med større behov, opplever, er å se at folk reagerer positivt på det gode budskap. (1. Tessaloniker 2:19, 20) Laura, som flyttet til Albania som ung, ugift søster, nevner et eksempel: «Jeg var en tid i Fier. På bare to og et halvt år ble 120 nye kvalifisert til å forkynne for andre! Jeg studerte med 16 av dem!» En annen søster, Sandra, forteller: «Jeg forkynte for en kvinne som jobbet på markedet. Hun ble en søster og flyttet tilbake til den landsbyen hun kom fra. Sist jeg hørte fra henne, hadde hun startet sitt 15. bibelstudium!»

 Noen av dem som flyttet til Albania for flere år siden, er fortsatt der og liker tjenesten sin veldig godt. Noen av dem opplever den spesielle gleden å se at arbeidet deres har båret frukt lenge etter at de hadde sådd de første såkornene. (Forkynneren 11:6) Christopher, som er nevnt tidligere, sier: «Jeg støtte på en mann som jeg begynte å studere Bibelen med kort tid etter at jeg hadde flyttet til Albania. Jeg ble helt rørt da han gjenfortalte i detalj de bibelske samtalene vi hadde hatt for så lenge siden. Nå er både han og kona hans døpte tjenere for Jehova.» Federica, som også er nevnt tidligere, sier: «I en menighet jeg var i, kom en søster bort til meg og spurte om jeg husket henne. Hun fortalte at jeg hadde forkynt for henne ni år tidligere. En tid etter at jeg hadde flyttet til en annen by, hadde hun begynt å studere Bibelen og gjort framskritt mot dåpen. Før tenkte jeg at de første årene våre i Albania ikke hadde gitt noen resultater, men jeg tok feil!»

 Brødre og søstre som har flyttet til Albania eller Kosovo, er takknemlige for å se hvordan Jehova har velsignet innsatsen deres og gitt dem et rikt liv. Etter mange år i Albania oppsummerer Eliseo det han har opplevd, ved å si: «Vi mennesker har lett for å tro at vi kan oppnå trygghet ved å satse på det som denne verden ser på som trygghet. Men det er en illusjon. Jehovas prinsipper, derimot, gir oss trygghet og en mening med livet. Det at jeg tjener på et sted med større behov, hjelper meg til å huske det. Jeg føler meg nyttig og verdsatt. Jeg har ekte venner rundt meg som jobber mot de samme målene.» Sandra er enig. Hun sier: «Da jeg flyttet til et sted med større behov, følte jeg at Jehova hadde gitt meg mulighet til å få oppfylt et ønske jeg hadde hatt lenge: å bli misjonær. Jeg har aldri angret på at jeg flyttet til Albania. Jeg har aldri vært lykkeligere.»