De har møtt villig fram – i Bulgaria
Jehovas vitner i Bulgaria er ivrige etter å lære andre sannheten om Gud og hans Ord, Bibelen. Siden 2000 har flere hundre vitner fra andre land flyttet til Bulgaria for å hjelpe dem. Hvilke utfordringer er det ved å flytte til et fremmed land for å forkynne der? Hvorfor er det verdt anstrengelsene? Her er noen tanker fra noen av dem som har flyttet til Bulgaria.
Målet settes
«Vi hadde alltid hatt som mål å tjene i et land med større behov», sier Darren, som bodde i England. «Etter at Dawn og jeg giftet oss, flyttet vi til London for å forkynne på russisk. Et par ganger la vi konkrete planer om å flytte til et annet land, men av forskjellige grunner ble det umulig for oss å dra. Vi hadde nesten gitt opp tanken, men så var det en venn av oss som hjalp oss til å se at situasjonen vår hadde forandret seg, og at det var mulig for oss å nå målet vårt.» Darren og Dawn begynte å se etter et land hvor det var større behov for forkynnere, og som det var realistisk for dem å flytte til. I 2011 flyttet de til Bulgaria.
Noen som til å begynne med ikke hadde som mål å tjene i et annet land, ble oppmuntret av eksemplet til noen som hadde flyttet til andre deler av verden, og som utstrålte glede. «Jeg traff ivrige brødre og søstre som var veldig glade for å tjene i Sør-Amerika og i Afrika», sier Giada, som bodde i Italia sammen med mannen sin, Luca. «Det gjorde sterkt inntrykk på meg å se den gleden de følte og å høre de opplevelsene de fortalte. Det hjalp meg til å forandre de åndelige målene mine.»
Tomasz og Veronika flyttet fra Tsjekkia til Bulgaria i 2015 sammen med de to barna sine, Klara og Mathias. Hva var det som motiverte dem til å flytte? Tomasz sier: «Vi tenkte nøye over eksemplet til andre som hadde flyttet utenlands, deriblant slektninger, og tenkte over noe av det de opplevde. Det gjorde inntrykk på oss å se hvor glade de var, og vi snakket om det hjemme.» Denne lykkelige familien forkynner nå i sitt nye distrikt, som er byen Montana i Bulgaria.
Linda, som er fra Sverige, er også en som har flyttet til Bulgaria. Hun sier: «For mange år siden var jeg på besøk i Ecuador og traff noen som hadde flyttet dit for å forkynne. Det fikk meg til å tenke at kanskje jeg også en dag kunne tjene på et sted med større behov.» Petteri og Nadja, et ektepar fra Finland, tenkte også over andres eksempel. De sier: «I den menigheten vi kommer fra, var det noen erfarne brødre og søstre som tidligere hadde flyttet til andre steder for å forkynne. De snakket alltid begeistret om de årene de hadde brukt i den formen for tjeneste. De sa at det var de beste årene i deres liv.»
God planlegging
Det er viktig at de som har lyst til å tjene utenlands, planlegger godt. (Lukas 14:28–30) Nele, som er fra Belgia, sier: «Da jeg begynte å tenke mer alvorlig på å tjene i et annet land, ba jeg til Jehova og begynte å se etter relevante artikler i publikasjonene våre. Jeg studerte dem og prøvde å finne ut hvilke ting jeg trengte å jobbe med.»
Kristian og Irmina, som er fra Polen, har bodd i Bulgaria i mer enn ni år. De synes de har stor nytte av at de gikk i en bulgarsk gruppe i Polen før de flyttet. Gruppen oppmuntret dem og hjalp dem med å lære språket. De sier: «Vi skjønte hvor fantastisk det er å stille seg til disposisjon og se hvordan Jehova gir en det en trenger. Når en villig sier til Jehova: ‘Her er jeg! Send meg!’, kan en gjøre ting en aldri trodde var mulig.» – Jesaja 6:8.
Et annet ektepar som har flyttet, er Reto og Cornelia fra Sveits. For å forberede seg og for å spare penger bestemte de seg for å leve et enklere liv. De sier også om noe annet de gjorde: «Et år før vi flyttet, dro vi til Bulgaria og var der en uke for å få et klarere bilde av hvordan landet var. Vi snakket med noen erfarne misjonærer der, som ga oss noen praktiske råd.» Reto og Cornelia fulgte disse rådene og har nå vært i Bulgaria i over 20 år.
Utfordringer
De som flytter til et annet land, må tilpasse seg nye og kanskje utfordrende situasjoner. (Apostlenes gjerninger 16:9, 10; 1. Korinter 9:19–23) Noe som er vanskelig for mange, er å lære et nytt språk. «Vi har alltid vært glad i å kommentere med egne ord på møtene våre», sier Luca, som er nevnt tidligere. «Men til å begynne med syntes min kone og jeg at selv det å forberede én helt enkel kommentar på bulgarsk var vanskelig! Det var som å være barn igjen. Barna i menigheten hadde faktisk mye bedre kommentarer enn det vi hadde.»
Ravil fra Tyskland sier: «Det var slitsomt å lære et nytt språk. Men jeg sa ofte til meg selv: ‘Ikke ta deg selv for høytidelig. Le litt av deg selv når du gjør feil.’ Jeg ser ikke på utfordringene som et problem, men som en del av min hellige tjeneste for Jehova.»
Linda, som er nevnt tidligere, sier: «Jeg har ikke lett for å lære språk. Bulgarsk er et vanskelig språk å lære, og jeg har mange ganger hatt lyst til å gi opp. Man føler seg ensom når man ikke kan snakke med folk og ikke forstår hva de sier. For å holde meg åndelig sterk studerte jeg alt på svensk. Til slutt, med god hjelp fra mine kjære brødre og søstre, klarte jeg å lære språket.»
Hjemlengsel kan være en annen utfordring. De som flytter, reiser jo fra venner og slektninger som de er glad i. «Til å begynne med var jeg ensom», sier Eva, som flyttet til Bulgaria sammen med mannen sin, Yannis. «For å takle denne utfordringen snakker vi regelmessig med venner og familie der hjemme, og vi har gått inn for å få nye venner her.»
Det er også andre utfordringer. Robert og Liana, som flyttet fra Sveits, sier: «Språket og kulturen var en stor utfordring for oss, og vi var ikke forberedt på de veldig kalde vintrene her.» Men det at de har fortsatt å være positive og har bevart sin humoristiske sans, har hjulpet dem til å tjene trofast i Bulgaria de siste 14 årene.
Velsignelsene
Lilly kan varmt anbefale å forkynne på et sted med større behov. «Jeg har kunnet bli kjent med Jehova på en måte som jeg kanskje ikke hadde kunnet i hjemlandet mitt», sier hun. «Jeg kan være mer opptatt med å hjelpe andre, og dette hjelper meg til å vokse åndelig sett og gir meg stor glede.» Ravil, mannen hennes, er enig. Han sier: «Dette er det beste livet man kan ha, en unik mulighet til å bli kjent med ivrige brødre og søstre fra forskjellige land som har lang erfaring i forkynnelsesarbeidet. Jeg har lært mye av dem.»
Det at mange har hatt en villig innstilling og stilt seg til rådighet, har ført til at det gode budskap om Riket har blitt «forkynt på hele den bebodde jord». (Matteus 24:14) De som har kommet til Bulgaria for å hjelpe til, har sett hvordan Jehova har gitt dem det deres hjerte ønsker, og latt alle deres planer lykkes. – Salme 20:1–4.