«Hvis du virkelig vil lære om Gud, så hold deg til Jehovas vitner.» Jeg ble veldig overrasket over denne kommentaren. På den tiden hadde jeg studert sammen med Jehovas vitner en liten stund. Men for at du skal forstå hvorfor jeg ble så overrasket, må jeg fortelle deg litt om livet mitt.

 Jeg ble født i Quezaltepeque, en by i El Salvador. Jeg var nummer 6 i rekken av 15 barn. Foreldrene mine prøvde å oppdra meg til å være ærlig og lovlydig. Dessuten kom en som het Leonardo, og to andre Jehovas vitner av og til for å lære oss om Bibelen. Men jeg brydde meg ikke om det jeg lærte, og tok det ene dårlige valget etter det andre. Da jeg var 14, begynte jeg å drikke alkohol og bruke narkotika sammen med skolekameratene mine. Én etter én droppet de ut av skolen for å bli med i en gjeng, og jeg fulgte deres dårlige eksempel. Vi hang på gata hele dagen, og vi truet til oss penger og stjal for å kunne betale for alkoholen og narkotikaen.

 Gjengen ble familien min. Jeg følte at jeg skyldte dem min lojalitet. En gang gikk en i gjengen som var påvirket av narkotika, til angrep på en av naboene mine. Naboen min klarte å få overtaket over kameraten min og ringte politiet. Jeg ble rasende og begynte å slå løs på naboens bil med en tung kølle for å få ham til å slippe taket i kameraten min. Naboen min tryglet meg om å stoppe mens jeg knuste det ene vinduet etter det andre og ramponerte bilen hans, men jeg nektet å høre på ham.

 Da jeg var 18, havnet gjengen min i slåsskamp med politiet. Idet jeg skulle kaste en hjemmelaget bombe, eksploderte den i hånden min – akkurat hvordan det skjedde, vet jeg ikke. Det eneste jeg husker, er at jeg så at hånden min var knust – og så besvimte jeg. Da jeg våknet på sykehuset, oppdaget jeg at jeg hadde mistet den høyre hånden min og hørselen på det høyre øret, og jeg var nesten blind på det høyre øyet.

 Men til tross for skadene dro jeg rett tilbake til gjengen etter at jeg ble utskrevet fra sykehuset. Kort tid senere ble jeg imidlertid arrestert og satt i fengsel. Der ble forholdet til gjengmedlemmene bare enda sterkere. Vi var sammen hele dagen – fra vi spiste frokost og røykte dagens første marihuanajoint til vi la oss om kvelden.

 I fengselet fikk jeg besøk av Leonardo. Mens vi snakket sammen, pekte han på en tatovering på høyrearmen min. «Vet du hva disse tre symbolene betyr?» spurte han. «Selvfølgelig», sa jeg, «sex, rus og rock’n’roll.» Men Leonardo svarte: «Jeg vil heller si at de betyr sykehus, fengsel og død. Du har vært på sykehus, og nå er du i fengsel. Da vet du hva det neste blir.»

 Jeg ble helt satt ut av det Leonardo sa. Han hadde rett. Jeg gravde min egen grav ved å leve slik jeg gjorde. Leonardo spurte om vi skulle studere Bibelen sammen, og det takket jeg ja til. Det jeg lærte ut fra Bibelen, motiverte meg til å gjøre forandringer i livet mitt. Bibelen sier for eksempel at «dårlige venner bryter ned god moral». (1. Korinter 15:33, fotnotene) Så noe av det første jeg måtte gjøre, var å finne nye venner. Derfor droppet jeg gjengmøtene og begynte i stedet å gå på de møtene som Jehovas vitner holdt i fengselet. På disse møtene traff jeg en innsatt som het Andrés. Han var blitt døpt som et av Jehovas vitner mens han satt i fengsel. Han spurte om vi skulle spise frokost sammen. Etter det startet jeg aldri mer dagen med å røyke marihuana. Jeg startet heller dagen med å drøfte et bibelvers sammen med Andrés.

 Gjengmedlemmene la med en gang merke til at jeg forandret meg. En av lederne i gjengen sa derfor at han måtte snakke med meg. Jeg ble redd. Jeg visste ikke hvordan han kom til å reagere når han fikk vite hva jeg hadde tenkt å gjøre, for det er nesten umulig å bryte ut av en gjeng. Han sa: «Vi har lagt merke til at du ikke kommer på møtene våre lenger, men at du i stedet går på møtene til Jehovas vitner. Hva er planen din?» Jeg fortalte at jeg ville fortsette å studere Bibelen og forandre livet mitt. Overraskende nok sa han at gjengen ville respektere valget mitt så lenge jeg beviste at jeg virkelig ville bli et Jehovas vitne. Så sa han: «Hvis du virkelig vil lære om Gud, så hold deg til Jehovas vitner. Vi forventer at du slutter å gjøre gale ting. Jeg ønsker deg lykke til. Du er på rett vei. Vitnene kan virkelig hjelpe deg. De studerte Bibelen med meg i USA, og noen i familien min er Jehovas vitner. Ikke vær redd. Bare fortsett.» Jeg var fortsatt redd, men samtidig var jeg overlykkelig. Inni meg takket jeg Jehova Gud. Jeg følte meg som en fanget fugl som ble sluppet fri, og jeg tenkte på Jesu ord: «Dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.» – Johannes 8:32.

 Noen av de tidligere vennene mine testet meg ved å tilby meg narkotika. Jeg må innrømme at jeg noen ganger ga etter. Men til slutt, etter mange inderlige bønner, klarte jeg å overvinne alkohol- og narkotikamisbruket mitt. – Salme 51:10, 11.

 Da jeg ble løslatt fra fengselet, var det mange som trodde at jeg kom til å vende tilbake til den gamle livsstilen min. Men det gjorde jeg ikke. I stedet dro jeg ofte tilbake til fengselet for å fortelle innsatte om det jeg hadde lært ut fra Bibelen. Til slutt ble de tidligere vennene mine overbevist om at jeg hadde forandret meg. Men det var dessverre ikke tilfellet med de tidligere fiendene mine.

 En gang jeg var ute i forkynnelsen, ble jeg og samarbeidspartneren min plutselig omringet av medlemmer av en tidligere rivaliserende gjeng. De var bevæpnet og ville drepe meg. Samarbeidspartneren min sa høflig, men modig, at jeg ikke var et gjengmedlem lenger. Jeg prøvde å bevare roen. Etter at de hadde slått meg og advart meg mot å gå inn i det området igjen, senket de våpnene og lot oss gå. Bibelen hadde virkelig forandret livet mitt, for tidligere ville jeg ha prøvd å ta hevn. Men nå fulgte jeg det bibelske rådet i 1. Tessaloniker 5:15: «Pass på at ingen gjengjelder ondt med ondt, men jag alltid etter å gjøre det som er godt, både mot hverandre og mot alle andre.»

 Helt siden jeg ble et Jehovas vitne, har jeg gått inn for å være et ærlig menneske. Det har ikke vært lett. Men jeg har klart det takket være Jehova Gud, bibelsk veiledning og støtte fra de nye vennene mine. Jeg vil aldri vende tilbake til det gamle livet mitt. – 2. Peter 2:22.

 Før var jeg en voldelig og sint mann. Jeg er overbevist om at jeg ikke ville ha vært i live hvis jeg hadde fortsatt med den voldelige livsstilen min. Det jeg har lært ut fra Bibelen, har forandret meg. Jeg klarte å overvinne de dårlige vanene mine. Jeg har lært å være fredelig overfor de tidligere fiendene mine. (Lukas 6:27) Og nå har jeg venner som hjelper meg til å utvikle gode egenskaper. (Ordspråkene 13:20) Jeg har et lykkelig og meningsfylt liv, og jeg tjener en Gud som har vært villig til å tilgi alt det gale jeg har gjort. – Jesaja 1:18.

 I 2006 gikk jeg på en spesiell skole for ugifte kristne forkynnere. Noen år senere giftet jeg meg med min kjære kone, og vi har en datter sammen. Nå bruker jeg mye av tiden min på å fortelle andre om de bibelske prinsippene som har hjulpet meg. Jeg tjener også som eldste i den lokale menigheten, og jeg prøver å hjelpe de unge til å unngå å gjøre de samme feilene som jeg gjorde da jeg var på deres alder. I stedet for å grave min egen grav har jeg nå et håp om å få leve evig når Guds løfter for framtiden blir oppfylt.