Jeg ble født inn i en fattig familie i Tirana, hovedstaden i Albania. Faren min var en hederlig mann som jobbet lange dager for å forsørge familien. Men det virket som vi alltid slet med å få endene til å møtes. Som barn var jeg smertelig klar over at vi var fattige. I store deler av barndommen hadde jeg ikke sko og hadde ikke alltid nok mat.

 I veldig ung alder begynte jeg å stjele. Jeg mente at jeg bare hjalp til med å forsørge familien. Etter hvert fikk jeg politiet på nakken. Så i 1988, da jeg var 14 år, sendte faren min meg til en spesialskole for å få skikk på meg. Jeg var der i to år og fikk opplæring som sveiser. Etter de to årene ville jeg skaffe meg en ordentlig jobb, men det var vanskelig. Det var stor arbeidsledighet, for det var politisk uro i landet. Det gjorde meg frustrert, så jeg begynte å henge med de gamle vennene mine og å stjele igjen. Til slutt ble vennene mine og jeg arrestert og dømt til tre års fengsel.

 Etter at jeg ble løslatt, fortsatte jeg med de kriminelle handlingene. Albanias økonomi hadde kollapset, og det var kaotiske tilstander i landet. I denne urolige tiden gjorde jeg store penger på ulovlig virksomhet. Etter et væpnet ran som jeg var med på, og som førte til at to av kompisene mine ble arrestert, rømte jeg fra landet for å slippe en lang fengselsstraff. På det tidspunktet var jeg gift, og jeg og min kone, Julinda, hadde fått en liten gutt.

 Vi endte opp i England. Jeg var veldig innstilt på å begynne et nytt liv sammen med kona mi og sønnen min, men de gamle vanene var veldig inngrodd. Jeg ble snart involvert i kriminalitet igjen – denne gangen i narkotikahandel – og jeg ble vant til å ha mye penger mellom hendene.

 Hva syntes Julinda om at jeg solgte narkotika? Hun kan jo fortelle selv: «Da jeg vokste opp i Albania, drømte jeg om et liv uten fattigdom. Jeg var villig til å prøve hva som helst for å få et bedre liv. Jeg trodde at penger var løsningen, så Artan hadde min fulle støtte når han løy, stjal og solgte narkotika. For min del kunne han gjøre hva som helst for å tjene penger.»

 Men så, i 2002, forandret livet vårt seg igjen. De økonomiske planene og drømmene våre fikk en brå slutt, for jeg ble tatt med et stort parti narkotika og havnet i fengsel igjen.

 Bibelen begynte å påvirke livet mitt før jeg var klar over det selv. Tidligere, i 2000, hadde Julinda truffet Jehovas vitner og begynt å studere Bibelen sammen med dem. Jeg var ikke interessert i å studere Bibelen, for jeg trodde at det var kjedelig, men Julinda elsket det. Hun forteller: «Jeg kommer fra en religiøs familie, og jeg var glad i Bibelen og hadde respekt for den. Jeg hadde alltid hatt lyst til å vite hva den lærer, og jeg syntes det var spennende å studere Bibelen sammen med vitnene. Mye av det Bibelen sier, virket veldig logisk og fornuftig. Det jeg lærte, hjalp meg til å gjøre noen forandringer i livet, men synet på penger var stort sett som før – det vil si, til Artan ble arrestert. Det var en ordentlig vekker. Plutselig skjønte jeg at det Bibelen sier om penger, er riktig. Vi hadde vært på desperat jakt etter penger. Men det gjorde oss ikke lykkelige. Jeg forsto at jeg måtte følge Guds normer helt og fullt.»

 I 2004 ble jeg løslatt, og snart prøvde jeg å komme i gang med narkotikahandelen igjen. Men Julinda hadde begynt å se annerledes på ting, og noe hun sa, fikk meg til å komme til fornuft. Hun sa: «Jeg vil ikke ha pengene dine mer. Jeg vil ha mannen min tilbake, og jeg vil at faren til barna mine skal være her for dem.» Jeg var sjokkert, men hun hadde rett. Jeg hadde vært mange år borte fra familien min. Jeg tenkte også på alt det triste jeg hadde opplevd fordi jeg hadde jaget etter penger på uærlig vis. Så jeg bestemte meg for å legge om livsstilen og bryte kontakten med de gamle vennene mine.

 Det virkelige vendepunktet kom da jeg gikk på et av Jehovas vitners møter sammen med Julinda og de to sønnene våre. De oppriktige, vennlige menneskene jeg traff der, gjorde inntrykk på meg. Etter hvert begynte jeg å studere Bibelen.

 Jeg lærte at Bibelen sier at «kjærligheten til penger er en rot til alle slags skadelige ting», og at denne kjærligheten har ført til at noen «har påført seg selv mange smerter». (1. Timoteus 6:9, 10) Jeg hadde erfart hvor sant dette er! Jeg angret bittert på den måten jeg hadde levd på før, og var veldig lei meg for den smerten som den hadde påført familien min og meg. (Galaterne 6:7) Da jeg lærte om den kjærlighet som Jehova og hans Sønn, Jesus Kristus, har til oss, begynte jeg å forandre personlighet. Jeg begynte å tenke mindre på meg selv og mer på andre, noe som blant annet betydde at jeg brukte mer tid sammen med familien.

 Jeg har hatt mye igjen for å følge det bibelske rådet: «Lev på en måte som er fri for kjærlighet til penger, og vær tilfredse med det dere har.» (Hebreerne 13:5) Nå har jeg fred i sinnet og en ren samvittighet, noe som har gitt meg en glede som jeg aldri har opplevd før. Jeg har fått et sterkere ekteskap, og familien min har blitt mer sammensveiset.

 Før tenkte jeg at vi ville bli lykkelige hvis vi hadde mye penger. Nå ser jeg tydelig at kriminalitet og kjærlighet til penger ga meg mye smerte. Vi er ikke materielt rike, men jeg føler at vi har funnet noe som er mye viktigere i livet – vennskap med Jehova Gud. Å tilbe ham forent som familie gjør oss virkelig lykkelige.