En dag da Eliso, et av Jehovas vitner, ledet et bibelstudium med en interessert kvinne hjemme hos henne, fikk kvinnen uventet besøk. Utenfor døren sto det en prest sammen med sin kone. Eliso visste at dette ekteparet nylig hadde mistet sin eneste sønn i døden.

 Da Eliso ga uttrykk for hvor leit hun syntes det var at presten og kona hans hadde mistet sønnen sin, begynte de å gråte bittert. Så sa presten sint: «Jeg kan ikke forstå hvorfor Gud tillot noe så forferdelig! Hvordan kunne han ta fra meg den eneste sønnen min? Jeg har tjent Gud i 28 år og gjort mye godt, og dette er takken han har gitt meg! Hvorfor tok Gud livet av sønnen min?»

 Eliso forklarte for ekteparet at Gud ikke tok sønnen deres. Hun drøftet også slike emner som gjenløsningen, oppstandelsen og hvorfor Gud tillater at det skjer vonde ting. Både presten og kona hans fortalte Eliso at hun nå hadde gitt dem de svarene de hadde bedt til Gud om å få.

 Uken etter kom presten og kona hans tilbake og ble med på bibelstudiet. Eliso drøftet kapitlet «Et reelt håp for dem vi har mistet» i boken Hva er det Bibelen egentlig lærer? Ekteparet deltok ivrig i drøftelsen.

 Begge to overvar senere Jehovas vitners spesielle stevne i Tbilisi i Georgia, og det gjorde dypt inntrykk på dem å se den enestående kjærligheten og enheten blant dem som var til stede. Dette var egenskaper de lenge hadde prøvd å få kirkemedlemmene sine til å vise, men uten å lykkes.