Artur, en kretstilsynsmann i Armenia, besøkte en menighet av Jehovas vitner. Han ble klar over at de ennå ikke hadde kommet i gang med offentlig forkynnelse ved bruk av traller med bibelsk litteratur. For å oppmuntre til denne formen for forkynnelse stilte Artur og hans kone, Anna, opp en litteraturtralle i en liten by sammen med Jirayr, et annet Jehovas vitne. De valgte en plass hvor det pleier å være mange fotgjengere.

 De som gikk forbi, begynte straks å vise interesse og forsyne seg av litteraturen. Men denne nye måten å forkynne på vakte også snart oppmerksomheten til motstandere. To prester gikk bort til trallen, og uten forvarsel sparket en av dem trallen over ende. Så slo han Artur i ansiktet så brillene hans falt av. Artur, Anna og Jirayr prøvde å roe ned prestene, men uten å lykkes. Prestene trampet på trallen, og litteraturen lå strødd omkring. Etter at de hadde skjelt ut forkynnerne og truet dem, gikk de.

 Artur, Anna og Jirayr dro så til den lokale politistasjonen for å anmelde hendelsen. De forklarte hva som hadde skjedd, og de snakket kort om Bibelen til flere av politibetjentene og andre som jobbet der. De tre forkynnerne ble ført videre til politioverbetjentens kontor. Først ønsket han kun å få vite detaljene rundt det som hadde skjedd. Men da han ble klar over at Artur, som er en kraftig kar, ikke hadde tatt igjen da han ble slått, sluttet han å stille spørsmål om saken og begynte heller å spørre om Jehovas vitners tro. Det førte til en fire timer lang samtale! Overbetjenten ble så imponert over det han hørte, at han utbrøt: «For en flott religion! Jeg skulle gjerne vært medlem selv!»

 Dagen etter fortsatte Artur med offentlig forkynnelse, og en mann som hadde sett det som skjedde dagen før, kom bort til ham. Mannen roste Artur for at han hadde bevart roen og ikke tatt igjen med samme mynt. Han sa at det han hadde sett, gjorde at han mistet all respekt for prestene.

 Senere samme dag tok politioverbetjenten kontakt med Artur og ba ham om å komme tilbake til politistasjonen. Men istedenfor å snakke om det som hadde skjedd, stilte han flere spørsmål om Bibelen. To andre politimenn ble med i samtalen.

 Neste dag besøkte Artur igjen politioverbetjenten, denne gangen for å vise ham noen av videoene våre. Overbetjenten ba også andre politimenn om å komme inn for å se videoene.

 På grunn av prestenes dårlige oppførsel ble det forkynt for mange politifolk for første gang. Dette ga dem et positivt inntrykk av Jehovas vitner.