Det snakkes mer enn 60 forskjellige stammespråk i Canada, og cirka 213 000 kanadiere oppgir et av disse språkene som sitt morsmål.

For å nå hjertet deres har mange Jehovas vitner lært seg et av disse språkene. Ved utgangen av 2015 hadde over 250 personer gjennomgått språkkurs som holdes av Jehovas vitner.

I tillegg har Jehovas vitner oversatt bibelske publikasjoner, deriblant korte videoer, til åtte av Canadas stammespråk: algonkin, blackfoot, plains cree, west swampy cree, inuittisk, mohawk, odawa og nord-ojibwa. a

De som lærer seg et stammespråk, innrømmer at det kan være en utfordring. Carma sier: «Da jeg begynte å hjelpe til med å oversette til blackfoot, var det som å famle i blinde. Jeg kunne ikke språket særlig godt. Jeg kunne verken lese blackfoot eller kjenne igjen noen av lydene.»

«Mange av ordene er lange og vanskelige å uttale», sier Terence, som er en del av det teamet som oversetter til west swampy cree. Daniel, en heltidsforkynner på Manitoulinøya i Ontario, sier: «Vi har få hjelpemidler. Den beste måten å lære odawa på er å få noen eldre som kan språket godt, til å lære deg det.»

Er det verdt slitet? En kvinne som snakker ojibwa, sa at det arbeidet som Jehovas vitner utfører, gjør dem annerledes enn andre religioner. Hun sa også at når man besøker folk og leser skriftsteder på ojibwa, blir det enklere for dem å snakke om Bibelen.

Bert, en oversetter som vokste opp i reservatet for Blood-stammen i Alberta, sier: «Jeg har sett mange blackfoot-indianere trykke en publikasjon til brystet og si: ‘Dette er mitt språk. Den er til meg!’ Ofte får de tårer i øynene når de ser en video på språket sitt.»

En kvinne som snakker cree, satte stor pris på videoen Hvorfor studere Bibelen? Hun sa det var som å høre moren snakke til seg.

Mange Jehovas vitner har gjort seg store anstrengelser for å gjøre stammesamfunnene kjent med Bibelens oppmuntrende budskap. Terence og hans kone, Orlean, husker spesielt én tur. De forteller: «Vi var med i et reisefølge som kjørte cirka tolv timer på isveier for å forkynne i reservatet Little Grand Rapids. Responsen var helt fantastisk!»

Andre har flyttet fra et komfortabelt hjem for å bo nærmere disse samfunnene. Etter at Daniel og hans kone, LeeAnn, hadde vært med på et forkynnelsesprosjekt på Manitoulinøya i tre måneder, bestemte de seg for å flytte dit. Daniel sier: «Det var fint å ha mer tid til å bygge opp gjensidig tillit og følge opp interessen.»

Hvorfor gjør Jehovas vitner seg så store anstrengelser for å nå urbefolkningen? Berts kone, Rose, sier: «Det at jeg selv tilhører et lokalt folk og har erfart fordelene ved å følge bibelske prinsipper, motiverer meg til å hjelpe andre.»

Orlean sier: «Jeg vil at de som snakker cree, skal få mulighet til å bli ledet av Skaperen. Det er virkelig et privilegium å hjelpe dem til å bli kjent med Jehova og takle utfordringer de møter i dag.»

Marc er en del av det teamet som oversetter til blackfoot. Hvorfor hjelper han lokalbefolkningen? Han sier: «Fordi jeg er oppriktig glad i dem.»