De siste årene har et stort antall flyktninger fra Afrika, Midtøsten og det sørlige Asia strømmet til Europa. For å hjelpe dem arbeider statlige instanser og lokale frivillige for å skaffe dem mat, tak over hodet og helsehjelp.

Men flyktningene trenger naturligvis mer enn fysisk hjelp. Mange av dem sliter med traumer, så de trenger også trøst og håp. Jehovas vitner i Mellom-Europa prøver å dekke disse behovene ved å lytte til flyktningene og dele trøstende tanker fra Bibelen med dem.

Siden august 2015 har Jehovas vitner fra over 300 menigheter i Østerrike og Tyskland gjort en spesiell innsats for å trøste flyktningene. De har lagt merke til at flyktningene setter stor pris på å kunne snakke om Bibelens svar på disse spørsmålene:

• Hvorfor er det så mye nød og lidelse?

• Hva skjer når vi dør?

• Hva er det Bibelen lærer?

• Har Gud et navn?

• Hvem er Jehovas vitner?

Mellom august og oktober 2015 bestilte lokale Jehovas vitner over fire tonn bibelske publikasjoner fra det sentraleuropeiske avdelingskontoret som de tilbød flyktningene helt gratis.

Mange av flyktningene snakker bare morsmålet sitt. Derfor bruker Jehovas vitner nettstedet jw.org, som inneholder artikler og videoer på flere hundre språk. «Av og til kommuniserer vi ved hjelp av gester, bilder eller tegninger», sier Matthias og Petra, som hjelper til i Erfurt i Tyskland. De bruker også JW Language, en språkapp som hjelper vitnene til å gjøre flyktningene kjent med Bibelens budskap på morsmålet deres. Andre bruker den flerspråklige appen JW Library for å lese bibelvers og vise videoer.

«Folk flokket seg omkring oss», forteller et ektepar fra Schweinfurt i Tyskland. «I løpet av to og en halv time hadde vi levert 360 bøker, blad og andre publikasjoner til flyktningene. Mange av dem gjorde et lite nikk med hodet for å takke oss.» «Flyktningene er glade for at noen er interessert i dem», sier Wolfgang, som hjelper til i Diez i Tyskland. «Noen ganger spør de etter litteratur på fem–seks språk.»

Mange begynner å lese i en publikasjon med det samme, mens andre kommer tilbake for å takke vitnene. «To ungdommer tok imot noe litteratur», forteller Ilonca, et av Jehovas vitner i Berlin. «En halvtime senere kom de tilbake med litt brød som en gave. De beklaget at de ikke hadde noe annet de kunne gi for å vise sin takknemlighet.»

Sosialarbeidere, myndighetspersoner og naboer setter pris på vitnenes frivillige innsats. «Takk!» utbrøt en sosialarbeider som har ansvaret for cirka 300 flyktninger. «Tusen takk for at dere er så interessert i utlendingenes ve og vel!» En annen sosialarbeider i en flyktningleir sa til vitnene at det var veldig bra at flyktningene fikk noe meningsfylt å lese på sitt eget språk, «siden livet deres for tiden ikke består av noe annet enn tre måltider om dagen».

Marion og mannen hennes, Stefan, som bor i Østerrike, forklarte hensikten med det frivillige arbeidet for to politibetjenter som patruljerte området. Betjentene takket dem og spurte om å få to bøker. Marion sier: «Politiet roser oss stadig vekk for arbeidet vårt.»

En dame i Østerrike som regelmessig gir ting til en flyktningleir, la stadig merke til at vitnene stilte opp for å hjelpe flyktningene uansett vær. En dag sa hun: «Flyktningene trenger så absolutt materiell hjelp. Men det de trenger aller mest, er et håp. Og det er nettopp det dere gir dem.»