I slutten av november 2016 førte kraftig regn i Nord-Italia til oversvømmelser i noen landsbyer like sør for byen Moncalieri. Noen steder sto vannet mer enn en halvmeter over bakken. «Vannet skånte ikke noen eller noe», sto det i en avis. De lokale myndighetene evakuerte straks omkring 1500 innbyggere, og takket være redningsarbeidernes raske reaksjon var det ingen som mistet livet. Men mange familier led materielle tap.

En del lokale Jehovas vitner gikk med en gang sammen i grupper og begynte å hjelpe andre. De hjalp rammede familier med å fjerne gjørme og drivgods fra husene deres og berge møbler og personlige eiendeler. Da et av teamene, som hadde med seg utstyr og varm mat, kom til en veisperring, lot myndighetene dem passere, slik at vitnene kunne komme fram til en familie som trengte hjelp. De ga en hjelpende hånd til sine trosfeller, men også til folk med en annen tro.

I en leiegård, for eksempel, var kjelleren fullstendig oversvømt. Etter at redningsetaten hadde pumpet ut vannet, kom et stort team med Jehovas vitner for å hjelpe en trosfelle som heter Antonio, og familien hans med å fjerne drivgods fra kjelleren. Etterpå hjalp vitnene andre beboere i bygningen. De stilte seg opp og dannet en «bøttekjede», og på bare noen få timer hadde de tømt hele kjelleren. Alle satte stor pris på hjelpen. En av beboerne, Viviana, var så takknemlig at hun fikk tårer i øynene og sa til Antonios kone: «Vær så snill og si takk til brødrene dine fra oss – dere er helt enestående!»

I en av de landsbyene som var hardest rammet av flommen, la flere innbyggere merke til at Jehovas vitner hjalp dem som var berørt av katastrofen. Noen av disse innbyggerne ble motivert av det de så, og de meldte seg frivillig til å være med på hjelpearbeidet og fulgte med glede de instruksene som ble gitt av teamlederen.

En mann fikk store skader på huset sitt på grunn av flommen, og garasjen hans ble oversvømt av gjørme. Han ble helt målløs da åtte Jehovas vitner jobbet uavbrutt i fire timer med å fjerne drivgods fra garasjen. I takknemlighet ga han flere av arbeiderne en klem og la ut en melding på sosiale medier for å takke dem for den «uvurderlige hjelpen».

Et av vitnene forteller: «Vi hjalp flere av naboene våre som ikke er Jehovas vitner, og mange av dem er i 80-årene. Noen av dem hadde tårer i øynene da de ga uttrykk for hvor takknemlige de var for det vi hadde gjort.» En av naboene som er veldig aktiv i den lokale katolske menigheten, sa til vitnene hvor glad han var for hjelpen deres, og la til: «Det var fantastisk å se at selv om vi har forskjellig tro, ga vi hverandre en hjelpende hånd.» En annen mann sa: «Det er synd at dere bare er kjent for å ringe på hos folk på søndag formiddag og ikke for den hjelpen dere gir.»