Den 20. februar 2024 var det femti år siden Jehovas vitner ble juridisk anerkjent i Botswana. Før vi ble juridisk anerkjent i 1974, utholdt brødrene og søstrene i Botswana flere perioder med restriksjoner og forbud.

Det gode budskap nådde Botswana, som da het Bechuanaland, i 1929. Men i 1941 førte politisk uro i forbindelse med andre verdenskrig til at regjeringen la restriksjoner på forkynnelsesarbeidet vårt og den bibelske litteraturen vår. Da restriksjonene til slutt ble opphevet i 1959, fortsatte vitnene med sine åndelige aktiviteter under relativt fredelige forhold.

I 1972 krevde en ny lov at alle organisasjoner i Botswana måtte bli registrert hos myndighetene. Våre brødre adlød loven, men da de forsøkte å bli registrert, ble søknaden avslått og de fikk bare 20 dager på seg til å stanse alle religiøse aktiviteter. Jehovas vitner i Botswana var forbudt! Enhver som deltok i forkynnelsen eller var til stede på menighetsmøter, risikerte fengsel i opptil sju år. Men våre brødre og søstre fortsatte å møtes i all hemmelighet. Noen ganger ble for eksempel møtene holdt på avsidesliggende steder ute i bushen. Bror Tommy Maruping husker godt denne tiden. Han sa: «Til tross for forbudet var vi mer bestemt enn noen gang på at vi skulle fortsette å forkynne og komme sammen på møter. Vi stolte på at Jehova ville være med oss, og det var han alltid.»

Den 20. februar 1974 endret myndighetene avgjørelsen sin og Jehovas vitner fikk lov til å bli offisielt registrert som en religiøs organisasjon. I dag er det nesten 2400 forkynnere i 42 menigheter i Botswana. Møtene blir for tiden holdt på botswansk tegnspråk, engelsk, kalanga (Botswana), setswana og sjona. Bror Hugh Cormican, som begynte som misjonær i Botswana kort tid etter at forbudet ble opphevet, sa: «Våre brødre og søstre har fortsatt å trives åndelig sett helt til i dag. Det at vi har muligheten til fritt å kunne tilbe Jehova på møter og stevner, gjør at vi føler oss som et forent folk.»

Den utholdenheten våre brødre og søstre i Botswana har vist, er ytterligere et bevis for at Jehova alltid vil velsigne de anstrengelsene hans tjenere lojalt gjør seg for å «holde hans bud». – 1. Johannes 5:3.