Det har vært Jehovas vitner i det som nå er De palestinske områdene, siden 1919. Det ble opprettet en menighet i Ramallah i 1920 og en menighet til, i nærheten av Betlehem, i 1942. Etter Palestina-krigen i 1948 ble området delt i to. I den ene delen ble staten Israel opprettet, og den andre delen ble underlagt Jordan. I nesten 20 år kunne ikke Jehovas vitner i Israel og De palestinske områdene kommunisere med hverandre. Etter seksdagerskrigen i 1967 ble kommunikasjonen gjenopprettet, og Jehovas vitner på Vestbredden kunne igjen glede seg over frihet til å komme sammen og til å delta i religiøs virksomhet.

Jehovas vitner i De palestinske områdene har søkt om juridisk anerkjennelse, men myndighetene har avslått søknadene. Jehovas vitner kan komme sammen på religiøse møter, og de kan også fortelle andre om det de tror på, men uten juridisk anerkjennelse blir de nektet flere personlige juridiske rettigheter. Arbeidet med å sørge for at man oppnår grunnleggende rettigheter og en viss juridisk anerkjennelse, fortsetter.