Mike Jalal og Natali Sa’ad er medlemmer av det lille kristne samfunnet av Jehovas vitner i De palestinske områdene. Selv om de er lovformelig gift, får de ikke vigselsattest. Det er ikke så lenge siden de med nød og neppe klarte å få fødselsattesten til den yngste sønnen sin, Andrae. Familien Sa’ad er ikke de eneste. Andre ektepar blant Jehovas vitner opplever det samme. Fordi vitnene tilhører en religion som ikke er juridisk anerkjent i De palestinske områdene, nekter myndighetene dem grunnleggende juridiske rettigheter.

Ekteparet Sa’ad ble viet i Israel av en representant for Jehovas vitner. Men innenriksdepartementet i De palestinske områdene har nektet å registrere vigselen fordi Jehovas vitner ikke er en juridisk anerkjent religion der. Ettersom myndighetene ikke godtar vigselen og derfor anser eventuelle barn i forholdet for å være født utenfor ekteskap, nekter innenriksdepartementet å registrere barna. Ekteparet Sa’ad og andre foreldre blant Jehovas vitner har gang på gang prøvd å få en slutt på denne urettferdigheten.

I 2014 reagerte innenriksdepartementet positivt på anmodninger om å få registrert barna. Ekteparet Sa’ad er glad for at Andrae (født 30. januar 2012) endelig har fått en juridisk identitet. Også foreldrene til Maya Jasmin, Laura og Cristian, som er avbildet ovenfor, er glade for at innenriksdepartementet også har gitt barna deres fødselsattest med status som «kristen».

Nå har barna lovformelige identifikasjonspapirer og har de samme rettigheter som andre borgere. Foreldrene deres kan fritt reise ut av landet med dem, og de kan få dem innskrevet på skolen.

Til tross for denne positive utviklingen nekter myndighetene fortsatt å utstede vigselsattest til ekteparet Sa’ad og sju andre ektepar blant Jehovas vitner. Som følge av det opplever de å bli sosialt diskriminert av folk som med urette betrakter dem som samboere som lever i et umoralsk forhold.

Fordi myndighetene ikke godkjenner ekteskapet, må ektefellene lignes hver for seg og ha hver sin bankkonto. I en medisinsk krisesituasjon har ikke ektefellene rett til å velge medisinsk behandling på vegne av hverandre. Hvis den ene ektefellen dør, kan ikke den gjenlevende ektefellen eller barna arve den avdøde. Familier kan ikke begrave sine kjære i harmoni med sin kristne tro. De må begrave dem på en islamsk gravlund, på et område beregnet på ikke-muslimer.

I september 2010 søkte Jehovas vitner myndighetene i De palestinske områdene om juridisk anerkjennelse. Fordi det ikke skjedde noe på to år, henvendte Jehovas vitner seg til en høyere domstol i Ramallah for å søke om juridisk anerkjennelse. Domstolen avviste søknaden i oktober 2013 av tekniske grunner.

Etter dette har Jehovas vitner tatt ytterligere juridiske skritt, og de har hatt møter med myndighetspersoner i et forsøk på å få løst saken. Men det at myndighetspersonene ikke har fulgt opp, har forhindret videre framgang i saken.

Philip Brumley, juridisk rådgiver for Jehovas vitner, sier: «I nesten 100 år har det vært Jehovas vitner i Ramallah og omegn. De er takknemlige for at myndighetene har gitt dem mulighet til å utøve sin religion på en fredelig måte. Men den religiøse diskrimineringen som hindrer dem i å oppnå juridisk anerkjennelse, bør ikke stå i veien for at deres grunnleggende menneskerettigheter blir respektert.»

Jehovas vitner setter pris på at palestinske myndigheter har tatt positive skritt for å forbedre deres juridiske rettigheter, ved å utstede fødselsattester. Gifte par som for tiden mangler vigselsattest, er optimistiske og håper at myndighetene vil gi dem rett til juridisk status og dermed også juridisk sett anerkjenne Jehovas vitner som trossamfunn.