Søster Cynthia Pablo er en 64 år gammel udøpt forkynner som tilhører Panghulo tegnspråkmenighet på Filippinene. Hun er døvblind og har dårlig råd. Hun bor sammen med slektninger som ikke er Jehovas vitner, i en tett befolket del av byen Valenzuela. Cynthia har altså mange utfordringer, som er blitt enda større nå under pandemien, men brødrene og søstrene i menigheten hennes tar seg godt av henne.

Cynthia er i en alder som gjør at hun regnes for å være mer sårbar for covid-19. Pandemien har ført til vannmangel i det området der hun bor, og derfor har det blitt vanskelig for å henne å få vasket klærne sine. Før denne helsekrisen fikk Cynthia hjelp med klesvasken av søstre i menigheten, men på grunn av myndighetenes restriksjoner har dette blitt umulig.

Bror Walter Ilumin, en eldste i menigheten, har fått spesialtillatelse av de lokale myndighetene til å forlate huset sitt for å ta seg av Cynthia. En slik tillatelse gis bare til dem som utfører høyst nødvendige oppgaver. I tillegg til å vaske klærne hennes sørger Walter for at hun får mat og andre viktige ting. Han er nøye med å følge de lokale retningslinjene og alle direktiver fra myndighetene, blant annet å bruke munnbind og annet beskyttelsesutstyr og å vaske hendene ofte.

Cynthia spiller inn korte videoer der hun gir uttrykk for sin takknemlighet mot brødrene og søstrene. Bror Ilumin spiller så videoene for menigheten.

Bror Ilumin drar også hjem til Cynthia for å tolke menighetens videomøter for henne ved å bruke taktilt tegnspråk. Takket være det kan hun kommentere regelmessig på vakttårnstudiet. Det at hun deltar i møtene i denne utfordrende tiden, oppmuntrer andre som er med på møtene via videooverføring.

Vi er sikre på at Jehova gleder seg over å se at hans folk gir hverandre trøst og praktisk hjelp ‘etter hvert som vi ser at dagen nærmer seg’. – Hebreerne 10:24, 25.