Den religionsfriheten Jehovas vitner i Georgia har i dag, står i skarp kontrast til hvordan situasjonen var for noen år siden. Nå er Jehovas vitner juridisk registrert, og myndighetene lar dem fritt utøve sin religion. I årene 1999–2003 var situasjonen en helt annen. Da tillot myndighetene religiøse ekstremister å angripe vitnene brutalt, og de unnlot å reise tiltale mot gjerningsmennene.

Forfølgelsen i denne mørke perioden fikk vitnene til å klage flere saker inn for Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD). En av disse sakene, Case of Tsartsidze and Others v. Georgia, gjaldt tre hendelser i Georgia i 2000 og 2001. De dreide seg om voldelige pøbelangrep, inngripen i religiøse møter, ødeleggelse av eiendom og fysiske og verbale overgrep fra politiets side.

Den 17. januar 2017 offentliggjorde EMD sin avgjørelse i Tsartsidze-saken og konkluderte at Jehovas vitners rettigheter var blitt krenket. EMD slo fast at georgisk politi enten var direkte involvert i hendelsene eller hadde unnlatt å gripe inn og beskytte ofrene. Retten fant også at georgiske domstoler og dommere ved sin fordomsfulle og overfladiske gransking av fakta hadde unnlatt å forhindre angrepene på Jehovas vitner.

Dette var den tredje dommen EMD avsa mot Georgia i forbindelse med det retten omtalte som «landsomfattende religiøs vold mot Jehovas vitner», som fant sted mellom 1999 og 2003. I alle de tre avgjørelsene fant EMD at Georgia hadde brutt Den europeiske menneskerettskonvensjon ved å krenke Jehovas vitners religionsfrihet og diskriminere dem.

Retten beskrev situasjonen i Georgia på den tiden slik: «Georgiske myndigheter skapte gjennom oppførselen til sine representanter – som deltok direkte i angrepene på Jehovas vitner eller deltok indirekte ved sin passive holdning til privatpersoners ulovlige handlinger – et klima av straffrihet, noe som i siste instans oppmuntret til ytterligere angrep mot Jehovas vitner i hele landet.»

I de tre angrepene EMD gransket i Tsartsidze-saken, led ofrene urett som følge av politiets handlinger eller medvirkning til handlinger.

• Den 2. september 2000 pågrep politiet i byen Kutaisi et Jehovas vitne, Dzamukov, og førte ham til politistasjonen. De beslagla den religiøse litteraturen han hadde med seg, gjorde narr av ham og slo ham. Dagen etter truet en politibetjent et annet Jehovas vitne, Gabunia, og slo ham i magen og rev i stykker den religiøse litteraturen hans.

• Den 26. oktober 2000 avbrøt politiet i byen Marneuli et religiøst møte og beslagla religiøs litteratur. De tok med seg Mikirtumov, som holdt en religiøs tale, og Aliev, som eide hjemmet der møtet ble holdt, til politistasjonen. Senere tvang politiet Mikirtumov inn i en bil, kjørte ham utenfor byen og ba ham om aldri å komme tilbake. De beordret også Aliev om aldri å holde religiøse møter i hjemmet sitt mer.

• Den 27. mars 2001 stormet en pøbelflokk av religiøse ekstremister i byen Rustavi hjemmet til Gogelashvili under et religiøst møte. De fornærmet de tilstedeværende og tvang dem til å forlate stedet. Pøbelflokken beslagla religiøs litteratur, og dagen etter brente de den offentlig på et marked i nærheten. Politiet nektet å gripe inn for å beskytte ofrene.

I hvert tilfelle gikk ofrene rettens vei for å få hjelp, men forgjeves. Som EMD bemerket, hadde georgiske dommere latt seg påvirke av politiet og unnlatt å undersøke ofrenes beviser. Med hensyn til dommernes holdning i behandlingen av slike saker uttalte EMD:

En slik overfladisk og partisk behandling av saken sammen med en blind tiltro til politiet, og den ubegrunnede avvisning av de fornærmedes versjon av saken kan etter rettens syn ikke bety noe annet enn at dommerne har sett gjennom fingrene med de voldelige handlingene som er blitt begått mot de fornærmede.

Fordi EMD fant at de fornærmedes rettigheter ifølge artiklene 9 (religionsfrihet) og 14 (diskriminering) i Den europeiske menneskerettskonvensjon var blitt krenket, ble de fornærmede tilkjent totalt 11 000 euro i skadeserstatning og 10 000 euro til dekning av saksomkostninger.

I sin domsslutning henviste EMD til sine avgjørelser i de georgiske sakene Gldani og Begheluri og de russiske sakene Kuznetsov og Krupko. Georgiske myndigheter har litt etter litt rettet seg etter tidligere avgjørelser, og Jehovas vitner i Georgia er takknemlige for at de nå får bedre beskyttelse, slik at de trygt kan komme sammen på møter og fritt dele sin tro med andre.

André Carbonneau er jurist innen internasjonale menneskerettigheter. Han var til stede under rettsmøtene i Georgia og var med på forberedelsene av saken som ble klaget inn for EMD. Han sa: «EMD har med denne utmerkede avgjørelsen tydelig vist at den ikke tolererer at land som domstolen dekker, oppmuntrer til eller støtter krenkelse av borgeres religionsfrihet. Jehovas vitner er glade for at georgiske myndigheter er i ferd med å rette seg etter disse avgjørelsene, slik at de fritt kan utøve sin religion. Forhåpentligvis vil andre land i Europarådet, for eksempel Russland, ta dette til etterretning.»

Denne siste avgjørelsen i EMD beskytter de høyt skattede frihetene til å komme sammen for å tilbe og til å dele sin tro med andre på en fredelig måte. Jehovas vitners internasjonale samfunn håper at denne tungtveiende avgjørelsen i EMD vil få betydning for de lignende sakene mot Russland og Aserbajdsjan som nå pågår.