Søndag den 26. juli 1931 talte bror Joseph F. Rutherford, Selskapet Vakttårnets daværende president, til en forsamling på over 15 000 på et stevne i Columbus i Ohio i USA. Noe av programmet ble sendt på mer enn 450 radiostasjoner over hele verden. Det var første gang i historien at et program ble sendt på så mange radiostasjoner samtidig. Bror Rutherford presenterte også en historisk resolusjon med tittelen «Et nytt navn». Den inneholdt blant annet denne uttalelsen: «Vi ønsker å bli kjent under og kalt med dette navn, nemlig Jehovas vitner». (Se rammen « Resolusjonen».) Forsamlingen reagerte med et rungende «Ja!» og tordnende applaus.

Bror Arthur Worsley, som var til stede ved denne anledningen, fortalte senere: «Jeg kommer aldri til å glemme det høye ropet og den kraftige applausen som runget gjennom stevnestedet.» (Livshistorien hans sto i Vakttårnet i 1986.)

Siden resolusjonen ble sendt over radio, var det mange i andre land som hørte den bli opplest. Bror og søster Barber i Australia sa senere: «Da applausen braket løs i Amerika, reiste brødrene i Melbourne seg og applauderte lenge.» I Japan var det en liten gruppe som kunne høre resolusjonen bli opplest. En av dem som hørte den, søster Matsue Ishii, skrev senere: «Vi ropte av glede sammen med våre brødre i Amerika.»

Det ble rapportert at forretninger i stevnebyen Columbus som hadde satt opp skilt for å ønske de internasjonale bibelstudentene velkommen, byttet ut disse skiltene med skilt hvor det sto: «Velkommen, Jehovas vitner.» Den 28. juli 1931 sto navnet Jehovas vitner på trykk for første gang, i The Messenger, en avis som Selskapet Vakttårnet utga for å rapportere om stevner.

Kort tid etter stevnet ble det gjennomført en stor forkynnelseskampanje med brosjyren Riket – verdens håp, som inneholdt resolusjonen med det nye navnet. Før det hadde gått to og en halv måned, var det blitt delt ut over fem millioner eksemplarer. Mange av dem ble gitt til religiøse ledere, politikere og forretningsmenn.

Bror Martin Pötzinger forteller hva han opplevde: «Forbausede ansikter møtte oss ved hver dør når vi presenterte oss med ordene: ‘Jeg kommer hit i dag som et av Jehovas vitner.’ Folk ristet på hodet eller spurte: ‘Men dere er vel fortsatt bibelstudenter?’» (Se rammen « Visittkort introduserer Jehovas navn».) Men i forbindelse med det som skjedde en del år senere, skrev bror Pötzinger: «For en forandring! Før jeg får sagt et ord, sier folk: ‘Du må være et av Jehovas vitner.’»

Bror A.H. Macmillan, som også var på stevnet i 1931, forklarte senere hvorfor det navnet passet så godt. Han sa: «Jeg syntes det var en glimrende idé, for det navnet fortalte verden hva vi gjorde, og hva oppgaven vår gikk ut på. Før det ble vi kalt bibelstudenter. Hvorfor? Fordi det var det vi var. Og når folk i andre land begynte å studere sammen med oss, ble vi kalt de internasjonale bibelstudentene. Men nå er vi vitner for Jehova Gud, og den tittelen forteller offentligheten akkurat hvem vi er, og hva vi gjør.»

I dag er det millioner av mennesker verden over som er stolte over å være kjent som Jehovas vitner. – Jesaja 43:10–12.