På grunn av pandemien ble Pionertjenesteskolen rundt om i verden arrangert via videokonferanse for første gang i tjenesteåret 2021. Elevene var så takknemlige for denne åndelige gaven at de gjorde alt de kunne for å være til stede. Opplevelsene nedenfor viser hvordan Jehova hjalp noen av pionerene til å takle helt spesielle utfordringer for å kunne være med på skolen.

Søster Mieko Yoshinari i Japan har vært pioner i 30 år. (Se det første bildet i artikkelen.) Hun synes det er vanskelig å bruke elektroniske enheter og sliter med dårlig syn, men hun ville gjerne være med på skolen via videokonferanse. Hun sier: «Jeg forberedte meg på å komme med kommentarer ved å skrive ned det jeg hadde funnet ut, med store bokstaver sånn at det var lett å lese. Jehova oppmuntret meg og styrket meg gjennom hele skolen.»

Søster Anita Kariuki, som bor i Thika, en by i nærheten av Nairobi i Kenya, forsørger seg selv som pioner ved å drive en skjønnhetssalong. For å kunne være med på skolen måtte hun stenge salongen en hel uke. Anita var bekymret for dette til å begynne med, men hun stolte fullt ut på at Jehova ville hjelpe henne. Hun sier: «Jeg ba inderlig til Jehova, overlot saken til ham og fortsatte i tjenesten.» Helgen før skolen startet, klarte hun å tjene nok penger til å dekke mesteparten av utgiftene sine. Selv om hun fortsatt manglet et beløp som tilsvarer 250 kroner, stengte hun salongen og ble med på skolen. Etter at skoledagen var ferdig på onsdag, ringte en kunde og sa at hun ville betale det hun skyldte. Og det var akkurat det beløpet Anita trengte for å dekke utgiftene sine!

Hjemmet til søster Laurenth Madrigales i Yoro i Honduras ble oversvømt og fylt med nesten en meter gjørme etter orkanene Eta og Iota. Hun og familien mistet nesten alt de eide, og måtte evakuere. Det skjedde nesten samtidig med at Laurenth ble invitert til å være med på Pionertjenesteskolen. Hun var så glad for å bli invitert, men hun var bekymret for at de ikke skulle rekke å få hjemmet i stand igjen til skolen begynte. Laurenth forteller: «Vi begynte å gjøre rent tidlig om morgenen og holdt på til langt på kveld. Sånn holdt vi på i flere dager. Jeg var utslitt. Jeg følte at jeg ikke hadde nok krefter til å forberede meg til skolen, så jeg takket nei til invitasjonen.» Hun ba til Jehova og fortalte ham hvor lei seg hun ble av hele situasjonen. Hun ble overrasket da nødhjelpsutvalget tilbød seg å hjelpe til med opprydningen bare få dager før skolen skulle begynne. Dette gjorde at hun fikk tid til å forberede seg og kunne være med på skolen hjemmefra.

Bror Spencer Stash og kona hans, Alexandra, er pionerer i Cleveland i Ohio i USA. Før skolen begynte, ble faren til Spencer, Robert, som er enkemann, lagt inn på sykehus. De var derfor usikre på om de burde være med på skolen. Men Robert oppmuntret dem til å bli med. Han døde dessverre to dager før skolen begynte. Selv om Spencer og Alexandra hadde det tungt, gikk de bare glipp av den første dagen på skolen. Inderlige bønner til Jehova hjalp dem til å fortsette. Spencer sa at det ga dem indre fred å vite at de hadde gjort det faren ønsket. Spencer sier: «Vi gleder oss til å fortelle ham at vi fikk med oss skolen, og til å fortelle ham hva vi lærte der. Den støtten vi fikk av dem i klassen og lærerne, var akkurat det vi trengte.»

Bror Jung Dae-sik i Sør-Korea har bodd på et sykehjem de siste ti årene. Han er avhengig av rullestol fordi han er delvis lam etter et hjerneslag. Han hadde prøvd å være med på tidligere pionerskoler, men på grunn av helsen klarte han aldri mer enn én dag. Da han ble invitert til å være med på skolen via videokonferanse, ble han overlykkelig. Han sier: «Jeg var så takknemlig for denne muligheten at tårene bare rant. Dette var den eneste muligheten jeg hadde til å få med meg hele skolen. Det ga meg så mye glede å få være med på dette.»

Bror Eddy El Bayeh og kona hans, Cherise, bor i New South Wales i Australia. Cherise sier: «Jeg følte at jeg sto på stedet hvil i tjenesten, som om alt gikk på rutine, og jeg visste ikke hvordan jeg skulle komme meg ut av det.» Så pionerskolen var akkurat det hun trengte. «Jeg la merke til at det var flere områder der jeg kunne gjøre det bedre i tjenesten.»

Eddy forteller hvordan skolen oppmuntret ham: «Dette var som en stor klem fra Jehova selv, et klapp på skulderen for å si: ‘Ikke gi opp! Jeg er med deg, jeg er glad i deg, og jeg bryr meg om deg.’»

Det kommer til å være flere pionerskoler via videokonferanse utover året. Vi blir så oppmuntret av å se at Jehova fortsetter å undervise sitt folk til tross for utfordringer i verden. Det minner oss om det Job sa: «Se hvor opphøyd Gud er i sin makt! Hvilken lærer er som ham?» – Job 36:22.

Bildene under viser lærere og elever rundt om i verden som også har hatt glede av pionerskolen via videokonferanse.