Tjenesteåret 2020 markerte starten på det største globale nødhjelpsarbeidet organisasjonen vår noen gang har utført, og arbeidet pågår fortsatt. Det ble nedsatt over 950 nødhjelpsutvalg verden over. Året 2020 var preget av voldsomme nødssituasjoner og naturkatastrofer i tillegg til at verden ble rammet av covid-19-pandemien. Det var ekstra utfordrende for nødhjelpsutvalgene å hjelpe brødrene og søstrene, fordi de også måtte være nøye med å følge de smitteverntiltakene som var innført på grunn av pandemien. De brødrene og søstrene som har gitt nødhjelp, forteller at det de har opplevd, har styrket troen deres. Dette er noen av de katastrofene som rammet våre brødre og søstre:

I tjenesteåret 2020 ble våre brødre og søstre rammet av totalt 126 kraftige uvær. Dette er en økning på 11,5 prosent sammenlignet med tjenesteåret 2019. Mange av disse uværene førte til ødeleggende oversvømmelser og jordskred.

For eksempel ble Filippinene truffet av flere tropiske sykloner, noe som førte til at mange forkynnere måtte evakueres.

I Nigeria førte kraftig regn til at våre brødre og søstres avlinger ble ødelagt.

Sør-Korea opplevde en ødeleggende og langvarig monsunperiode.

Flere land ble rammet av skogbranner, og noen av brannene var de største som noensinne er registrert.

Noen av våre brødre og søstre opplevde for eksempel dødelige gigabranner – branner som ødelegger et område på minst 4000 kvadratkilometer.

Dette var tilfellet i USA.

Også våre brødre og søstre i Australia opplevde gigabranner.

I forbindelse med disse katastrofene innførte organisasjonen sikkerhetstiltak for å forsikre seg om at de som ga og fikk hjelp, kunne være trygge.

Bror Han Chan-hee, som var med i et nødhjelpsutvalg i Sør-Korea, beskriver noen av de tiltakene som ble truffet for å beskytte brødrene og søstrene: «Vi målte temperaturen på alle hver morgen, holdt hele tiden fysisk avstand, begrenset antall frivillige som var på stedet, og unngikk å samles til måltidene og i pausene. De frivillige måtte i tillegg desinfisere verktøyene sine på begynnelsen og slutten av dagen.»

Noen av våre brødre og søstre ble evakuert eller mistet hjemmene sine i disse katastrofene. Bror Chris Shirah i USA, som var med i et nødhjelpsutvalg da skogbranner herjet vestkysten av USA, sier: «For å følge covid-19-smitteverntiltakene fulgte vi nøye med på hvor mange vi fordelte på hvert hjem.»

I mange områder førte sikkerhetstiltak og reiserestriksjoner til at det var begrenset hvor mange som kunne være med på nødhjelpsarbeidet. Bror Philips Akinduro, som var med i et nødhjelpsutvalg i Nigeria, sier: «Den største utfordringen var reiserestriksjoner [som myndighetene hadde innført]. Så det var ikke lett å få tak i nok folk som kunne hjelpe til.»

Bror Kim Joon-hyeong, som er med i et nødhjelpsutvalg i Sør-Korea, beskriver holdningen til nødhjelpsarbeiderne: «Siden vi gjorde dette nødhjelpsarbeidet fordi vi elsker Gud og våre brødre og søstre, var vi hele tiden opptatt av alles sikkerhet under arbeidet. Så selv om vi måtte ta noen ekstra forholdsregler, bevarte vi gleden mens vi utførte nødhjelpsarbeidet.»

Det at de frivillige klarte å gi nødhjelp til tross for de ekstra utfordringene, gjorde at alle sammen fikk styrket sin tro og sin tillit til Jehova.

Bror Han, for eksempel, var bekymret for om nødhjelpsutvalget ville klare å få tak i nok frivillige til å begynne nødhjelpsarbeidet innen 24 timer. «Bare på noen timer forsto jeg hvor unødvendig den bekymringen hadde vært. Hundrevis av brødre og søstre fra hele landet meldte seg frivillig – det var så mange at vi måtte takke nei til noen av dem.» Han trekker denne konklusjonen: «Jeg føler virkelig at Jehova var med oss, og det var veldig rørende.»

Bror Brad Benner i Honduras sier noe lignende. Han forteller hva han følte etter å ha gitt nødhjelp i forbindelse med en orkan: «Selv om det har vært en stressende situasjon, har våre evakuerte brødre og søstre fått den maten, det bostedet og den åndelige trøsten de trengte. Jeg har med egne øyne sett at to orkaner og en global pandemi ikke kunne ødelegge kjærligheten i organisasjonen vår.»

Bror Alquin Dayag, som var med i et nødhjelpsutvalg på Filippinene, sier: «Hele opplevelsen fikk meg til å forstå enda bedre at Jehova på en gavmild måte virkelig gir oss den styrken som er over det normale, og den visdommen vi trenger for å utføre oppgaven.» – 2. Korinter 4:7.

Vi er takknemlige for det harde arbeidet som ble utført av de avdelingskontorene, nødhjelpsutvalgene og de mange brødrene og søstrene som hjalp til med nødhjelpsarbeidet. Dette kjærlige arbeidet og de gavmilde økonomiske bidragene gjorde at mange fikk nødhjelp i et år med rekordmange katastrofer. – 1. Tessaloniker 1:3.