Klokken fem om morgenen ble bror Femi Durodola og hans kone, Jana, vekket av at en eldste i menigheten ringte dem. «Broren sa: ‘Ikke få panikk, bare gjør dere klare. Den russiske hæren er på vei mot Kyiv!’» forteller Jana. «Jeg kjente at jeg ble stiv av skrekk.»

Det nygifte ekteparet kledde på seg, laget den siste koppen med kaffe som de kunne drikke hjemme hos seg selv, og leste dagsteksten. I skriftstedet sto det: «Dere skal få styrke hvis dere bevarer roen og viser tillit.» (Jesaja 30:15) Femi ba inderlig til Jehova. Femi, som er fra Nigeria, og Jana, som er ukrainer, tok med seg nødsekkene sine og forlot alt annet for å flykte til Nederland.

Mange av våre brødre og søstre i Ukraina har opplevd noe lignende. De har tatt den personlige avgjørelsen å flykte fra landet etter den russiske invasjonen 24. februar 2022. Det er omkring 130 000 Jehovas vitner i Ukraina. Hittil har flere enn 36 000 Jehovas vitner valgt å flykte fra hjemmene sine, og over 16 000 av dem har flyktet til andre land. Mange forlater hjemmet sitt, jobben sin og menigheten sin. Under konflikten får ikke ukrainske menn mellom 18 og 60 år lov til å forlate landet. Men dette gjelder ikke menn som er utenlandske statsborgere.

De som flykter, tar bare med seg det aller mest nødvendige, og de begynner på en krevende reise med tog eller buss for å komme seg i sikkerhet. Noen ganger vet de ikke hvor de kommer til å ende opp. Deres sterke tro på Jehova gir dem kraft og mot til å forlate krigsherjede byer uten å vite om de noen gang kan komme tilbake.

«Vi forlot alt. Vi tok bare med oss noen få ting», sier Jana. «Denne situasjonen har virkelig minnet oss om at det eneste som betyr noe, er forholdet til Jehova.»

Fra hjemmet sitt i Kyiv kunne søster Lilia Antonjuk høre hylende luftvernsirener og drønnet fra bombeeksplosjoner. Gatene var fulle av utbrente biler og knuste deler fra bygninger og broer.

Lilia og den 17 år gamle datteren hennes, Oleksandra, bestemte seg for å flykte. I flere dager reiste de med et overfylt tog til Polen. De hadde veldig lite mat og måtte stå i timevis. Men de ble lettet da de kom fram til Przemyśl i Polen.

«Da vi så brødre og søstre som sto med ‘JW.ORG’-skilt, visste vi at alt kom til å ordne seg», sier Lilia. Hun og datteren ble tatt med til en Rikets sal, der de kunne varme seg, spise og hvile litt før de ble innlosjert i et privat hjem.

«Vi følte at Jehova tok vare på oss, og vi fikk styrket troen vår», sier Lilia, som siden har reist videre til Tyskland. «Jeg er virkelig takknemlig mot Jehova for den kjærligheten han har vist oss, og mot brødrene og søstrene som er klare til å hjelpe andre i en vanskelig tid.»

Søster Anastasija Kovaljova forteller at invasjonsstyrkene angrep byen Zaporizjzja fra luften. Fra leiligheten sin så hun de kraftige lysglimtene fra bombekastere og hørte eksplosjonene. Den konstante bombingen var traumatisk for Anastasijas unge nevø og niese, som er sju og tre år, så familien bestemte seg for å flykte. «Fordi vi ikke kunne ta med oss så mye, manglet vi klær og andre ting», forteller Anastasija. «Men brødrene tok seg av alt. Vi fikk alt vi trengte, og mer enn det.» Anastasija, svigerinnen hennes og barna reiste til Tyskland gjennom Polen.

Søster Anastasija Sjtsjukina og moren hennes, søster Olha Lysenko, låste seg inne i den kalde kjelleren i det lille huset sitt hver gang luftvernsirenene begynte å hyle. Begge to er pionerer og tjente på et sted med større behov i den lille byen Brajliv i Vinnytsja fylke. De var usikre på om de burde flykte, men da situasjonen ble verre, bestemte de seg til slutt for å gjøre det. De tok bare med seg det aller mest nødvendige og reiste med tog i to dager. Det ble lite søvn i løpet av reisen. Det var ikke lett å flykte for Olha, som er 58 år og har dårlig helse. De kom fram til Rzeszów i Polen klokken to om natten, og der var deres åndelige familie klar til å ta imot dem. «Selv om det var midt på natten, sto vennene og ventet på oss», sier Anastasija. «Vi er veldig takknemlige mot Jehova og brødrene og søstrene.»

Bror Andrzej Chyba, som er polsk, og kona hans, Elizabeth, som er engelsk, gjemte seg sammen med fem andre i kjelleren hjemme hos en bror i byen Sumy. De kunne høre jagerfly som fløy over huset, og skyting og bombeeksplosjoner utenfor. De fikk nytt mot ved å se videoen «Jehova, … til deg har jeg satt min lit», som handler om hva kong Hiskia gjorde da den assyriske hæren kom mot Jerusalem.

«Brødrene sendte oss forskjellige tanker fra Bibelen, og de oppmuntret oss til å lese Salme 27», sier Andrzej, som nå er i Polen sammen med kona si.

Vi er sikre på at Jehova vil fortsette å ta seg av våre brødre og søstre, som har «gitt avkall på alt» og ser fram til å få leve i en verden uten krig. – Filipperne 3:8.