Selv om Jehovas folk har gjort sitt beste for å følge smitteverntiltakene under den pågående koronapandemien, er vi ikke spart for virkningene av den, som kan være dødelige. (Forkynneren 9:11) Til nå har dessverre 872 av våre kjære brødre og søstre verden over dødd etter å ha blitt smittet av covid-19-viruset. Trosfellene våre har vært raske til å støtte og trøste dem som sørger. (1. Korinter 12:26) Framfor alt stoler våre brødre og søstre på Jehova, som alltid holder det løftet han har gitt i Filipperne 4:7 om å gi oss «Guds fred».

En søster som føler støtten fra Jehovas organisasjon, er Hannchen Unnützer, som er spesialpioner i Bolzano i Nord-Italia. Mannen hennes, bror Manfred Unnützer, døde sørgelig nok 28. mars 2020 på grunn av koronaviruset. Bror Unnützer var i spesiell heltidstjeneste i nesten 58 år, og hans kone tjente sammen med ham i nesten 54 år. De var i kretstjenesten sammen i 25 år. Nesten 1000 brødre og søstre i flere land fulgte med på begravelsestalen via videokonferanse.

Søster Unnützer sier: «Jeg er så takknemlig mot brødrene og søstrene. De lot meg aldri være alene, ikke så mye som en time. Jeg følte en flom av kjærlighet! De har tatt vare på meg følelsesmessig, åndelig og fysisk. Jeg elsker alle mine brødre og søstre.»

Noen andre som føler støtte i sorgen, er Maria Jose Moncada og mannen hennes, Darwin. De tjener i et område i fjellene i Ecuador der folk snakker quechua. Søster Moncadas foreldre – søster Fabiola Santana Jordan (56), som tjente som alminnelig pioner, og bror Ricardo Jordan (60), som var menighetstjener i Praderas menighet i Guayaquil – døde av sykdommen med seks dagers mellomrom. De to brødrene til søster Moncada ble også syke av covid-19-viruset, men er blitt friske.

Knust av sorg ønsket søster Moncada å reise de fire timene det tar å komme til familien hennes, for å støtte dem følelsesmessig og hjelpe til med å ordne begravelsen. Men hun og mannen hennes ba mye og kom fram til at det var best å ikke reise til Guayaquil. I stedet snakket de med slektningene via videokonferanse. Søster Moncada sier: «Hvis vi hadde dratt for å være sammen med slektningene våre, ville vi ha satt både vår egen og andres helse i fare.»

Søster Moncada følte naturlig nok intens «smerte og uro», som hun selv sier, men hun og mannen hennes holdt fast ved sine åndelige rutiner og «ba hele tiden til Jehova om å få hans veiledning». De fortsatte med forberedelsene til høytiden til minne om Jesu død ved å invitere dem de studerer med, og ved å lese bibeltekster om Jesu siste dager på jorden. De deltok også i tjenesten ved å skrive brev, og de var med på menighetens møter via videokonferanse. Ni av slektningene til søster Moncada som ikke er Jehovas vitner, takket ja til invitasjonen til å følge med på minnehøytiden på spansk.

«Vi ble veldig oppmuntret av å se at de vi studerer med, fikk ordnet med å koble seg elektronisk til møtet, selv om det ikke var lett for dem», sier søster Moncada. «Det var også en hyggelig overraskelse å se at noen i familien min var med enda de bor i andre land.»

Søster Moncada sier videre: «Det vi har opplevd, har lært oss at selv om vi har det vondt, er det at vi holder oss aktive i tjenesten for Jehova, det beste vi kan gjøre for å takle smerten, for da gir vi Jehova noe å velsigne.»

Alle brødrene og søstrene rundt om i verden føler inderlig med dem som har mistet noen av sine nærmeste i denne pandemien, og vi vil fortsette å be for dem som sørger. Vi gleder oss til den tiden da Jehova skal gjøre slutt på alle grunner til sorg, deriblant epidemier, og da han skal la alle sine trofaste tjenere som har dødd, få livet tilbake. – 1. Korinter 15:21, 22.