Den 18. september 2015 frikjente en domstol i Slovakia Martin Boor, som for 90 år siden ble straffedømt fordi han nektet militærtjeneste av samvittighetsgrunner. Denne frikjennelsen utgjør den eldste juridiske saken i Slovakia der en dom mot en samvittighetsnekter er blitt annullert.

Martin sluttet seg til de internasjonale bibelstudenter, som Jehovas vitner var kjent som på den tiden, i 1920, da han var 17 år. I oktober 1924 ble han innkalt til militærtjeneste. På grunn av sin tro nektet han å delta i militære aktiviteter og å avlegge militæred. Det ble derfor satt spørsmålstegn ved hans mentale tilstand og bestemt at han skulle gjennomgå en psykiatrisk evaluering. Konklusjonen var at bror Boor var mentalt frisk. For å sitere dem som undersøkte ham: Hans «religiøse overbevisning skyldes ikke vrangforestillinger».

Siden Martin var mentalt frisk, erklærte domstolen 2. april 1925 at militærnektingen var en alvorlig forbrytelse. Denne unge mannen, som var gift, bevarte motet da han mottok den straffen domstolen idømte ham: to år i fengsel og strenge tiltak, blant annet isolat og nedsatt matrasjon. Martin slapp å sone hele fengselsstraffen. På grunn av god oppførsel ble han løslatt på prøve 13. august 1926.

Bror Boor døde 7. januar 1985. I 2004 sendte hans gjenlevende familiemedlemmer for første gang inn en anmodning om at han måtte bli frikjent, men til ingen nytte. Sju år senere anmodet de om at fylkesdomstolen i Bratislava 1 måtte gjenoppta saken. Da hadde Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) truffet en historisk avgjørelse i saken Bayatyan v. Armenia, som slo fast at retten til militærnekting av samvittighetsgrunner er beskyttet av Den europeiske menneskerettskonvensjon. Til tross for det solide juridiske grunnlaget for å annullere domfellelsen av Martin ble anmodningen om frikjennelse liggende og vente i de nasjonale domstolene uten at det skjedde noe. Det måtte enda en samvittighetsnekter til før det ble en forandring.

I likhet med Martin Boor var Imrich Vajda også et Jehovas vitne som hadde nektet militærtjeneste. Han var blitt domfelt i 1959 og 1961 under kommunistregimet. Den 13. mars 2014 avgjorde Slovakias forfatningsdomstol at han skulle frikjennes på grunnlag av Tsjekkoslovakisk lov nr. 119/1990 Sb. om juridisk rehabilitering (frikjennelse) – en lov som er spesielt utformet med tanke på håndtering av dommer fra kommunisttiden. I den saken som gjaldt Imrich Vajda, uttrykte forfatningsdomstolen for første gang sitt syn på hvor konkret Slovakia må følge EMD-avgjørelsen i Bayatyan-saken. Det gjorde den ved å erkjenne at det er nødvendig å sørge for amnesti eller oppreisning for dem som er dømt som kriminelle for å ha nektet militærtjeneste av samvittighetsgrunner.

Den positive avgjørelsen i Vajda-saken var en viktig presedens som gjorde det mulig å sende inn en anmodning til fylkesdomstolen i Bratislava 1 om at Martin Boor måtte bli fullstendig frikjent for det han var dømt for. Domstolen tok denne anmodningen til følge 18. september 2015. Det betydde at Martin Boor 90 år etter sin domfellelse og 30 år etter sin død ble frikjent for å ha gjort noe kriminelt da han nektet militærtjeneste av samvittighetsgrunner.

EMD-dommen i Bayatyan-saken og forfatningsdomstolens avgjørelse i Vajda-saken har dermed bidratt til å bøte på en urettferdig situasjon som har vart i mange år. Fram til i dag er 51 Jehovas vitner – som i de fleste tilfellene ble dømt i perioden 1948 til 1989 – blitt fullstendig frikjent av slovakiske domstoler.