Bror Giandomenico Gullà, som arbeider som akuttlege på sykehuset i Erba, i nærheten av Como i Italia, har vært særlig berørt av covid-19-pandemien. Men troen hans gir ham fred i sinnet, og det hjelper ham til å trøste og oppmuntre andre. (2. Korinter 1:4) Dette kommer fram av noen av de opplevelsene han nylig fortalte om i et intervju med informasjonstjenesten på avdelingskontoret i Italia.

Det følgende er en forkortet gjengivelse av et intervju med bror Gullà. Teksten er blitt redigert for klarhetens skyld.

Hvilke situasjoner møter du under denne pandemien?

Giandomenico Gullà: På sykehuset der jeg jobber, skjedde alt så plutselig, som om det kom en tsunami. Hele sykehuset har blitt omorganisert fra øverst til nederst for å opprette avdelinger som utelukkende tar seg av covid-19-pasienter. I denne triste situasjonen er pasientene isolert og kan ikke ha fysisk kontakt med sin nærmeste familie eller med slektninger og venner. Så det er jeg som oppdaterer familiene over telefonen. En gang midt på natten måtte jeg fortelle en mann at moren hans var i ferd med å dø. Så jeg brukte mobilen min til å sette i gang en videosamtale. Det gjorde at mannen fikk se moren sin en siste gang, selv om hun allerede lå i koma. Det var et veldig gripende øyeblikk.

Hvordan har kunnskap fra Bibelen vært til hjelp for deg?

GG: Jeg ser ofte at noen av kollegene mine føler seg hjelpeløse og er fortvilte. Så jeg har innsett at det jeg har lært ut fra Bibelen, har vært til stor hjelp for meg, for det har ført til at jeg i motsetning til kollegene mine klarer å bevare likevekten. Jeg forstår bedre enn noen gang at Jehova har forberedt oss på disse vanskelige tidene. Fordi jeg vet at denne pandemien er enda et bevis på at Bibelens profetier går i oppfyllelse, kan jeg lettere se situasjonen i det rette perspektivet. Troen min har i stor grad blitt styrket.

Hvordan hjelper trøsten fra Jehova deg til å trøste og oppmuntre andre?

GG: Jeg kan veldig tydelig føle hans ånd, som hjelper meg til å ta meg av både familien min og jobben min og setter meg i stand til å støtte de brødrene og søstrene som er i en vanskelig situasjon på grunn av pandemien.

Kan du forklare hvordan Jehova hjelper deg til å trøste og oppmuntre familien din?

GG: Selv om jeg må jobbe lengre dager på sykehuset, gjør jeg mitt beste for å ta vare på gode åndelige rutiner sammen med familien. Jeg har sett at dette har en god virkning på kona mi. Vi har blitt nærere knyttet til hverandre. Familiestudiet vårt hjelper meg også til å trøste og oppmuntre datteren vår, Ginevra, som er nesten tre år. Hun merker også at noe har forandret seg, og gir uttrykk for bekymringene sine ved å si slike ting som: «Jeg vil ikke at pappa skal dra på jobben, for der er koronaviruset», og: «Jeg er redd for at pappa ikke skal komme tilbake». For å berolige henne spiller vi sangene på nettstedet vårt, og da begynner hun straks å smile igjen.

Har du et eksempel på at du har fått mulighet til å trøste og oppmuntre en av kollegene dine?

GG: En kollega som jobber på samme avdeling som meg, begynte nylig å studere Bibelen. Jeg møtte ham for noen år siden på det sykehuset der jeg jobbet tidligere, og vi hadde noen samtaler om Bibelen. Han begynte å studere like før pandemien brøt ut, og bestemte seg for å fortsette å studere. For tiden studerer vi via videokonferanse – av og til to ganger i uken. Jeg ble rørt da han betrodde seg til meg og sa: «Bibelstudiet hjelper meg til å få orden på livet mitt. Jeg føler at jeg har fått fred i sinnet. Jeg får svar på de mange spørsmålene jeg har om hvorfor vi er her, og om den nåværende situasjonen. Den troen jeg begynner å få, gir meg stabilitet og et håp for framtiden.»

Hvordan har du kunnet trøste og oppmuntre brødre og søstre i menigheten?

GG: En søster i menigheten min [søster Daniela Sgreva] testet dessverre positivt for covid-19 og måtte legges inn på sykehuset. Jeg kontaktet to brødre som eier en sykebil, og vi ordnet med transporten til sykehuset for henne. Brødrene kjørte over fem mil for å hente henne. Hun ble utrolig glad da hun fikk se dem! Da hun kom til sykehuset i den skremmende situasjonen, ble hun veldig oppmuntret da vi møtte henne på akuttmottaket. Jeg ønsket henne velkommen, og siden vi alle er helsepersonell, var hun omgitt av brødre som kunne være i nærheten av henne. Hun følte seg virkelig styrket av kjærligheten og støtten fra alle brødrene. Fylt av takknemlighet sa hun: «Jeg visste at Jehova forstår oss, men denne gangen har han jammen overgått seg selv!»

For hver dag som går, stoler jeg mer og mer på Jehova og den styrken han gir. Når jeg kjører fram og tilbake til jobben i bilen min, hører jeg på sangene på nettstedet vårt. Det hjelper meg til å lade opp de åndelige og følelsesmessige batteriene mine. Jeg takker Jehova for all hjelpen han har gitt meg, og når jeg hører på sangen Jehova er alltid med, gjentar jeg for meg selv: ‘Jehova, han er alltid med. I hver kamp jeg har, får jeg hjelp av ham. Han gir meg kraft til alt.’