Torsdag 4. september 2014 ble en viktig dag for Jehovas vitner og religionsfriheten i Kirgisistan. Den dagen erklærte Kirgisistans høyesterett at deler av religionsloven av 2008 var grunnlovsstridig. I avgjørelsen ble det slått fast at Jehovas vitner har rett til fritt å praktisere sin religion i de sørlige delene av Kirgisistan, der de gjentatte ganger har blitt nektet juridisk anerkjennelse de fire siste årene.

Jehovas vitner ble registrert som trossamfunn i Kirgisistan i 1998 og fikk da en viss religionsfrihet i hele landet. Men etter at religionsloven av 2008 trådte i kraft, har politiet foretatt gjentatte razziaer på Jehovas vitners møter i de sørlige delene av Kirgisistan og hevdet at vitnenes aktivitet var «ulovlig», siden de ikke var registrert som religiøse foreninger lokalt. Samtidig anvendte statskomiteen for religiøse saker feilaktig noen restriktive bestemmelser i religionsloven av 2008 for å hindre vitnene i å bli registrert i disse områdene. Avgjørelsen av 4. september fjernet disse hindringene.

Religionsloven av 2008 forbød «aktiviteten og virksomheten til en religiøs organisasjon» som ikke er registrert (artikkel 8, pkt. 2). Statskomiteen for religiøse saker brukte denne bestemmelsen som et middel til å forby Jehovas vitners virksomhet i en rekke byer i Kirgisistan der de ikke var registrert som religiøse foreninger lokalt. Den samme loven (artikkel 10, pkt. 2) krevde at en bekreftet liste med minst 200 medlemmer i en religiøs forening måtte leveres og godkjennes av byrådet før foreningen kunne søke om registrering hos statskomiteen. Dette satte Jehovas vitner i en vanskelig situasjon. Statskomiteen sa at de for å kunne ha lovlige møter trengte en lokal registrering. Men det fikk de ikke, for de lokale byrådene ville ikke godkjenne medlemslistene. Dette gav statskomiteen og lokale myndigheter et påskudd til å trakassere vitnene, siden de ikke kunne oppfylle kravene til registrering. På grunn av disse vanskelighetene klaget Jehovas vitner de urimelige bestemmelsene i loven inn for høyesterett.

I sin avgjørelse uttalte høyesterett: «Alle religiøse foreninger er like for loven, og ingen mennesker eller gruppe av mennesker som tilhører en bestemt religion, skal behandles bedre enn medlemmer av en annen religion.» Retten erklærte at artikkel 10 (pkt. 2) – som krevde at medlemslisten i en religiøs forening skulle godkjennes av det lokalet byrådet – var grunnlovsstridig. Retten slo også fast at artikkel 8 (pkt. 2) i loven hadde blitt «misforstått». Retten sa at religionsfriheten garanterer at en religiøs organisasjon fritt kan drive sin religiøse virksomhet i alle de deler av landet som den velger å angi i registreringsdokumentet. I registreringsdokumentet til Jehovas vitners religiøse senter i republikken Kirgisistan fra 1998 er det spesifisert at deres aktivitet dekker hele landet. Dette betyr at Jehovas vitner nå har frihet til å praktisere sin tro uten hindringer i alle deler av Kirgisistan.

Avgjørelsen av 4. september var gode nyheter for Jehovas vitner i Sør-Kirgisistan, spesielt for Oksana Koriakina og moren hennes, Nadezjda Sergienko, som bor i byen Osj. De hadde begge sittet i husarrest siden mars 2013 på grunn av forbrytelser de ble beskyldt for å ha gjort mens de forkynte for andre. Det fantes tydelige beviser for at Oksana og Nadezjda var uskyldige, men de ble likevel anklaget for å ha svindlet tre eldre kvinner for penger.

Rettssaken ble holdt i Osj byrett i september 2014. Den 7. oktober 2014 ble begge kvinnene fullstendig frikjent, og de fikk full erstatning for den ulovlige anklagen, varetekten og husarresten. Retten erkjente at de to vitnene var blitt utsatt for religiøse fordommer og diskriminering, og at det skjedde på grunnlag av falske anklager om at Jehovas vitners virksomhet i Osj var ulovlig, siden de ikke var registrert som en religiøs forening lokalt. I avslutningsprosedyren henviste Oksana og Nadezjda til avgjørelsen i høyesterett av 4. september, som slår fast at Jehovas vitners virksomhet er lovlig i Osj og i hele Kirgisistan.

Kirgisistan har sluttet seg til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og har derfor forpliktet seg internasjonalt til å arbeide for menneskerettigheter og grunnleggende friheter – religionsfrihet, forsamlingsfrihet og ytringsfrihet – for sine innbyggere. Den avgjørelsen høyesterett i Kirgisistan nylig traff for å forsvare religionsfriheten, viser at landet arbeider for menneskerettigheter og grunnleggende friheter. De nesten 5000 vitnene i Kirgisistan er glade for religionsfriheten de har fått, og setter pris på at de statlige institusjonene forsvarer og opprettholder grunnleggende friheter som alle kan nyte godt av.