Hopp til innhold

24. JUNI 2020
KONGO

Jehovas vitner i Kongo-statene klarer seg til tross for pandemi, oversvømmelser og væpnede konflikter

Jehovas vitner i Kongo-statene klarer seg til tross for pandemi, oversvømmelser og væpnede konflikter

Nå under koronaviruspandemien må våre brødre og søstre i noen områder av Kongo og Kongo-Brazzaville også leve med virkningene av oversvømmelser og pågående væpnede konflikter. Avdelingskontoret i Kongo (Kinshasa), som fører tilsyn med forkynnelsesarbeidet i disse to landene, har ordnet med at det blir gitt materiell og åndelig hjelp. Avdelingskontoret har nå opprettet 57 nødhjelpsutvalg rundt omkring i de to landene for å dekke behovene til brødrene og søstrene. Fram til nå har over 90 000 brødre og søstre fått matforsyninger gjennom dette hjelpeprogrammet.

Etter at kraftig regnvær førte til oversvømmelser i de østlige provinsene i Kongo 16. og 17. april 2020, måtte 139 forkynnere forlate hjemmene sine. De får bo hos andre Jehovas vitner. Nødhjelpsutvalgene i dette området arbeider med å skaffe midlertidige og permanente boliger til de hjemløse.

Brødrene og søstrene har gitt gavmilde bidrag til nødhjelpsarbeidet. I ett område samlet forkynnerne inn 700 kilo bananer, 400 kilo mais og 220 kilo kassava og kassavablader.

De 60 forkynnerne i en menighet som heter Some 26 Km, innkvarterte 50 trosfeller som hadde flyktet fra krigsherjede områder. Forkynnerne delte den maten de hadde, med de hjemløse brødrene og søstrene inntil de fikk hjelp fra et nødhjelpsutvalg.

En familiefar i Brazzaville, hovedstaden i Kongo-Brazzaville, forteller om den situasjonen familien hans var i da de fikk nødhjelp: «Livet kan forandre seg på et øyeblikk. Jeg hadde en fast jobb og en beskjeden inntekt, og kona mi hadde noen småjobber. Det gjorde at vi fikk endene til å møtes. Da covid-19 brøt ut, mistet vi hele inntekten vår. Men vi mistet ikke tilliten til Jehova. Mens vi snakket om hva vi skulle gjøre når vi ikke hadde mer mat igjen, gjorde Jehova noe for å hjelpe oss.»

Søster Mbuyi Ester, en enke i Kinshasa, sier: «Jeg mistet mannen min for en måned siden, og jeg hadde et desperat behov for hjelp. Jeg har ingen inntekt og har tre barn som må ha mat. Familien vår ville aldri ha klart å få tak i så mye mat som vi kunne spise i så mange dager. Takk, Jehova!»

Det er vår bønn at Jehova må fortsette å ta seg av våre brødre og søstre og velsigne hjelpearbeidet. Vi ser også fram til den tiden da det vil være rikelig med mat til alle over hele jorden. – Salme 72:16.