«Kampen mot diskriminering og urettferdighet er en høyt prioritert oppgave i den nasjonale utdanningssektoren.» – Utdanningsdepartementet i Kongo, 12. juni 2014.

I mange år ble barn av Jehovas vitner i Den demokratiske republikken Kongo utvist fra skoler støttet av andre religiøse organisasjoner, fordi de ikke ville delta i religiøse aktiviteter og arrangementer. Årsaken til problemet var at skolene har latt sitt interne reglement gå foran offentlige bestemmelser og ignorert rettighetene til elever som var Jehovas vitner. Kongolesiske myndigheter ble oppmerksomme på den urettferdigheten som noen ble utsatt for, og slo fast at alle har rett til utdanning uten diskriminering.

Religiøse organisasjoner har inngått avtaler med kongolesiske myndigheter om å gi økonomisk støtte til offentlige skoler i områder der det er behov for det. I avtalene sies det tydelig at «barn skal beskyttes mot virksomhet som fremmer religiøs diskriminering og intoleranse». Men de kirkestøttede skolene hadde ofte interne regler som krevde at elevene var til stede på og deltok i religiøse arrangementer. Mange av disse skolene insisterte på å håndheve sitt interne reglement og tok ikke hensyn til verken avtalen med myndighetene eller elevenes rett til religionsfrihet.

Problemet ble tydelig i 2005 da en kirkestøttet skole i Abumombazi i provinsen Equateur utviste 52 elever som var Jehovas vitner, fordi de søkte om fritak fra gudstjenester som ble organisert av skoleledelsen. Problemet eskalerte da kirkestøttede skoler i andre provinser gjorde det samme. Etter hvert ble mer enn 300 Jehovas vitner fra alle klassetrinn utvist, deriblant elever som nesten var ferdige med skolegangen.

Etter å ha blitt utvist fra skolen i 2009 skrev den 13 år gamle Kanyere Ndavaro: «Jeg synes det er veldig trist å ha fått livet mitt ødelagt på denne måten. Jeg aner ikke hvordan framtiden min kommer til å bli.» Kambere Mafika Justin, som ble utvist i 2010, like før han var ferdig med skolen, sa at han fikk livet sitt «snudd på hodet». Selv om elevene syntes det var leit å bli nektet utdanning eller vitnemål, var de ikke villige til å gå på akkord med sin tro.

For å prøve å få løst problemet snakket de utviste barnas foreldre med skoleledere, men samtalene førte ikke fram. Jehovas vitner tok derfor saken opp med representanter for myndighetene, og de traff noen som var fordomsfrie, og som jobbet for å få slutt på religiøs diskriminering.

Lederen for utdanningssektoren i provinsen Nord-Kivu, Bazizane Maheshe, sendte i 2011 ut et rundskriv til hele provinsen med tittelen «Diskriminering på grunn av religion er forbudt», og der ble situasjonen beskrevet som «svært beklagelig». Rundskrivet tok opp problemet i klare ordelag: «Elever fra noen trossamfunn blir utsatt for diskriminering på grunnlag av interne skolereglementer som ikke tar hensyn til bestemmelser som gjelder i Den demokratiske republikken Kongo.»

Saken fikk nasjonal oppmerksomhet den 4. september 2013, da Kongos utdanningsminister, Mwangu Famba, publiserte en kunngjøring som gjaldt alle skolene i hele landet. I «Rundskriv om forbud mot diskriminering på grunnlag av religion» ble det klart og tydelig sagt: «Alle barn har rett til å gå på en hvilken som helst skole uten å bli utsatt for negativ forskjellsbehandling på bakgrunn av religion.» I kunngjøringen ble det også sagt at utvisning på religiøst grunnlag var «et fullstendig brudd på de normer og lover som gjelder i Den demokratiske republikken Kongo».

Mange skoler har rettet seg etter de offentlige direktivene og har latt elever som er Jehovas vitner, få komme tilbake på skolen. Men enkelte skoler har nektet å gjøre det. Den 12. juni 2014 publiserte utdanningsdepartementet derfor et skriv som understreket det som stod i kunngjøringen av september 2013, og som viste til den nye utdanningsloven *, som var underskrevet av Kongos president. Dette skrivet gjorde klart hva som er selve roten til problemet, ved å framheve viktigheten av kampen mot diskriminering. I skrivet ble det også understreket at nasjonale og internasjonale lover går foran interne skolereglementer. Utdanningsministeren utnevnte dessuten kontrollører som skal besøke skoler i hele landet for å sjekke at de overholder bestemmelsene. De tiltakene myndighetene har truffet, vil uten tvil føre til langvarige og positive resultater.

Hvis kongolesiske skoler følger loven, kan alle elever se fram til å få en utdannelse uten å bli utsatt for religiøs intoleranse. Skolebarn vil lære å behandle alle mennesker med respekt uansett livssyn. Kongolesiske skoler vil dermed ikke bare rette seg etter Kongos grunnlov og kunngjøringen fra utdanningsministeren, men også være gode eksempler for barn og unge når det gjelder rettferdig behandling.