En dom i Namibias høyesterett beskytter en pasients rett til å bestemme over sin egen kropp og til å velge medisinsk behandling. Retten har også anerkjent gyldigheten av et forhåndsutfylt skriftlig dokument som informerer helsepersonell om pasientens ønsker når det gjelder behandling.

Denne saken handlet om helsetilstanden til Efigenia Semente, et av Jehovas vitner. I forkant av at Efigenia skulle føde sitt tredje barn, informerte hun legen sin om at hun ikke ville ta imot blodoverføring på grunn av sin religiøse overbevisning. Hun gav ham også et forhåndsutfylt medisinsk dokument, «Fullmakt i helsespørsmål». I dette dokumentet gjorde Efigenia det helt klart at hun nektet å ta imot blod, og at hun utpekte mannen sin som fullmektig i helsespørsmål, slik at han kunne ta avgjørelser på hennes vegne.

Efigenia fødte en datter uten komplikasjoner 8. september 2012, men trengte en operasjon etter fødselen. Som fullmektig samtykte mannen hennes. Men det oppstod komplikasjoner under operasjonen, og kirurgen ønsket å gi henne blod. Ektemannen nektet på vegne av kona i samsvar med det forhåndsutfylte medisinske dokumentet. Operasjonen var vellykket uten blodtransfusjon, men Efigenia hadde lave hemoglobinnivåer etter operasjonen.

Den 13. september 2012, mens Efigenia var i ferd med å komme seg etter operasjonen, gikk den eldste broren hennes rettens vei for å bli utpekt som fullmektig for henne. På den måten kunne han, og ikke ektemannen, bestemme hvilken medisinsk behandling hun skulle få. Selv om verken Efigenia eller mannen hennes ble informert om brorens krav, behandlet retten saken uten dem og utpekte broren som fullmektig. Deretter instruerte broren legene om å gi Efigenia blodtransfusjon mot hennes vilje, men hun nektet igjen og fikk hindret transfusjonen.

Da Efigenia fikk vite at retten hadde utpekt broren som fullmektig, klaget hun straks på avgjørelsen for å få den annullert. Hun argumenterte med at hun hadde vært ved sine fulle fem da broren søkte om å bli fullmektig, og at brorens krav om blodtransfusjon krenket både hennes religiøse overbevisning og hennes rett til å bestemme over sin egen kropp. Retten avviste klagen og lot broren få fortsette som fullmektig.

Til tross for at legen til Efigenia påstod at hun ville dø uten transfusjon, kom hun seg med alternativ behandling uten bruk av blod. Hun ble utskrevet fra sykehuset 26. september 2012, uten å ha fått blodtransfusjon. En annen utfordring var at domstolen hadde utnevnt broren som fullmektig på ubegrenset tid. Efigenia anså denne avgjørelsen som et brudd på hennes selvbestemmelsesrett og grunnleggende menneskerettigheter og klaget saken inn for Namibias høyesterett.

Den 24. juni 2015 forsvarte Namibias høyesterett Efigenias grunnleggende rettigheter og annullerte brorens fullmakt. Høyesterett stemplet mangelen på informasjon til Efigenia og mannen hennes og den lavere domstolens ensidige behandling av saken – som resulterte i at broren ble utnevnt til fullmektig – som «fullstendig upassende».

Høyesterett framhevet at Namibias grunnlov garanterer en persons frihet og menneskeverd som grunnlag for selvbestemmelsesretten. Høyesterett uttalte: «Prinsippet om selvbestemmelsesrett reflekterer at det er en grunnleggende menneskerett å kunne ha kontroll over egen kropp. ... Helsepersonell må informere pasientene sine om de fysiske risikoene og fordelene ved den anbefalte behandlingen, men det er opp til pasienten selv å avgjøre om han skal ta imot en spesiell behandling.»

Etter at høyesterett hadde vurdert om Efigenia visste hva hun gjorde da hun nektet blodtransfusjon, konkluderte retten med at den lavere domstolen ikke hadde lagt nok vekt på hennes forhåndsutfylte medisinske dokument. Høyesterett sa videre: «Forhåndsutfylte dokumenter som er spesifikke, ikke har blitt utsatt for upassende påvirkning og har blitt signert på et tidspunkt da pasienten var i stand til å treffe en avgjørelse, er et klart bevis på pasientens ønske når det gjelder medisinsk behandling.»

Høyesterett behandlet også spørsmålet om i hvilken grad et barns rett til å bli oppdratt av foreldrene sine begrenser foreldrenes rett til selv å velge medisinsk behandling. Etter å ha gjennomgått internasjonal rettspraksis konkluderte domstolen med at «retten til å velge hva som kan og ikke kan gjøres mot ens egen kropp, uansett om man er forelder eller ikke, er en ufravikelig menneskerett».

Namibias høyesterett har styrket selvbestemmelsesretten og har anerkjent forhåndsutfylte medisinske dokumenter som bevis på en pasients verdier og valg av behandling. Ved å forsvare retten til legemlig integritet og religionsfrihet har høyesterett beskyttet grunnleggende frihet og verdighet for alle namibiere.