Den 7. mars 2022 var det 75 år siden Jehovas vitner ble juridisk anerkjent på New Zealand. Brødrene Nathan H. Knorr, Milton Henschel og Charles Clayton, den første Gilead-misjonæren som ble sendt til New Zealand, besøkte den newzealandske nasjonalforsamlingen på denne datoen i 1947. Representanter for myndighetene ga brødrene de dokumentene de trengte for at Jehovas vitner skulle få juridisk anerkjennelse. I dag er det 14 500 ivrige forkynnere i landet.

Rikets budskap ble første gang forkynt på New Zealand i 1898. Antall forkynnere økte gradvis. Prestene i den katolske kirke ble opprørt fordi litteraturen vår lærte folk bibelske sannheter, og de fikk folk til å gjøre motstand mot Jehovas vitner. Den 24. oktober 1940 forbød regjeringen virksomheten vår. Men nasjonalforsamlingen gjorde om på forbudet den 8. mai 1941, slik at det ble mulig for brødrene og søstrene å holde møter og forkynne. Men de fikk bare lov til å bruke Bibelen, ikke litteraturen vår. Forbudet ble offisielt opphevet den 29. mars 1945, og antall forkynnere begynte å øke igjen. Bare to år senere økte forkynnerantallet med 40 prosent og nådde et høydepunkt på 659 brødre og søstre.

Bror Knorr bestemte seg for å besøke New Zealand i 1947, da han var på en verdensomfattende tjenestereise. Det var da han besøkte nasjonalforsamlingen.

Etter at Jehovas vitner ble juridisk anerkjent, ble det opprettet et avdelingskontor i Wellington, som skulle organisere forkynnelsesarbeidet på en bedre måte. Bror Robert Lazenby ble den første avdelingstjeneren.

I en senere rapport om New Zealand skrev bror Knorr om det nye avdelingskontoret og det økende antall forkynnere: «Alle var villige til å gjøre det som trengtes for at avdelingskontoret skulle fungere, og alle følger den veiledningen de får.»

Den 8. og 9. mars 1947 talte brødrene Knorr og Henschel på et spesielt stevne som ble holdt i rådhuset i Wellington. Ettermiddagsprogrammet ble holdt på en teknisk høyskole i nærheten. Det var nesten 500 brødre og søstre til stede.

Søster Beryl Todd, som var 17 år den gangen, sier: «Det var det største stevnet jeg hadde vært på, og det var utrolig spennende at bror Knorr var der.» Clyde Canty var en av dem som ble døpt i en offentlig svømmehall på det stevnet, og han tjente senere som koordinator på avdelingskontoret på New Zealand.

Den 10. mars 1947 var det 300 til stede i Auckland for å høre taler som brødrene Knorr, Henschel og Lazenby holdt. Bror Knorr rapporterte at han kunne se at det var muligheter for framtidig vekst på New Zealand. Han sa: «Jeg er sikker på at arbeidet vil ha framgang her. Distriktet har et stort potensial.»

Det bror Knorr sa, viste seg å stemme. New Zealand hadde en gjennomsnittlig økning på 18 prosent de neste åtte årene. I 1955 var det 2519 forkynnere der. Og i 1989 kom tallet på forkynnere opp i 10 000.

Vi er takknemlige mot Jehova for at han har hjulpet våre brødre og søstre til å «juridisk sett grunnfeste det gode budskap» på New Zealand. – Filipperne 1:7.