De første misjonærene kom til Peru i oktober 1946, og de oppdaget raskt at de hadde et stort distrikt. Det var 7 millioner innbyggere spredt over et variert område på 1,3 millioner kvadratkilometer. De siste 75 årene har misjonærer og lokale forkynnere ivrig spredt det gode budskap i Perus avsidesliggende fjellandsbyer og i byene langs kysten, og de har fått oppleve at mange har tatt imot sannheten.

I årene før det kom misjonærer til Peru, hadde Jehovas vitner fra Sør-Amerika av og til besøkt hovedstaden, Lima, og delt ut litteratur til interesserte. Disse besøkene ga gode resultater. I 1945 reiste to misjonærer fra Chile til Lima for å døpe de tre første vitnene i Peru.

Fra oktober 1946 og framover ble Gilead-misjonærer sendt til Peru for å organisere arbeidet. Det første møtet som ble holdt med interesserte til stede, var i bydelen Rimac i Lima. Etter hvert som antallet på lokale forkynnere og misjonærer økte, begynte de å forkynne utenfor Lima. Og arbeidet går fortsatt framover i dag.

Søster Nellena Pool, en av de første misjonærene som kom i 1946, fortalte om økningen i Peru i livshistorien sin, som sto i The Watchtower for 1. mars 1957. Hun sa: «Det er vanskelig å forklare hvor fint det var å se et land som var som en ørken, begynne å ‘blomstre som en rose’.»

Søster Irene Mannings, som gikk i den 54. klassen på Gilead, og som fortsatt tjener i Peru, sier: «Siden vi kom hit, har vi sett antall forkynnere øke fra 7000 til over 130 000. Det føles som et stort privilegium å ha fått lov til å bidra litt til denne veksten. Alt dette har vært mulig takket være Jehovas velsignelse.»

De 133 170 forkynnerne i Peru er takknemlige for det åndelige grunnlaget som ble lagt for 75 år siden. Jehovas vitners historie i Peru viser tydelig at Jehovas løfte i Jesaja 60:22 blir oppfylt. Der står det: «Den lille skal bli til tusen, den ubetydelige til en mektig nasjon.»