Den 27. september 2021 dømte Leninskij distriktsdomstol i Ufa Anatolij til to års betinget fengsel.

Anatolij Vilitkevitsj

• Født: 1986 (distriktet Khabarovsk)

• Personbeskrivelse: Jobber som snekker. Giftet seg med Aljona i 2008. De er glad i friluftsliv

  Foreldrene hans lærte ham å bli glad i Skaperen da han var liten. Han ble spesielt glad i løftet om at mennesker og dyr en dag skal leve fredelig sammen. Han ble døpt i 1997, da han var 11 år gammel

Den 8. august 2018 ble bror Anatolij Vilitkevitsj ført opp på Russlands liste over mistenkte terrorister. Han og bror Dennis Christensen var blant de første vitnene som ble satt i varetekt etter at Russlands høyesterett hadde forbudt Jehovas vitners virksomhet i april 2017.

Etterforskere hadde installert skjulte kameraer i leiligheten til Anatolij og Aljona. Etterforskerne gjorde opptak av at Anatolij begikk den «kriminelle handlingen» å ha en bibelsk drøftelse med noen venner hjemme hos seg. Han er nå tiltalt for å ha organisert virksomheten til en såkalt ekstremistisk organisasjon.

Da Anatolij ble tatt med av politiet, sa en av politimennene hjerteløst til Aljona at hun kunne «se seg om etter en ny ektemann». Anatolij sier at han under avhøret opplevde «enormt mye stress og følelsesmessig press». Han forteller videre: «De sa at hvis jeg ikke tilsto, ville det gå hardt ut over kona mi og de som var på møter hjemme hos oss. Mange ganger fikk jeg høre at kona mi også ville bli satt i fengsel. I slike tilfeller ba jeg til Jehova om at han måtte gi meg indre fred.»

Anatolij har sittet over to måneder i varetekt og nesten ni måneder i husarrest og hatt reiserestriksjoner i over et og et halvt år. Mens han var i fengsel, skrev han ned i en notisbok eksempler fra Bibelen på personer som også ble forfulgt. Han sier: «Jeg husket at Jehova ikke beskyttet dem mot vanskeligheter, men samtidig forlot han dem ikke. Dette var noe som ga meg enorm styrke og var en tydelig forsikring om at Jehova ville gjøre det samme i mitt tilfelle. Det viktigste var å fortsette å være lojal.» Brevene fra kona hans var også noe som ga ham den oppmuntringen han trengte. Han forteller: «I et av de første brevene fra Aljona fikk jeg flere bilder av oss sammen med venner og familie. Hver kveld så jeg på disse bildene og prøvde å huske noe fint jeg hadde opplevd sammen med den personen som var på bildet. Det hjalp meg til å føle at de var der rett ved siden av meg.»

Den trofastheten som Anatolij og Aljona viser, er oppmuntrende for oss alle. Vi gleder oss over å vite at våre brødre og søstre i Russland er åndelig sterke til tross for den harde forfølgelsen. Og vi takker Jehova for at han hører de bønnene vi ber for dem. – 2. Korinter 1:11.