Under ankesaken torsdag 16. mai 2019 fikk Dennis holde en forsvarstale på nesten en time. Det følgende er en gjengivelse av Dennis’ kraftfulle tale til retten:

For mange år siden ble disse ordene uttalt av en fryktelig mann: «Jo oftere man forteller en løgn, jo sannere blir den.» Med andre ord: En løgn som blir gjentatt tusen ganger, blir sannheten. Disse løgnene som man prøvde å gjøre sanne, førte den gangen til mange problemer og gjorde skade for mange uskyldige mennesker.

Alt dette er nå historie, og man skulle tro at intelligente mennesker i det 21. århundre hadde lært av historiens dårlige eksempler.

Men det ser ut til at dette ikke er tilfellet. Disse metodene blir brukt igjen, i denne rettssaken mot meg og i andre rettssaker mot andre Jehovas vitner i Russland. Og igjen fører det til mange problemer og er til skade for mange uskyldige mennesker.

I mitt tilfelle består denne løgnen av beskyldninger om at jeg skal ha videreført virksomheten til Jehovas vitners forbudte lokale religiøse organisasjon i Orjol (LRO), som av retten ble erklært ekstremistisk, og at jeg i hemmelighet skal ha arbeidet for dette formålet.

Denne beskyldningen har blitt gjentatt under hele rettssaken, om og om igjen, uten at det har blitt lagt fram noen beviser. På denne måten ser det ut til at de har prøvd å gjøre denne løgnen til sannhet.

Sannheten er at jeg aldri hadde noe å gjøre med Jehovas vitners LRO i Orjol.

Ja, jeg er absolutt en troende – et av Jehovas vitner. Vennene mine og jeg var til stede på forskjellige religiøse møter som ble holdt av en religiøs gruppe som ikke hadde noe å gjøre med Jehovas vitners LRO i Orjol, og det vi gjorde, var fullstendig lovlig i henhold til artikkel 28 i den russiske grunnloven.

Jeg videreførte ikke virksomheten til Jehovas vitners forbudte LRO i Orjol og brøt ingen av Russlands lover. Jeg har aldri vært involvert i noe som er ekstremistisk.

Mange har spurt meg: «Hvorfor blir fredelige Jehovas vitner framstilt som ekstremister, og hva går den såkalte ekstremismen deres egentlig ut på?» Svaret mitt er: «Jeg vet ikke!»

Jehovas vitner elsker sin neste som seg selv. De prøver å gjøre noe godt for samfunnet. De er ærlige mennesker som følger landets lover og betaler skatt. Hva går «ekstremismen» deres ut på? Jeg for min del vet ikke, og i løpet av disse rettssakene har jeg ennå ikke fått et svar på dette spørsmålet.

Jeg er anklaget for å ha videreført virksomheten til et lite juridisk selskap som hadde cirka ti medlemmer, og som retten hadde erklært ekstremistisk. Når og hvordan videreførte jeg virksomheten til dette juridiske selskapet? Nøyaktig hva består ekstremistvirksomheten min i?

Jeg har ikke fått et eneste svar på disse spørsmålene i løpet av rettssakene. Og vet dere hvorfor? Fordi de prøver å gjøre en løgn til sannhet ved å gjenta den igjen og igjen!

Her i Russland gjør noen alt de kan for å framstille fredelige Jehovas vitner som ekstremister, men det er ikke rettferdig, og det har ingenting med sannheten å gjøre. Jehovas vitner er ikke ekstremister. Og vet dere hvorfor?

For det første: Jehovas vitner griper aldri til våpen og tar ikke del i voldelige konflikter. Under den andre verdenskrig var Jehovas vitner i Tyskland villige til å ofre livet når de nektet å gjøre tjeneste i Die Wehrmacht, Tysklands væpnede styrker. De dro ikke til østfronten og drepte ikke sovjetiske soldater.

I Sovjetunionen ble Jehovas vitner utsatt for hard forfølgelse og ble stemplet som antikommunistiske fiender av folket. Men de hatet ikke forfølgerne sine.

Jehovas vitner i dag er forent i et verdensomfattende brorskap som består av enkeltpersoner fra forskjellige land og folkegrupper. De lever i fred og harmoni med hverandre. Dette viser at selv om vi alle er forskjellige, er det mulig å overvinne de forskjellene som splitter menneskene.

For det andre: Ingen andre steder i verden enn i Russland blir Jehovas vitner anklaget for ekstremisme. Jehovas vitner utfører sin virksomhet fritt og fredelig i mer enn 200 land og områder over hele verden. De er kjent som fredelige mennesker som overhodet ikke har noe med ekstremisme å gjøre.

De er alle forent i én lære, basert på Bibelen, som oppmuntrer dem til å vise gode egenskaper, for eksempel kjærlighet, glede, fred, tålmodighet, vennlighet, godhet, tro, [mildhet] og selvkontroll.

I Bibelen blir disse egenskapene kalt «åndens frukt», og slike egenskaper skaper ikke problemer i samfunnet. Disse egenskapene har ingenting til felles med ekstremisme. De er tvert imot bra for alle mennesker.

For det tredje: Det at man har anvendt Russlands lov om bekjempelse av ekstremistisk virksomhet på Jehovas vitner, har blitt fordømt av russiske menneskerettseksperter. Mange av dem har sagt klart ifra om at dette er en skamplett for Russlands omdømme som demokratisk og lovstyrt stat. Disse respekterte ekspertene ville ikke ha fordømt lovanvendelsen hvis det hadde vært noe som helst tegn til ekstremisme blant Jehovas vitner.

For det fjerde: Også det internasjonale samfunnet har fordømt det at man har anvendt loven om bekjempelse av ekstremistisk virksomhet på Jehovas vitner i Russland. Europarådets parlamentarikerforsamling oppfordrer russiske myndigheter til å slutte å bruke denne loven mot Jehovas vitner. FNs menneskerettskomité har gjentatte ganger uttrykt bekymring over at loven om bekjempelse av ekstremisme blir brukt mot Jehovas vitner i Russland, og at dette fører til at fredelige og uskyldige mennesker blir forfulgt.

Jesus Kristus advarte disiplene sine: «Hvis de har forfulgt meg, vil de også forfølge dere.» (Johannes 15:20) a Selv ble han til slutt dømt og drept på grunnlag av falske anklager om ekstremisme, noe som var en grov urett.

Men vi lever ikke i det første århundre og heller ikke i middelalderen. Vi lever i det 21. århundre, i en tid med menneskerettigheter og religionsfrihet – rettigheter og friheter som alle mennesker burde ha i samme grad.

Er det virkelig mulig å forby en person å tro på Gud og deretter sette ham i fengsel for det? Jeg mener det er galt. Dette skjer bare i totalitære land, ikke i en demokratisk, lovstyrt stat, noe jeg håper Russland er eller i hvert fall går inn for å være.

Under disse rettssakene har jeg fått høre at noen i Russland betrakter det som ekstremistisk når en person mener at hans tro er den sanne, og gir åpent uttrykk for det. Dette er totalt ulogisk, for alle som er religiøse, mener at de har den sanne religion. Hvorfor ville de fortsette å bekjenne seg til sin religion hvis de ikke mente at den var den sanne religion?

Hvis dette argumentet er nok til å erklære noen for å være ekstremist, da var Jesus Kristus også ekstremist. Han sa til Pontius Pilatus: «Jeg er født for å vitne om sannheten, og det er derfor jeg har kommet til verden. Den som er på sannhetens side, hører på det jeg sier.» – Johannes 18:37.

Dette viser at det finnes en sannhet [i Bibelen]. Jesus forkynte om sannheten og lærte sine disipler den. Han siktet ikke til sannhet generelt. Nei, han snakket om sannheten når det gjaldt Guds hensikter. Kort fortalt er Guds hensikt med Jesus, «Davids sønn» (en etterkommer av David), at han skal tjene som Øversteprest og Hersker i Guds rike.

Jesus forklarte at hovedhensikten med at han kom til jorden, og at han levde og tjente på jorden, var at han skulle gjøre kjent sannheten om dette riket. Ser folk i vår tid på Jesus som en ekstremist bare fordi han forkynte om sannheten?

Jehovas vitner følger hans eksempel og forkynner om den bibelske sannheten at Guds rike er den eneste løsningen på alle menneskenes problemer. De deler det som står i Guds Ord, Bibelen, med alle mennesker.

Jesus sa en gang i bønn til Gud: «Gjør dem hellige ved hjelp av sannheten. Ditt ord er sannhet.» (Johannes 17:17) Det er derfor viktig at alle mennesker lærer sannheten fra Bibelen. Dette er til beste for dem og har ingenting med ekstremisme å gjøre.

Jehovas vitner er ikke de eneste som setter stor pris på Bibelen. Den russiske vitenskapsmannen Mikhail Lomonosov sa: «Skaperen ga menneskeslekten to bøker. I den ene åpenbarte Han sin storhet og i den andre sin vilje. Den første er den synlige verden, som Han skapte ... Den andre er Den hellige skrift.»

Lomonosov studerte uten tvil Bibelen grundig, og han hadde rett. Vi kan lære mye om Gud ved å betrakte det han har skapt. Og vi kan lære enda mer om ham hvis vi leser, studerer og undersøker hans Ord, Bibelen.

Bibelen sier om seg selv: «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til undervisning, ... til opplæring i det som er rett, så den som tjener Gud, kan være fullt ut kvalifisert, fullstendig utrustet til all god gjerning.» (2. Timoteus 3:16, 17) Til all god gjerning!

På de kristne møtene som jeg var på og deltok i, og som ble holdt av en religiøs gruppe som ikke har noen forbindelse med det juridiske selskapet Jehovas vitners LRO i Orjol, drøftet vi nemlig hvordan vi kunne gjøre gode gjerninger for folk.

I de to videoklippene fra møtene våre den 19. og 26. februar 2017, som vi har sett i retten, ble det ikke sett eller hørt noe som helst som hadde med ekstremisme å gjøre. Vi drøftet bibelske tanker som alle kan ha stor nytte av. Det var en fredelig og god stemning på møtene, noe som er typisk for Jehovas vitners møter.

De bibelske tankene vi drøftet, er ikke til skade for samfunnet. De er tvert imot til stor hjelp og trøst for mange. Til dem som sørger fordi de har mistet noen av sine kjære i døden, gir Bibelen dette oppmuntrende løftet: «Den siste fiende som skal bli tilintetgjort, er døden.» – 1. Korinter 15:26.

Døden er en fiende for alle mennesker, men den er ikke en skremmende fiende for Gud. Han lover i Jesaja 25:8 «Han skal oppsluke døden for evig, og Den Suverene Herre Jehova skal tørke bort tårene fra alle ansikter.»

Forestill dere den tiden! Det kommer ikke lenger til å være begravelser eller finnes gravsteder. Tårer av sorg vil bli avløst av gledestårer når Gud oppfyller sitt storslåtte løfte om å gi de døde livet tilbake. Til slutt vil de utallige følelsesmessige sårene som døden har ført til, bli leget.

Disse tankene betyr så mye for meg personlig, for jeg har mistet mange jeg var glad i. Mens jeg har sittet i varetekt, har jeg mistet en som sto meg nær, og som var en viktig person i livet mitt – min bestemor Helga Margrethe Christensen.

Hun var den første i familien min som studerte Bibelen og ble et av Jehovas vitner. Hun lærte først faren min og deretter meg sannheten fra Bibelen. Mange som kjente henne – naboer, kolleger og familiemedlemmer – var glad i henne og respekterte henne.

Hun var også glad i og respekterte alle, uansett hvilken religion, nasjonalitet eller hudfarge de hadde. Hun prøvde å hjelpe alle, og hun gjorde gode gjerninger for naboene sine. Dessverre ville noen sannsynligvis kalle henne en ekstremist. Men de fleste tenkende mennesker ville ikke være enige i det.

Jeg ser fram til den dagen da Gud vil gi henne livet tilbake og vi skal ses igjen. Dessverre kunne jeg ikke være til stede i begravelsen hennes. Jeg kunne ikke trøste familien min i denne vanskelige tiden, siden jeg satt i varetekt på grunn av disse meningsløse anklagene om ekstremisme.

Bibelens håp om at de døde skal bli oppreist til liv igjen, gir meg trøst og en forsikring om at jeg ikke har mistet henne for alltid, og om at vi en dag skal ses igjen på en renset jord under Guds rikes styre. Hvis dette håpet er til hjelp og trøst for meg, er jeg overbevist om at det kan være det for andre også.

En annen bibelsk tanke som ble holdt fram på møtene våre, var løftet om et framtidig paradis på jorden, der det vil være nok mat til alle og fred mellom alle mennesker, og der ingen kommer til å være syk, slik det står i profetien i Jesaja 33:24: «Og ingen innbygger kommer til å si: ‘Jeg er syk.’ Folket som bor i landet, vil ha fått sine synder tilgitt.»

Kan det å fortelle andre om disse løftene være farlig for samfunnet? Tvert imot, disse løftene kan gi folk håp og glede. Som Jesus selv sa: «Lykkelige er de som hører Guds ord og følger det!» – Lukas 11:28.

Om man vil tro på dette eller ikke, er et personlig valg. Gud tvinger ingen til å tjene ham. I Jeremia 29:11 står det: «‘For jeg vet hva jeg har i tankene for dere’, sier Jehova. ‘Jeg ønsker at dere skal oppleve fred, ikke ulykke. Jeg vil gi dere en framtid og et håp.’»

Gud tilbyr oss alle den beste levemåten – vi kan utvikle et nært forhold til ham. Jehovas vitner oppfordrer folk til å velge den beste vei, veien til et nært vennskap med Gud, veien til evig liv. Ingenting av dette har noe med ekstremisme å gjøre. Hva går min «ekstremistiske virksomhet» ut på, og hvorfor vil de gi meg seks års fengsel?

Jeg har ikke oppført meg som en kriminell eller ekstremist. Naboene mine, politiet og betjentene i varetektsfengslet uttaler seg positivt om meg. Derfor vil jeg enda en gang stille dette spørsmålet: Hva går min «ekstremistiske virksomhet» ut på, og hvorfor vil de gi meg seks års fengsel?

Jeg forstår det ikke, og i de siste to årene har jeg ikke klart å forstå det. Kanskje ankedomstolen vil være i stand til å gi konkrete svar på spørsmålene mine, for den forrige domstolen ga meg ikke svar på dem.

Vi lever som sagt i det 21. århundre og ikke i middelalderen. Menneskeheten har gjort en del framskritt. Men det er veldig trist at mennesker i Russland igjen blir forfulgt bare på grunn av sin tro, og de blir til og med torturert på grunn av sin tro!

Den 15. februar 2019 ble sju Jehovas vitner forhørt av etterforskningskomiteen i Surgut, og komiteen brukte tortur for å få vitnene til å gi dem de svarene de ønsket. De troende fikk ikke lov til å bruke artikkel 51 i den russiske grunnloven om ikke å vitne mot seg selv eller sine kjære, selv om denne artikkelen i grunnloven gjelder for alle i Russland.

Etterforskerne tvang dem ned på kne med armene over hodet, slo dem i hodet og på kroppen, ydmyket dem på grunn av deres nasjonale og religiøse tilhørighet, tredde en plastpose over hodet på dem og teipet posen igjen rundt halsen, slik at de ikke fikk puste, og bandt hendene og føttene deres. De ropte til dem og tvang dem til å komme med forskjellige vitneutsagn. Flere ganger følte noen av dem at de var døden nær, og de mistet bevisstheten på grunn av kvelning. Deretter ble de dynket med vann, og det ble brukt elektrosjokkvåpen mot dem.

Alt dette ble nøye dokumentert av en ekspertstudie, men det er ikke blitt reist en eneste straffesak mot etterforskningskomiteen. Ansvarlige personer lukker bare øynene for dette eller hevder at de troende selv har påført seg skadene. Men dette er en løgn og fullstendig latterlig!

Alt dette er en skamplett for Russlands historie i nyere tid, og jeg håper at de skyldige vil bli dømt og straffet. Hvordan kan man gjøre dette mot andre mennesker? Hvordan kan man bruke de samme grusomme, sadistiske metodene som Hitler og Stalin brukte? Jeg håper inderlig at dette var en feil som snart vil bli rettet opp i!

Den forrige domstolens avgjørelse lyder: «Det å fortsette virksomheten til en religiøs organisasjon som er avviklet ved en rettskraftig domsavgjørelse fordi den utførte ekstremistisk virksomhet, er i seg selv en kriminell handling, en straffbar, ekstremistisk handling.» Det er forståelig. Men hva har det med meg å gjøre?

Dette har ikke noe som helst med meg å gjøre! Jeg har aldri hatt noe med Jehovas vitners LRO i Orjol å gjøre. Jeg har på ingen måte fortsatt deres virksomhet.

Alle mine handlinger har vært forbundet med mitt kristne liv i en religiøs gruppe som ikke har hatt noe som helst forhold til det juridiske selskapet Jehovas vitners LRO i Orjol. Alle mine handlinger var lovlige og i overensstemmelse med artikkel 28 i den russiske grunnloven.

Jeg har aldri betraktet mine handlinger som en fortsettelse av den «ulovlige» virksomheten til Jehovas vitners LRO i Orjol. I en av telefonsamtalene mine, som vi også hørte i retten, sa jeg til en av mine venner: «Vi er en religiøs gruppe. Vi er ikke tilknyttet LRO eller administrasjonssenteret.»

Retten så helt bort ifra dette og brukte i stedet det falske vitneutsagnet fra det anonyme vitnet A.P. Jermolov, en FSB-agent. Ankedomstolen kan bekrefte at A.P. Jermolov egentlig er Oleg Gennadjevitsj Kurdjumov.

Først sa Oleg Kurdjumov i sitt vitneutsagn til etterforskeren at han ikke visste noe, og han gjorde bruk av artikkel 51 i den russiske grunnloven. Dagen etter ga han en annen forklaring under dekknavnet A.P. Jermolov. Senere kom han med flere vitneutsagn under dette dekknavnet.

Da vi i retten så de to videoklippene av våre kristne møter som ble holdt 19. og 26. februar 2017, som ikke hadde noe med Jehovas vitners LRO i Orjol å gjøre, kom det tydelig fram at det var Oleg Kurdjumov som i hemmelighet filmet og gjorde opptak av disse religiøse møtene. Det var tydelig og ganske komisk å se at kameraet var montert på ham. Kameraet beveget seg i takt med hans bevegelser, og når noen kom bort for å hilse på ham, kunne vi tydelig høre ham si: «Hei, jeg heter Oleg.»

Det vil si at han først jobber som hemmelig agent for FSB og filmer og gjør opptak av våre religiøse møter. Deretter bruker han sitt egentlige navn og hevder at han ikke vet noen ting. Dagen etter forteller han løgner under sitt dekknavn – løgner han gjentar i retten, hvor han opptrer som anonymt vitne. Er dette rettferdig?

Ifølge loven har ikke FSB-agenter lov til å avgi anonym vitneforklaring i retten. Men påtalemyndigheten og den forrige domstolen lukket simpelthen øynene for dette og lot ham avlegge falsk vitneforklaring. Nå blir denne vitneforklaringen brukt mot meg. Jeg kan ikke begripe hvordan domstolen kunne tillate dette.

Det er enda mer uforståelig for meg hvordan påtalemyndigheten kunne tillate alt dette. Den burde være en garanti for at alle de russiske lovene ble overholdt, og at ingen av dem ble brutt. Men man lukker ganske enkelt øynene og tillater alt.

Jeg ber ankedomstolen om å forstå meg rett. Jeg har ikke noe imot disse menneskene personlig. Jeg er sikker på at de er gode og snille folk som jeg gjerne kunne tenke meg å ta en kopp kaffe med i framtiden, og vi kunne ledd sammen av det hele. Det er kvaliteten av arbeidet jeg er utilfreds med – det ligger på et veldig lavt nivå og er mildt sagt elendig.

Jeg skjønner at det var veldig fordelaktig for den forrige domstolen å bruke et anonymt, falskt vitne som er en FSB-agent, siden dette anonyme vitnet er samvittighetsløst, har lett for å lyve og vri på sannheten og forteller domstolen alt det den trenger for å kunne dømme meg.

Et slikt vitne er ikke til å stole på og kan ikke betraktes som en pålitelig informasjonskilde. Det kan ikke være riktig å bruke slike falske vitner for å sende uskyldige mennesker i fengsel.

For omkring to år siden sa jeg til retten under et av mine mange forhør angående forlengelsen av varetektsfengslingen min: «Jeg vil ha livet mitt tilbake!» Og det mener jeg fortsatt.

Når det gjelder varetektsfengslingen, har jeg følelsen av at de ikke bare ønsker å isolere meg fra samfunnet og domfelle meg; de ønsker å isolere meg fra offentligheten, slik at det ikke blir rettet oppmerksomhet mot denne saken.

Jeg mener faktisk at min langvarige varetekt er ulovlig og umenneskelig. Hensikten er å ta fra meg muligheten til å forsvare meg på en god måte og offentlig fortelle pressen min side av saken. Men den tiden vil komme!

Ja, jeg ønsker at dere skal gi meg livet tilbake så jeg igjen kan leve et stille og fredelig liv her i denne vakre byen sammen med min kone, Irina. I nesten to år har jeg ikke hatt et eget liv. Jeg har levd et liv som andre har valgt for meg.

FSB har krenket meg og tilskitnet navnet mitt. De har forfalsket dokumenter og ekspertstudier, og de har brukt falske og anonyme vitner som har fortalt løgner om meg i retten.

De har gjort alt dette for å få en fredelig troende til å se ut som en ekstremist som er farlig for andre og for Russlands nasjonale sikkerhet. Disse anklagene er i virkeligheten komiske og absurde.

Det er blitt sagt at den forrige domstolen støttet disse anklagene og ignorerte faktaene. Ærede dommer, vær så snill og sett en stopper for galskapen og la rett være rett. Jeg ber deg: «Gi meg livet mitt tilbake!»

Som jeg sa i domstolen for tre måneder siden: «Den eneste dommen i denne rettssaken som jeg vil være tilfreds med, er frikjennelse, løslatelse, en beklagelse og en erstatning. Noe mindre enn det vil jeg ikke være tilfreds med!» Og det mener jeg fortsatt.

Enhver annen avgjørelse vil være urettferdig og vil bli anket videre til Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg. Og der vinner jeg helt sikkert.

Etter det vil Den europeiske menneskerettsdomstol, folk over hele verden og sikkert også mange høytstående embetsmenn i Russland, deriblant president Vladimir Vladimirovitsj Putin, bli overrasket, og de vil lure på hvorfor domstolen i Orjol ikke forsto det som er så opplagt for alle – at denne rettssaken mot meg er bygd på en løgn som de prøver å gjøre sann ved å gjenta den om og om igjen.

Men er det virkelig nødvendig å skulle gå en så lang vei for å oppnå rettferdighet? Hvis ankedomstolen i dag vurderer det slik at det er nødvendig å gjøre det, er jeg glad for å informere dere og alle dem som er til stede i dag, og også andre som følger med på denne saken, at det er jeg klar til!

Jeg vil ikke gi opp, for jeg er overbevist om at jeg er uskyldig i disse anklagene, og at sannheten er på min side. Jeg er ikke redd for å bli satt i fengsel, selv om jeg vet at det ville være en dypt urettferdig avgjørelse.

Jeg er ikke redd, og jeg er ikke bekymret. Og jeg føler en indre fred og ro. Min Gud, Jehova, vil aldri forlate meg, og jeg ser allerede oppfyllelsen av disse vakre ordene:

For Gud, han er rettferdig,

han glemmer aldri min kjærlighet.

Så han er alltid nær meg

i sin store lojalitet.

Til Gud, til min Forsørger

og min Beskytter, vil jeg se hen.

For Jehova er min Far og

min Gud og Venn.

Det var alt. Takk for at dere hørte på meg!