Fredag den 30. august 2019 kom bror Valerij Moskalenko med sine avsluttende kommentarer i retten. Det følgende er en gjengivelse av noe av det han sa:

Ærede rett og ærede forsamling: Jeg er 52 år, og det siste året har jeg blitt holdt i varetekt. For å være nøyaktig har det gått over et år nå.

I mine avsluttende ord under dette rettsmøtet ønsker jeg å fortelle litt om meg selv, mitt syn på de anklagene som har blitt reist, og mitt livssyn. Jeg håper inderlig at dere, ærede rett, vil forstå hvorfor jeg ikke vil gi avkall på min tro på Gud, og hvorfor det å tro på Gud ikke er en kriminell handling.

Jeg har ikke alltid vært et av Jehovas vitner. Jeg hadde snille foreldre som ga meg en god oppdragelse, men allerede da jeg var barn, plaget det meg at det var så mye urettferdighet overalt. Jeg tenkte: «Det er ikke slik det skal være – onde mennesker og bedragere har det bra, mens ærlige og vennlige mennesker lider.»

Da jeg var 24 år, etter å ha undersøkt og studert Bibelen grundig i flere måneder, fikk jeg svar på spørsmålene mine.

Når jeg skal ta avgjørelser, har jeg siden da alltid prøvd å ta hensyn til Guds følelser, lover og prinsipper, som er nøyaktig beskrevet [i Bibelen] og blir belyst ved hjelp av den måten [troende mennesker] i fortiden levde på.

Jeg bor i en leilighet sammen med moren min. Hun er oppe i årene og trenger min omsorg. Den 1. august 2018, mens moren min var alene hjemme, ga etterforskeren fra den føderale sikkerhetstjenesten (FSB) ordre til spesialstyrkene om å sage av hengslene til inngangsdøren vår. Det var slik etterforskeren hadde tenkt å komme seg inn i leiligheten min for å få den gjennomsøkt.

Moren min ble svært redd. Etter at de maskerte spesialstyrkene hadde brutt seg inn i leiligheten vår, fikk hun et hjerteinfarkt, og det måtte tilkalles ambulanse. Jeg fikk vite at politiet var hjemme hos meg, og kom hjem 30 minutter senere. Da jeg så tilstanden til moren min, steg blodtrykket mitt. Til tross for alt dette ble jeg ikke sint, og jeg prøvde å bevare fatningen. Jeg var vennlig – slik det passer seg for en kristen. Min Gud, Jehova, har lært meg dette, og jeg ønsker ikke å skuffe ham.

Jeg beklager, ærede rett, jeg pleier vanligvis ikke å snakke så mye om meg selv. Det er ikke en vane jeg har, men nå må jeg gjøre det.

Jeg har vært et av Jehovas vitner i over 25 år. Det er en stor del av livet mitt. Og i løpet av denne tiden har jeg aldri blitt sett på som en ekstremist. Tvert imot var jeg kjent som en god nabo, en pliktoppfyllende arbeider og en omsorgsfull sønn.

Plutselig, siden den 20. april 2017, har jeg blitt kalt en ekstremist. På hvilket grunnlag? Hva har forandret seg? Har jeg blitt et dårligere menneske? Nei. Har jeg blitt voldelig eller påført noen smerte og lidelse? Nei. Har jeg mistet retten til å benytte meg av artikkel 28 i den russiske grunnloven? Nei. Navnet mitt ble ikke nevnt da høyesterett traff sin avgjørelse. Ingen har tatt fra meg retten til å benytte meg av den russiske grunnloven, og da tenker jeg spesielt på artikkel 28. Så hvorfor sitter jeg her på tiltalebenken?

Ut fra samtalene mine med etterforskeren har det blitt enda mer tydelig at jeg ble arrestert og holdt i varetekt fordi jeg er en troende som bruker navnet til Den Allmektige Gud, Jehova, når jeg ber, og når jeg snakker med andre. Men det er ikke en kriminell handling. Gud har selv valgt navnet sitt og sørget for at det ble nedskrevet i Bibelen.

Jeg sier igjen og igjen at det er helt utenkelig for meg å gå imot Guds vilje, som er klart uttrykt i Bibelen. Og uansett hvordan jeg kan komme til å bli presset eller straffet – om jeg så blir straffet med døden – gjør jeg det klart at jeg ikke kommer til å forlate den allmektige Skaperen av universet, Jehova Gud.

Ærede rett, Jehovas vitner er kjent over hele verden som vennlige og fredselskende mennesker. Deres rettigheter som troende er respektert i de aller fleste land i verden. Jeg håper at rettighetene til troende skal bli respektert i Russland også, og det gjelder i dette tilfellet mine rettigheter som en troende.

Jeg er ikke skyldig i det lovbruddet jeg er anklaget for, og jeg ber retten om å avsi en frifinnende dom!

Takk.