Når våre brødre i Russland som er ektemenn og fedre, kommer i fengsel på grunn av sin tro, er det ikke bare de som får det vanskelig, men også familiene deres. Konene og barna deres må takle de bekymringene som er knyttet til det å være atskilt fra mannen sin og faren sin, i tillegg til at de har sine daglige utfordringer. Ti søstre underskrev et felles brev til de russiske myndighetene der de beskrev hvor vondt det var for dem at mennene deres var fengslet. De skrev blant annet: «Dette åpne brevet er et uttrykk for den fortvilelsen vi føler. De personene som vi er så glad i, ... er blitt satt bak lås og slå fordi de er mistenkt for å ha lest Bibelens bud og bedt til Gud sammen med oss, barna våre og vennene våre.»

Flere av våre kjære søstre har fortalt om hvilke spesielle utfordringer de har møtt, og hvordan Jehova hjelper dem til å takle det at mannen deres sitter i fengsel.

Mange av søstrene får ikke snakket med mannen sin i telefonen på grunn av tekniske utfordringer. Og det kan ta uvanlig lang tid før brev de sender til fengselet, blir levert, om de blir levert i det hele tatt.

Mannen til søster Jevgenija Lagunova, Feliks Makhammadijev, var fengslet i over to år. Det kunne gå lange perioder uten at hun hørte noe fra ham. Hun sier at det var ekstremt vanskelig å ikke vite om det gikk bra med ham helsemessig, og å ikke vite om han følte seg glemt fordi han kanskje ikke fikk brevene hennes.

Mange av søstrene må reise langt for å besøke mennene sine. (Se oversikten «Hvor langt konene må reise for å besøke mennene sine».) Jevgenija sier for eksempel: «Jeg kjørte over 80 mil for å besøke mannen min i fengselet.» Vanligvis tok det henne tre–fire dager å reise fram og tilbake når hun skulle besøke ham. Andre søstre kjører opptil 100 mil. Når søstrene kommer fram til fengselet, må de i mange tilfeller vente utenfor i lange køer.

Mannen til Irina Christensen, Dennis, var det første Jehovas vitne som ble fengslet i Russland etter at virksomheten vår ble forbudt i 2017. Irina reiser regelmessig 20 mil fra Orjol, der hun bor, til Lgov for å besøke Dennis i fengselet der. Hun forteller: «Det er vanskelig å dra til fengselet, både fysisk og følelsesmessig. Jeg må dra hjemmefra klokken halv fire om morgenen, slik at jeg kan komme til fengselet før klokken åtte for å levere de nødvendige papirene. Så må jeg sitte og vente i bilen til klokken elleve, når besøkstiden begynner.» Når hun blir spurt om hvordan hun klarer det, sier hun: «Jeg ber mye til Jehova, og jeg ber ham om å hjelpe og støtte meg og alle våre trosfeller – de i nærheten, de i fengsel og alle rundt om i verden.»

Søster Nadezjda German har vært atskilt fra mannen sin, Gennadij, i over to år. Hun må i likhet med andre søstre i samme situasjon takle den ensomheten som følger med det å være atskilt fra ektefellen sin. Men hun sier: «Menigheten min har blitt enda mer familie for meg. Det er helt tydelig at de er oppriktig glad i meg personlig og mannen min, og at de har omsorg for oss.»

Søster Julija Miretskaja er gift med Aleksej, som sitter i fengsel sammen med Gennadij. Hun sier: «Brødrene og søstrene hjelper til med ting som må gjøres i huset. Det er godt å vite at jeg kan stole på vennene og regne med deres hjelp.»

Søster Tatjana Budentsjuk tar seg av de to barna sine uten mannen sin, Aleksej, som har vært fengslet siden september 2019. Hun sier: «Barna prøver å fokusere på velsignelsene våre, på det Jehova gir oss, og det at han alltid støtter oss. De vet at denne prøvelsen er midlertidig, og at det er nå det er viktig å vise tro på Jehova og være lojal mot ham.»

Søster Natalja Filatova er gift med Sergej Filatov, som i mars 2020 ble dømt til seks års fengsel. Hun må derfor ta seg av de fire barna deres på egen hånd. Hun sier om dem: «Jeg ser at de savner faren sin og er bekymret for om han har det bra. De nevner det i bønnene sine. Den yngste datteren vår skriver brev til ham og forsikrer ham om at vi har det bra, og at han ikke skal bekymre seg. Men det vil bli bedre når han er hjemme hos oss igjen.»

Familien går inn for å følge Bibelens råd om å leve enkelt. Natalja sier: «Vi har lært oss å klare oss med lite. Vi har det vi trenger til livets opphold og for å dekke andre behov.»

Til tross for disse utfordringene holder våre søstre troen sin sterk ved å holde fast ved gode åndelige rutiner. Julija sier: «Jeg prøver å være à jour med alt. Man kan si at jeg studerer for to, for når jeg snakker med Aleksej, prøver jeg å huske hovedtankene og dele dem med ham.» Nadezjda sier: «Det finnes ikke noe problem som ikke kan løses med Jehovas hjelp! Forholdet mitt til Jehova er veldig nært. Jeg føler at Jehova er der for meg døgnet rundt, og at jeg er en liten jente i armene på min allmektige Far! Og ved å hjelpe andre hjelper jeg meg selv.»

Natalja sier noe lignende: «Jeg husker noe en søster sa: ‘Det er ingen blant Guds folk som ikke trenger trøst, men det er heller ingen blant hans folk som ikke er i stand til å trøste andre.’ Jeg blir glad når jeg kan trøste eller oppmuntre en annen.» Og hun sier videre: «Jeg prøver å ikke synes synd på meg selv eller bli nedtrykt, selv om jeg synes det er veldig vanskelig både følelsesmessig og fysisk å være alene uten mannen min. Jeg gir ikke Satan en sjanse til å ta motet fra meg!»

Brødre og søstre i Russland og andre land som har et familiemedlem som sitter i fengsel, er virkelig gode eksempler når det gjelder trofasthet og utholdenhet, noe det verdensomfattende brorskapet synes det står stor respekt av. Vi vet at disse kjære brødrene og søstrene er svært verdifulle og ‘dyrebare i Jehovas øyne’. – Jesaja 43:4a.