Hopp til innhold

En pressekonferanse i Moskva 1. april 2021 markerte 70-årsdagen for deportasjonen av Jehovas vitner til Sibir

5. APRIL 2021
RUSSLAND

Pressekonferanse i Moskva på 70-årsdagen for Operasjon nord

Deportasjonen av nesten 10 000 Jehovas vitner til Sibir

Pressekonferanse i Moskva på 70-årsdagen for Operasjon nord

Den 1. april 2021 ble det holdt en pressekonferanse i Moskva i forbindelse med 70-årsmarkeringen av Operasjon nord. Denne operasjonen, som fant sted i 1951, var en deportasjon av nesten 10 000 Jehovas vitner som ble sendt med tog til Sibir fra seks sovjetrepublikker. Et panel på seks talere, deriblant menneskerettighetseksperter og andre autoriteter, holdt innlegg og svarte på spørsmål fra journalister. Panelet snakket ikke bare om hva som skjedde under Operasjon nord, men trakk også linjer til den forfølgelsen som pågår i Russland i dag. Hele konferansen ble direktesendt på internett.

Jaroslav Sivulskij, som er representant for European Association of Jehovah’s Witnesses, og som selv tilhører en familie som var direkte berørt av Operasjon nord, hadde et lengre innlegg om den umenneskelige deportasjonsprosessen. «Etter å ha undersøkt historiske dokumenter kunne vi bekrefte at det totale antall Jehovas vitner og deres familier som ble deportert, var 9793», sa Sivulskij. «Dette tallet innbefatter dem som døde og ble født underveis.»

Den russiske religionsforskeren Sergej Ivanenko snakket om den rollen sovjetisk propaganda mot Jehovas vitner spilte i Operasjon nord, og om den rollen propaganda spiller i forbindelse med forfølgelsen i dagens Russland. I sin grundige redegjørelse framhevet han også Jehovas vitners styrke og utholdenhet: «Myndighetenes brutale undertrykkelse av Jehovas vitner, som har pågått i Den russiske føderasjon siden 2017, er forgjeves. Det viser historien når det gjelder Operasjon nord, og det viser også analysen av den nåværende situasjonen, deriblant den urokkelighet Jehovas vitner viser når det gjelder å forsvare sin tro. Det virker tilrådelig, sett fra Russlands nasjonale interessers side, å iverksette tiltak for at Jehovas vitner igjen skal bli juridisk anerkjent.»

Den kasakhstanske religionsforskeren Artur Artemjev, forfatteren av Jehovah’s Witnesses in Kazakhstan: A Social-Historical and Religious Analysis (revidert i 2020), sa at ikke engang den verste sovjetiske taktikk utslettet Jehovas vitner eller dempet iveren deres. Tvert imot – under det sovjetiske styret økte antall Jehovas vitner i landet hans. Menneskerettighetseksperten Valerij Borstsjev i Moskva-Helsinki-gruppen sa noe lignende: «Forfølgelse gjør Jehovas vitner bare sterkere. Det må myndighetene forstå.»

Valentin Gefter, som er medlem av ekspertrådet under Kommisjonæren for menneskerettigheter i Russland, snakket om temaet «Hva som gjør noen til samvittighetsfanger i dagens Russland». De av Jehovas vitner som sitter i fengsel i Russland, er samvittighetsfanger, ikke politiske fanger. Han poengterte: «Jehovas vitner er ikke imot staten.» Han forklarte at vitnenes religiøse overbevisning ganske enkelt motiverer dem til å være politisk nøytrale. På grunn av dette setter myndighetene Jehovas vitner i fengsel, noe som er urettferdig og helt unødvendig.

Den siste taleren var Aleksandr Verkhovskij. Han er medlem av presidentens menneskerettsråd og leder for SOVA senter for informasjon og analyse. SOVA-senteret overvåker og registrerer alle tilfeller der ekstremismeloven blir feilaktig anvendt, deriblant de tilfellene som gjelder Jehovas vitner. Han presenterte en analyse av den nåværende forfølgelsen i Russland. «Vil denne kampanjen mot Jehovas vitner avta? Dette er et veldig viktig spørsmål, og vi vet ikke svaret.» Verkhovskij er sikker på at de russiske myndighetene før eller senere må slutte å forfølge Jehovas vitner. Han kom med forskjellige alternativer til hvordan lovgivere kan endre ekstremismeloven slik at den beskytter staten mot virkelige ekstremister samtidig som den ikke krenker rettighetene til fredelige religiøse mennesker, som Jehovas vitner.

Journalister fikk anledning til å stille spørsmål til panelet om det som var blitt sagt.

Den samme dagen ble det holdt en akademisk konferanse i byen Chişinău i Moldova i regi av historisk institutt ved Moldovas vitenskapsakademi, Alecu Russo statsuniversitet i Bălţi og Bogdan Petriceicu Hasdeu statsuniversitet i Cahul. En annen konferanse skal etter planen holdes i Ukraina 9. april.