Irina Lokhvitskaja

• Født: 1962 (Izvestkovoje)

• Personbeskrivelse: Faren døde da hun var seks år gammel. Da hun var liten, drev hun aktivt med dans, teater, strikking, basketball og volleyball

  Bibelens håp om at de døde skal bli oppreist til liv igjen, rørte hjertet hennes. Ble døpt som et av Jehovas vitner i 1993. Mannen hennes døde sju måneder etter at hun ble døpt, og da satt hun igjen med deres sju år gamle sønn, Artur, som hun måtte oppdra alene

Den 6. februar 2020 var søster Irina Lokhvitskaja én av seks søstre som ble tiltalt for «ekstremistisk» virksomhet av russiske myndigheter i Birobidzjan. Det ble anlagt til sammen 19 saker mot 22 Jehovas vitner i området, deriblant Irinas sønn, Artur, og hans kone, Anna.

Rettsmøtene i forbindelse med Irinas sak har gått for lukkede dører, så verken pressen eller slektningene hennes har fått være til stede. Hennes anmodninger om at rettsmøtene måtte gå for åpne dører, og at saken måtte sendes tilbake til påtalemyndigheten, ble avvist.

Etterforskningen og rettssaken har gått ut over Irinas fysiske og følelsesmessige helse. Men hennes åndelige rutiner har hjulpet henne til å utholde vanskelighetene. Hun sier: «Jehova har hjulpet meg til å få gode vaner. Jeg leser ikke bare i Bibelen, men jeg graver også dypere for å forstå det jeg leser.» Da bekymringene gikk ut over de åndelige rutinene hennes, gjorde hun noe aktivt. Hun sier: «Jeg begynte å be intenst til Jehova, og jeg bestemte meg for å komme i gang med de gode rutinene mine igjen. Jehova har lært meg å ikke bare tenke på meg selv, men enda mer på andre.»

Irina fokuserer på dem som trenger enda mer støtte og oppmuntring enn henne. Det kan for eksempel være interesserte personer og hennes kristne brødre og søstre. Hun sier: «Når du tenker på andre, har du ikke tid til å synes synd på deg selv eller å bekymre deg for mye.»

Menigheten har også styrket Irina, særlig de eldste. Hun forteller: «Selv om også de blir forfulgt, trøster de meg, og de finner alltid de rette ordene for å oppmuntre meg. Dessuten stiller de alltid opp når jeg trenger dem, og det er jeg veldig takknemlig for.»

Irina gir ikke opp til tross for disse vanskelighetene, og vi har i likhet med henne tillit til at Jehova vil dekke alle hennes behov. Hun sier: «Når jeg har lest om forfølgelse, har jeg alltid lurt på hvordan jeg selv ville takle en slik situasjon. Ville jeg stole på Jehova? Nå vet jeg svaret. Med hans hjelp vil jeg selvfølgelig stole på ham. Som alle hans trofaste tjenere vil jeg holde ut, og Jehova vil holde meg i sin høyre hånd.» – Jesaja 41:10.