En ankedomstol har opprettholdt en tidligere rettsavgjørelse som gikk ut på at Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter på russisk er en «ekstremistisk» publikasjon. Avgjørelsen er nå rettskraftig og stadfester dermed at denne bibelen har blitt forbudt og snart vil bli ført opp på den føderale listen over ekstremistisk materiale. Å gi Ny verden-oversettelsen til noen er nå en straffbar handling. Bare det å eie et personlig eksemplar av den kan gjøre at man risikerer en kraftig bot – eller det som verre er.

Den 20. desember 2017 lot Leningrad regionale domstol den avgjørelsen som var truffet av Vyborg byrett, bli stående til tross for at verken påtalemyndigheten eller de rettsoppnevnte «ekspertene» hadde vært i stand til å forklare hva som var grunnlaget for å erklære Ny verden-oversettelsen «ekstremistisk». Rettsavgjørelsene er basert på en enkelt «ekspert»-studie som kritiserte denne moderne russiske bibeloversettelsen.

Den regionale domstolens dommerpanel, som besto av tre dommere, erkjente at studien av Ny verden-oversettelsen inneholdt selvmotsigelser, og innkalte de «ekspertene» som hadde utarbeidet studien, som vitner. Da rettens administrator, Larisa Gorbatova, spurte Krjukova, som hadde ledet studien, om Ny verden-oversettelsen er en bibel, svarte hun at «i tradisjonell ortodoks kristen forstand» er den ikke det. Da en av forsvarsadvokatene ba Krjukova vise bare ett sitat der gjengivelsen av et vers viste tegn på ekstremisme, kunne hun ikke svare. Senere spurte dommer Gorbatova hva som er ekstremistisk i denne oversettelsen, men Krjukova ville ikke svare på det og sa at det var «et juridisk spørsmål».

Da en av forsvarsadvokatene spurte om hvilke kriterier som har blitt lagt til grunn for å avgjøre om Ny verden-oversettelsen er en bibel, sa Krjukova at den må ha «patriarkens velsignelse», eller at den ord for ord må stemme overens med en oversettelse som har den velsignelsen. Hun ble så spurt om hvorfor studien konkluderte med at Ny verden-oversettelsen «ikke er en fullgod oversettelse». Da verken hun eller de andre «ekspertene» kunne legge fram objektive kriterier, avsluttet retten utspørringen av «ekspertene».

Jehovas vitners advokater ba deretter retten om å ta imot dokumentasjon som avslørte at «ekspertene» hadde forutinntatte meninger, og her ble det blant annet vist til at studien i stor grad inneholdt materiale fra Wikipedia og fra en ortodoks teologistudent. Dommerne etterkom dette ønsket, men avslo alle anmodninger om å la virkelige eksperter granske Ny verden-oversettelsen og om å sørge for at saken blir behandlet på nytt.

Under de avsluttende prosedyrene stilte en advokat for Jehovas vitner følgende spørsmål til retten: «Hvilket mål er det påtalemyndigheten søker å legitimere? Hva er det man prøver å oppnå? At hundretusener av russisktalende innbyggere som leser denne bibelen, skal brenne den? Eller – hvis de ikke vil brenne den – at de skal straffeforfølges?»

Mange av Jehovas vitner i Russland er sterkt bekymret på grunn av myndighetenes uforholdsmessig strenge håndheving av tidligere avgjørelser der Jehovas vitners litteratur har blitt erklært «ekstremistisk». Russlands lov om ekstremisme forbyr distribusjon av materiale og også masselagring for et slikt formål, men russiske myndigheter som skal håndheve lov og rett, har gått langt utover denne lovens grenser. De har ransaket boligene til Jehovas vitner og reist sak mot personer som rett og slett har hatt noen få publikasjoner til eget bruk. I et desperat forsøk på å fabrikkere beviser har myndighetene dessuten plantet noen eksemplarer av den forbudte litteraturen i Jehovas vitners møtelokaler. Deretter har de brukt sitt «funn» av litteraturen som grunnlag for å oppløse Jehovas vitners juridiske selskaper og til og med reise tiltale mot noen Jehovas vitner.

Kommer Jehovas vitner til å bli utsatt for flere aggressive husransakelser? Vil det å ha et personlig eksemplar av Ny verden-oversettelsen være nok til å bli stilt for retten? Det gjenstår å se hvordan russiske myndigheter vil bruke denne avgjørelsen som enda et våpen til å undertrykke Jehovas vitners religionsfrihet.