Russiske myndigheter prøver å forby Jehovas vitner, og også deres bibeloversettelse, Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter, ved å stemple dem som «ekstremistiske». En domstol har gitt Senter for sosiokulturelle ekspertstudier i Moskva i oppdrag å granske vitnene og litteraturen deres.

I påvente av at de to aktuelle rettssakene skal komme i gang igjen, har vi intervjuet en rekke ansette eksperter innen religion, politikk og sosiologi og også noen eksperter innen sovjetiske og postsovjetiske studier.

• «De betraktningene som Senter for sosiokulturelle ekspertstudier har gjort seg, er etter min mening politisk, ikke faglig, motiverte.» – Dr. Gerhard Besier, professor emeritus, Europa-studier, Teknisk universitet, Dresden; lektor, Stanford universitet; leder, Sigmund Neumann-instituttet for frihets- og demokratiforskning, Tyskland

• «Jeg kjenner ikke navnene på de såkalte ekspertene som har fått i oppdrag av staten å uttale seg om vitnenes organisasjon, men andre eksperter, som virkelig har god kjennskap til Jehovas vitner i Russland, har latterliggjort disse ‘ekspertene’. Jeg har selv aldri hørt om Senter for sosiokulturelle ekspertstudier, og det faktum at søkemotorer på internett ikke finner informasjon om det, taler for seg. Jeg deltar og foreleser ofte på akademiske konferanser hvor nye religioner, deriblant Jehovas vitner, blir drøftet. Det er vanlig at de som deltar, forteller hvilken institusjon de tilhører, eller hvilken tittel de har, og disse såkalte ekspertene er aldri representert. En persons kvalifikasjoner som ekspert blir fastsatt på grunnlag av akademisk kompetanse innen det relevante feltet, publisering i fagfellevurderte tidsskrifter og villighet til å la ideene sine være gjenstand for diskusjon på passende arenaer, for eksempel akademiske konferanser. Når de såkalte ekspertene som er blitt bedt om å si sin mening i Russland, nevner slike ufarlige bøker som Min bok med fortellinger fra Bibelen og Det største menneske som noen gang har levd som eksempler på samfunnsfiendtlig litteratur, må dette reise alvorlig tvil om deres ekspertstatus og også om deres motiver.» – Dr. George D. Chryssides, tidligere leder for religionsstudier, Wolverhampton universitet; honorary research fellow i samtidsreligion ved York St. John universitet og Birmingham universitet, Storbritannia

• «Stikk i strid med all sunn fornuft genererer Russlands rettssystem fullstendig latterlige ekspertstudier (og det ser ut til at de oppfordrer lojale støttespillere til å opprette ekspertsentre). Når det gjelder Senter for sosiokulturelle ekspertstudier, som har fått i oppdrag å analysere Jehovas vitners bibel, har ingen av ekspertene noen universitetsgrad innen religionsvitenskap, og de kjenner ikke engang Jehovas vitners litteratur. Analysen deres omfattet sitater som var hentet fra informasjon fra Ireneus av Lyon-senteret, en radikal ortodoks antisektorganisasjon som er kjent for å motarbeide både Jehovas vitner og mange andre religioner og trossamfunn.» – Dr. Roman Lunkin, leder for Senter for studier av religion og samfunn ved Europa-instituttet, Det russiske vitenskapsakademi i Moskva; leder for Forbundet av eksperter på religion og rettsvitenskap, Russland

• «Eksperter innen religion er svært sjelden involvert, selv i de sakene som åpenbart har med religion å gjøre. Det er tradisjon – institusjonalisert i noen dokumenter – for at de vitenskapene som det i første rekke er behov for når man skal lage en ekspertanalyse, er lingvistikk og sosiopsykologi, noe som så absolutt ikke er tilfellet.» – Aleksandr Verkhovskij, leder for SOVA Senter for informasjon og analyse (en Moskva-basert russisk ideell organisasjon som forsker på nasjonalisme, fremmedfrykt, forholdet mellom kirkene og det verdslige samfunn, og politisk radikalisme), Russland

• «Statsoppnevnte ‘ekspertvitner’ i religiøse saker, deriblant de som ikke godkjente Jehovas vitners bibeloversettelse, mangler ofte ekspertise og troverdighet og kommer med dårlig underbygde ‘meninger’ i trosspørsmål.» – Dr. Mark R. Elliott, grunnlegger av og redaktør for East-West Church and Ministry Report, Asbury universitet, Kentucky, USA

• «Russlands rettsavgjørelser baserer seg ofte på vurderinger av tekster eller annet materiale foretatt av såkalte eksperter som er betalt av staten.» – Catherine Cosman, senior politisk analytiker (Europa og landene i det tidligere Sovjetunionen), USAs kommisjon for internasjonal religionsfrihet (USCIRF), USA

• «Russland har lenge støttet seg til såkalte ekspertstudier i den hensikt å kategorisere og rettsforfølge visse religiøse grupper. I februar 2009 opprettet for eksempel det russiske justisdepartementet et Ekspertråd for granskning av religioner. Dette organet fikk myndighet til å granske religiøse organisasjoner og avgjøre blant annet om en organisasjon støttet ekstremistiske holdninger. På den tiden ble rådet ledet av Aleksandr Dvorkin, en mann som manglet formelle akademiske kvalifikasjoner som spesialist på religion, og som fra før var kjent som ‘Russlands mest fremtredende «antisektaktivist»’. Det er ofte slik at personer som blir utpekt til å være med i slike råd, og til og med folk som aktoratet bruker som sakkyndige i forbindelse med rettssaker, mangler nødvendige og til og med grunnleggende kvalifikasjoner. Disse ‘ekspertorganenes’ funksjon er ganske enkelt å legitimere myndighetenes rettsforfølgelse, selv om det i den senere tid iblant har hendt at noen ekspertorganer har kommet til et resultat som har gått på tvers av myndighetenes interesser. De resultatene som disse og lignende organer presenterer, bør vanligvis tas med en klype salt.» – Professor Robert C. Blitt, professor i rettsvitenskap, Tennessee universitet; tidligere spesialist på folkerett, USAs kommisjon for internasjonal religionsfrihet (USCIRF), USA

• «I den langtrukne juridiske kampen ved Moskvas domstoler om å bli registrert som religiøs organisasjon i byens område ble det lagt fram granskningsrapporter fra såkalte eksperter som konkluderte med at Jehovas vitner har brutt statens lover, skadet familier og folks helse og oppildnet til fiendtlighet mot andre trossamfunn. Man vil stort sett alltid kunne finne en ‘ekspert’ som er villig til å innestå for at de påståtte farene ved Jehovas vitner er reelle, selv om slike konklusjoner skulle være i strid med enhver fornuftig tolkning av den dokumentasjon som er tilgjengelig.» – Dr. Emily B. Baran, universitetslektor i russisk og østeuropeisk historie, Middle Tennessee statsuniversitet, USA

• «De siste 25 årene har de juridiske, politiske og intellektuelle forholdene vært forskjellige i Russland og Ukraina. Jeg er imidlertid blitt fortalt at det praktisk talt ikke lenger finnes noen upartisk teologisk ekspertise i Russland. Ekspertene – vanligvis forskere – har ikke samme status lenger og blir ikke beskyttet av noen spesiell lovgivning. De som blir valgt ut til å utarbeide granskningsrapporter, er gjerne forutinntatte mennesker som er orientert mot sin egen trosretning, vanligvis den ortodokse religion. Er de ortodokse, kan de ikke granske noen annen form for tilbedelse på en nøytral og fordomsfri måte. Ettersom de ikke oppfatter noen andre religioner som sanne, vil de, i sin ‘rettferdige indignasjon for sin tros renhets skyld’, følelsesfullt og aggressivt stemple alle andre som ekstremister.» – Dr. Ljudmila Filipovitsj, professor, leder, avdeling for religionshistorie og praktiske studier, filosofisk institutt ved Det ukrainske vitenskapsakademi; visedirektør, Ukrainas forening for religionsforskere, Ukraina

• «I dagens Russland blir ekspertstudier om religion faktisk ofte utført av folk som ikke er spesialister, og kan nærmest karakteriseres som rene bestillingsverk, hvor en ekspert ikke har frihet til å redegjøre for sine egentlige funn. Jeg deltok i to rettssaker i Taganrog og var til stede som sakkyndig spesialist ved ankedomstolen i Rostov-na-Donu. Jeg så med egne øyne det videomaterialet som Jehovas vitner var anklaget for ekstremisme på grunnlag av. To ganger ga jeg en detaljert redegjørelse i retten hvor jeg forklarte at dette var en typisk kristen gudstjeneste som ikke hadde noe med ekstremisme å gjøre, men retten tok ikke hensyn til den sakkyndige uttalelsen. Det er umulig å forstå dette som noe annet enn en tydelig, systematisk utvikling i retning av religiøs diskriminering. Så lenge denne utviklingen får fortsette, finnes det naturligvis ingen garanti for at det vil bli slutt på å kategorisere troende som ‘ekstremister’ på grunn av det de tror på.» – Dr. Jekaterina Elbakjan, professor i sosiologi og ledelse av sosiale prosesser ved Moskvas akademi for arbeid og sosiale relasjoner; medlem av Europeisk forening for religionsstudium; hovedredaktør for den russiske utgaven av Westminster Dictionary of Theological Terms, Study of Religion og Encyclopedia of Religions, Russland

• «Jeg har ikke vært involvert i saker hvor noen eller noe har blitt erklært for å være ‘ekstremistisk’. Men jeg har gjort noe arbeid i saker med lignende tiltaler, hvor man for eksempel har hevdet at en handling var motivert av religiøst hat, eller at en handling hadde til hensikt å skape rasehat. Under slike omstendigheter blir ekspertene valgt ut på bakgrunn av at de støtter myndighetenes syn. Vitenskap og fakta blir ikke vurdert som troverdige faktorer eller tatt i betraktning når man finner fram til ekspertene. Hvis den aktuelle eksperten har gjennomført noen ‘studier’ eller vært engasjert i forskning, går ofte hans eller hennes konklusjoner på tvers av faktabasert forskning og faktabaserte studier og kan være helt og holdent fabrikkert ut fra egne meninger.» – Melissa Hooper, jurist, leder for International Law Scholarship Project/Pillar Project, Human Rights First; tidligere regiondirektør for den amerikanske advokatforenings rettssikkerhetsinitiativ i Moskva, USA

Mediekontakter:

Internasjonalt: David A. Semonian, Office of Public Information, tlf. +1 718 560 5000

Russland: Jaroslav Sivulskij, tlf. +7 812 702 2691