Dommen som Russlands høyesterett avsa den 20. april 2017, har fått alvorlige konsekvenser for Jehovas vitner over hele landet. Myndighetene krenker vitnenes grunnleggende rettigheter og kriminaliserer deres religiøse virksomhet. Og noen russiske borgere tolker dommen slik at den gir dem rett til å diskriminere vitnene og til og med utsette dem for hatkriminalitet.

Jehovas vitner blir anklaget for kriminell virksomhet

• Den 25. mai stormet politiet et religiøst møte som Orjol menighet holdt. Politiet arresterte Dennis Christensen, som er dansk statsborger og eldste i Orjol menighet. Christensen blir holdt i varetekt fram til den 23. juli mens påtalemyndigheten prøver å finne grunnlag for å tiltale ham for «ekstremistisk virksomhet». Hvis Christensen blir dømt skyldig, risikerer han en fengselsstraff på mellom seks og ti år.

Offisielle advarsler sendt ut til Jehovas vitners lokale religiøse organisasjoner

• Den 4. mai sendte påtalemyndigheten ut en advarsel til styrelederen i Krymsk lokale religiøse organisasjon (LRO). I advarselen het det at styrelederen og LRO-medlemmene kan bli holdt sivil- og strafferettslig til ansvar for å holde religiøse møter.

• Siden høyesterettsdommen ble avsagt, har minst fem andre LRO-er fått lignende advarsler.

Politiet avbryter religiøse møter

• Den 22. april tok politiet seg inn i Jehovas vitners forsamlingshus i Dzjankoij i republikken Krim under et religiøst møte. Betjentene hevdet at som følge av høyesterettsdommen hadde ikke vitnene rett til å komme sammen på religiøse møter. De gjennomsøkte bygningen og forseglet den for å hindre at den ble brukt til slike møter.

• Siden høyesterettsdommen ble avsagt, har det vært minst fem andre tilfeller der politiet har avbrutt et religiøst møte som Jehovas vitner har holdt. Et av disse møtene ble holdt i et privat hjem.

«Jeg er dypt bekymret over denne uberettigede kriminaliseringen av den fredelige virksomheten til medlemmene av trossamfunnet Jehovas vitner i Russland. ... Jeg vil sterkt oppfordre de russiske myndigheter til å sikre at alle Jehovas vitners rett til religions- eller trosfrihet, menings- og ytringsfrihet og forsamlingsfrihet blir opprettholdt, i overensstemmelse med de forpliktelsene landet har som følge av internasjonale menneskerettslover og som medlem av OSSE [Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa].» – Michael Georg Link, leder for OSSEs kontor for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter.

Barn av Jehovas vitner blir dårlig behandlet

• Den 24. april ydmyket en lærer i landsbyen Bezvodnoje i Kirov fylke to unge elever som har en mor som er et Jehovas vitne. Læreren forsvarte det hun gjorde, ved å si at Jehovas vitner er forbudt i Russland.

• Den 17. mai sendte en rektor i Moskva fylke en advarsel til foreldrene til en åtte år gammel elev som hadde snakket med en medelev om Gud. I advarselen ble det vist til høyesterettsdommen og sagt at på skolens område er «alle handlinger som ikke har med undervisningsprosessen å gjøre», forbudt. Rektoren truet med å melde saken til politiet og med «å ta opp hvorvidt barnet burde overføres til en annen form for opplæring».

Vitner blir nektet å utføre siviltjeneste

• Den 28. april avviste Tsjeboksary og Marposadskij vernepliktskontor søknaden til et Jehovas vitne som ba om å få utføre siviltjeneste i stedet for militærtjeneste. Vernepliktskontoret sa at Jehovas vitner er «ekstremistiske» og ikke kan få innvilget siviltjeneste.

• Minst to andre menn som er Jehovas vitner, har fått avvist sin søknad om å få utføre siviltjeneste.

Philip Brumley, juridisk rådgiver for Jehovas vitner, kommenterer hvor ulogisk myndighetenes standpunkt er: «På den ene side nekter myndighetene unge Jehovas vitner å utføre siviltjeneste fordi de er ‘ekstremister’. På den annen side forlanger de at disse ‘ekstremistene’ skal utføre militærtjeneste. Gir det mening at myndighetene tillater ‘ekstremister’ i hæren?»

Voldshandlinger mot Jehovas vitner

• Den 30. april, i Lutsino i Moskva fylke, ble huset til en familie som er Jehovas vitner, satt fyr på. Det brant ned til grunnen, og det gjorde også nabohuset, der foreldrene deres, som er oppe i årene, bodde. Brannstifteren hadde gitt uttrykk for at han hatet familiens religion, og så tent på huset.

• Den 24. mai fikk en bygning i Zjesjart i republikken Komi som Jehovas vitner brukte til sine møter, store skader som følge av at noen tente på den.

• Minst ni andre bygninger som Jehovas vitner bruker til møtene sine, er blitt utsatt for hærverk siden høyesterettsdommen ble avsagt den 20. april 2017.

• Den 26. april ble et Jehovas vitne i Belgorod angrepet da han var i ferd med å dra hjemmefra. Angriperen ropte: «Dere er blitt forbudt!» og banket så opp vitnet.

• Den 11. mai avbrøt en gruppe menn et møte som Jehovas vitner holdt i Tjumen. De brukte et vulgært og krenkende språk og truet med å skade dem som var til stede.

Vitner mister jobben

• Den 15. mai ble alle ansatte ved en kjemisk fabrikk i Dorogobuzj i Smolensk fylke som var Jehovas vitner, sagt opp. Ledelsen forklarte at de hadde fått ordre fra FSB (den føderale sikkerhetstjenesten) om å si opp alle Jehovas vitner fordi «ekstremister» ikke kan arbeide på fabrikken.

• I minst tre andre tilfeller siden høyesterettsdommen ble avsagt, har vitner blitt truet med å bli sagt opp fordi de tilhører en «ekstremistisk» religion. I landsbyen Jasjkino i Kemerovo fylke prøvde politiet å presse et Jehovas vitne til å røpe opplysninger om andre vitner, men hun nektet å gjøre det. Politiet sa at det var ulovlig å tilhøre en forbudt religion, og sammenlignet Jehovas vitner med IS-terrorister.

I de ti årene forut for høyesterettsdommen ble Jehovas vitner i Russland utsatt for mye trakassering som følge av at myndighetene angrep religionsfriheten deres. Nå etter dommen har situasjonen deres blitt enda mer utrygg. Dommen sverter vitnene og har fått noen privatpersoner og myndighetspersoner til å gjøre ytterligere skade, slik det framgår av de ferske eksemplene i denne rapporten. Jehovas vitner verden over er dypt bekymret for hvordan det kommer til å gå med deres trosfeller i Russland hvis høyesteretts ankeinstans opprettholder dommen når den behandler saken den 17. juli 2017.

Brumley sier: «Det er ingen som har lagt fram noen som helst beviser som i det hele tatt er i nærheten av å knytte Jehovas vitner til ekstremisme. Den påståtte faren som vitnene anklages for å utgjøre for samfunnet, står på ingen måte i forhold til den forfølgelsen de allerede har vært utsatt for. Russland må revurdere sin behandling av Jehovas vitner i lys av sin grunnlov og de internasjonale avtalene som landet har underskrevet, og som garanterer religionsfrihet.»