Russiske myndigheter har tatt et nytt skritt i en aggressiv, regjeringsstøttet kampanje mot Jehovas vitner. Riksadvokatens kontor truer med å stenge Jehovas vitners administrasjonssenter i Russland på grunn av påstått «ekstremistisk virksomhet». I et advarselsbrev datert 2. mars 2016 krevde V. Ja. Grin ved riksadvokatens kontor at senteret slutter med alle «lovbrudd» innen to måneder.

Advarselen er en kraftig intensivering av den kampanjen Russland har satt i gang for å marginalisere Jehovas vitner og innskrenke deres religionsfrihet. Hvis det juridiske selskapet som eier administrasjonssenteret, blir oppløst, vil det bli føyd til den føderale listen over ekstremistiske organisasjoner, og senteret vil bli stengt og eiendommen overtatt av staten. På grunn av sin tilknytning til senteret står også alle Jehovas vitners religiøse foreninger i Russland – 406 lokale religiøse organisasjoner (juridiske selskaper) og over 2500 menigheter – i fare for å bli oppløst. Det kan føre til at vitnene i hele landet mister sine Rikets saler (møtelokaler). I siste instans kan oppløsningen av det juridiske selskapet som eier administrasjonssenteret, føre til at Jehovas vitner mister retten til å praktisere sin religion.

Russlands systematiske angrep på Jehovas vitner er basert på fabrikkerte beviser og en bevisst feilaktig anvendelse av den føderale loven om bekjempelse av ekstremistisk virksomhet. I 2015 uttrykte FNs menneskerettighetskomité bekymring «over en rekke rapporter om at loven [om ekstremistisk virksomhet] i økende grad blir brukt for å begrense ytringsfriheten ... og religionsfriheten, noe som rammer, blant andre, Jehovas vitner». *

Jehovas vitner er et etablert, internasjonalt religionssamfunn. De har religionsfrihet i demokratiske land verden over og i alle EU-landene. Men ikke i Russland. Landets kampanje mot Jehovas vitners fredelige religionsutøvelse er blitt gradvis trappet opp gjennom en rekke skritt som begynte i midten av 1990-årene. Kampanjen ble drastisk intensivert etter at Russland vedtok ekstremismeloven og misbrukte den som et middel til å undertrykke folk.

I 2002 vedtok Russland på grunn av frykt for terrorisme den føderale loven om bekjempelse av ekstremistisk virksomhet. Men helt fra begynnelsen av har lovens vage definisjon av ekstremistisk virksomhet vakt bekymring for at russiske myndighetspersoner skulle misbruke loven som et middel til å undertrykke folk. I 2003 oppfordret FNs menneskerettighetskomité Russland til å endre loven og gi en mer presis definisjon av ekstremistisk virksomhet for å «utelukke enhver mulighet for vilkårlig anvendelse». *

Senere endringer førte ikke til at loven ble klarere, men derimot til at anvendelsesområdet ble utvidet. I 2012 uttalte Europarådets parlamentarikerforsamling i en rapport: «I den opprinnelige loven var ekstremisme delvis definert som ‘tilskyndelse til sosial, etnisk, nasjonal eller religiøs splid, knyttet til vold eller oppfordringer til vold’. Da loven ble endret i 2006, ble formuleringen ‘knyttet til vold eller oppfordringer til vold’ fjernet. ... Denne uklare definisjonen av ‘ekstremisme’ gir rom for vilkårlig handling fra politiets og rettsvesenets side.»

Frykten for at loven skulle bli misbrukt, viste seg å være berettiget. I 2007 satte riksadvokatens kontor i gang etterforskninger av Jehovas vitner på bakgrunn av ordlyden i loven. V. Ja. Grin ved riksadvokatens kontor – som også undertegnet den advarselen som nylig ble gitt til Jehovas vitners administrasjonssenter – sendte ut et offisielt brev der påtalemyndigheter ble pålagt å åpne etterforskninger av Jehovas vitner. Dette brevet var den første indikasjonen på at kampanjen mot vitnene kom til å bli landsomfattende og organisert fra sentralt hold.

Selv om Jehovas vitner ikke driver med noen som helst kriminell virksomhet, satte påtalemyndigheter rundt om i hele Russland i gang en storstilt kampanje, og siden 2007 har de åpnet over 500 etterforskninger mot vitnene. I den nevnte rapporten fra Europarådets parlamentarikerforsamling stod det: «Den føderale loven ‘om bekjempelse av ekstremistisk virksomhet’ (ekstremismeloven), vedtatt i 2002, har blitt misbrukt som et redskap mot virksomheten til visse religionssamfunn, særlig Jehovas vitner, et stort trossamfunn med 162 000 medlemmer i Russland. Denne misbruken har økt drastisk siden lovendringene i 2006.» *

Før påtalemyndighetene rettet oppmerksomheten mot Jehovas vitners administrasjonssenter, som ligger i nærheten av St. Petersburg, konsentrerte de seg om deres religiøse publikasjoner. Påtalemyndigheter i Taganrog og Gorno-Altajsk gikk til sak mot vitnene og krevde at en rekke av publikasjonene deres skulle erklæres «ekstremistiske» og føres opp på den føderale listen over ekstremistisk materiale (FLEM-listen).

På grunnlag av såkalte ekspertstudier avsa domstoler i både Taganrog og Gorno-Altajsk dommer i påtalemyndighetens favør i 2009 og 2010 og forbød i alt 52 religiøse publikasjoner. Siden den gang har disse to dommene dannet grunnlaget for de fleste av de anklagene som har blitt framsatt mot Jehovas vitner. Myndighetene andre steder i landet har fulgt mønsteret fra rettssakene i Taganrog og Gorno-Altajsk. Fram til i dag har domstoler bestemt at 87 av Jehovas vitners publikasjoner skal stå på FLEM-listen.

Jehovas vitner bestrider de avgjørelsene som domstolene i Taganrog og Gorno-Altajsk avsa, og også alle de andre russiske rettsavgjørelsene som har erklært publikasjonene deres ekstremistiske. De har klaget 28 saker inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) for at den skal ta stilling til anklager om ekstremisme og lignende forhold. Det ventes at EMD skal avsi dom i 22 av disse sakene om kort tid. Samtidig som de russiske styresmaktene forsvarer sitt standpunkt overfor EMD, har de innrømmet at en rekke av vitnenes publikasjoner på FLEM-listen ikke «inneholder direkte oppfordringer til vold eller tilskyndelse til vold».

Da russiske myndigheter hadde lyktes med å få domstoler til å erklære litteratur «ekstremistisk», hadde de fått det «juridiske» midlet til å sette i gang angrep mot Jehovas vitner og ytterligere innskrenke ytringsfriheten deres.

• I 2010 opphevet myndighetene vitnenes tillatelse til å importere og distribuere Vakttårnet og Våkn opp! i Russland. Vakttårnet har kommet ut siden 1879. Vakttårnet og Våkn opp! er de to mest utbredte bladene i verden.

• Siden mars 2015 har tollere nektet å tillate at noen som helst forsendelser av religiøs litteratur fra Jehovas vitner blir ført inn i landet.

• Siden juli 2015 har Jehovas vitners offisielle nettsted, jw.org, vært forbudt i Russland, slik at det er vanskelig for folk i Russland å skaffe seg vitnenes publikasjoner elektronisk. Det er straffbart å promotere nettstedet.

• I begynnelsen av 2016 gikk påtalemyndigheten i Vyborg rettens vei for å få Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter, en bibeloversettelse utgitt av Jehovas vitner, erklært «ekstremistisk».

I tillegg til at myndighetene innskrenker ytringsfriheten, har de brukt de publikasjonene som står på FLEM-listen, som et påskudd for å åpne etterforskninger mot Jehovas vitners lokale juridiske selskaper og til å rettsforfølge enkeltpersoner blant vitnene på grunn av deres religiøse virksomhet.

Når en publikasjon blir ført opp på FLEM-listen, blir det forbudt å massedistribuere den, produsere den og oppbevare den i den hensikt å distribuere den. Lokale myndigheter har benyttet seg av denne bestemmelsen i loven for å få rettens tillatelse til å ransake hundrevis av Jehovas vitners hjem og også Rikets saler for å lete etter forbudt religiøs litteratur.

Ofte foregår ransakingene på en aggressiv måte, og myndighetene beslaglegger mye mer enn det loven tillater. De tar personlige eiendeler og all religiøs litteratur enten den står på FLEM-listen eller ikke.

• I august 2010, i Josjkar-Ola, ble et møte som Jehovas vitner holdt, avbrutt av en gruppe på rundt 30 personer fra politiet, den føderale sikkerhetstjenesten (FSB) og væpnede spesialstyrker. De tok kvelertak på noen av møtedeltakerne og holdt dem i politigrep. De ransaket lokalet og beslagla personlige eiendeler, dokumenter og litteratur.

• I juli 2012, i republikken Karelia, gikk maskerte FSB-folk som var bevæpnet med automatvåpen, til angrep på et av Jehovas vitner på et offentlig sted. De dyttet hodet hans ned mot panseret på bilen hans og vred armene hans bak på ryggen. De ransaket hjemmene til en rekke Jehovas vitner og beslagla personlige eiendeler og religiøs litteratur enten litteraturen stod på FLEM-listen eller ikke.

• I mars 2016, i republikken Tatarstan, ransaket politiet en Rikets sal og en rekke av Jehovas vitners hjem. De tok med seg datautstyr, personlige nettbrett og religiøs litteratur.

Lokale myndigheter har i hemmelighet gjort videoopptak av Jehovas vitner i deres private hjem og i Rikets saler. De har avlyttet vitnenes telefoner, overvåket e-post og tydd til andre ulovlige metoder for å samle informasjon. Noen politifolk har vært så opptatt av å bevise sine påstander om ekstremisme at de til og med har prøvd å fabrikkere beviser ved å plante forbudt litteratur som Jehovas vitner har utgitt, i Rikets saler. Som følge av disse handlingene har mange Jehovas vitner blitt straffeforfulgt eller bøtelagt.

I tillegg til at lokale myndigheter har reist sak mot enkeltpersoner blant Jehovas vitner, har de brukt den forbudte litteraturen de har plantet i Rikets saler, som «bevis» for å få oppløst vitnenes lokale religiøse organisasjoner (LRO-er). * Når en LRO først er blitt oppløst fordi den angivelig er «ekstremistisk», beslaglegger staten dens aktiva. Det fører til at mange vitner mister møtelokalene sine. Dette har allerede skjedd i Taganrog og Samara. Myndighetene i andre byer følger det samme mønsteret.

Da myndighetene hadde oppløst Taganrog LRO, gikk de til det ulovlige skritt å sidestille det å være til stede ved religiøse møter med «det å fortsette den ulovlige virksomheten til en forbudt organisasjon». Ved å følge denne taktikken har myndigheter i Taganrog fått 16 Jehovas vitner straffedømt for bare å ha vært til stede ved fredelige religiøse møter. Dette er de samme religiøse møtene som Jehovas vitner holder verden over. For første gang siden Sovjetunionen falt, er det nå straffbart i Taganrog for Jehovas vitner å praktisere sin tro.

Hvis myndighetene oppløser det juridiske selskapet som eier administrasjonssenteret, vil de stenge det og forby dets virksomhet i hele Russland. I likhet med sine trosfeller i Taganrog vil Jehovas vitner i resten av landet risikere å bli straffeforfulgt bare fordi de er til stede ved kristne møter og snakker med andre om sin tro. Jehovas vitner kan komme til å befinne seg i en situasjon der de er fri til å tro det de vil, men ikke fri til å praktisere sin religion sammen med andre. *

Philip Brumley, som er juridisk rådgiver for Jehovas vitner, sier: «Det at Jehovas vitner blir stilt i samme kategori som ekstremistgrupper, og at litteraturen deres blir oppført sammen med publikasjoner skrevet av voldelige terrorister, er en hån mot anstendighet og rettferdighet. Russiske myndigheter har feilaktig anvendt en lov som er i strid med internasjonale normer, Europarådets standarder, FNs menneskerettighetserklæring og Russlands egen grunnlov. De bruker den som et redskap for å undertrykke folks fredelige religionsutøvelse og for å angripe hjertet av Jehovas vitners virksomhet i Russland.»

Vasilij Kalin, en representant for administrasjonssenteret, sier: «Jehovas vitner har vært aktive i Russland siden 1800-tallet og ble kraftig forfulgt i sovjettiden. Senere erkjente staten at vi hadde vært offer for undertrykkelse. Vi ønsker å fortsette vår fredelige religionsutøvelse i Russland. De ærekrenkende anklagene om ‘ekstremisme’ som blir rettet mot oss, blir rett og slett brukt for å dekke over den religiøse intoleransen som blir vist av dem som er uenige i våre trosoppfatninger. Vi er ikke ekstremister.»

Jehovas vitner håper at Russland vil beskytte deres religionsfrihet, slik mange andre land har gjort. De ber Riksadvokatens kontor om å slutte å komme med trusler mot administrasjonssenteret, og de ber Russland om å forsvare religiøse minoriteters menneskerettigheter. Spørsmålet er: Kommer Russland til å gjøre det? Eller vil landet igjen undertrykke Jehovas vitner, slik det gjorde i sovjettiden?