Kort tid etter at president Vladimir Putin fikk vedtatt en tilleggslov om at det ikke er tillatt å forby visse hellige tekster, gjør russiske myndigheter forsøk på å forby Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter, som er utgitt av Jehovas vitner, ved å stemple den som «ekstremistisk». I påvente av den videre behandlingen av rettssaken, mens man venter på at Senter for sosiokulturelle ekspertstudier i Moskva skal bli ferdig med en analyse av Ny verden-oversettelsen som domstolen har bedt om, har det blitt gjort intervjuer med en rekke ansette eksperter innen religion, politikk og sosiologi og også med eksperter innen sovjetiske og post-sovjetiske studier.

• «I likhet med alle oversettelser som reflekterer et oppriktig forsøk på å forstå og uttrykke meningen i den opprinnelige teksten så nøyaktig som mulig, gjør også Ny verden-oversettelsen dette. Alle oversettelser som er utgitt av religiøse organisasjoner, gjenspeiler visse teologiske tradisjoner, og Ny verden-oversettelsen er ikke noe unntak. Den bruker for eksempel ‘Jehova’ gjennom hele teksten, men dette går ikke ut over oversettelsens troverdighet. I 2014 ble Ny verden-oversettelsen utgitt på estisk. Den fikk mye oppmerksomhet fra andre estiske bibeloversettere, som representerte både ulike kristne trossamfunn og den akademiske verden, og den ble sett på som klar og moderne. Dessuten kom den estiske Ny verden-oversettelsen i 2014 på tredjeplass i avstemningen om tildelingen av en populær språkpris som deles ut av forsknings- og utdanningsdepartementet.» – Dr. Ringo Ringvee, rådgiver i religiøse saker, det estiske innenriksdepartementet; professor extraordinarius i sammenlignende religion, den estiske evangelisk-lutherske kirkes teologiske institutt, Estland

• «Blant religionsvitere er det ingen tvil om at Jehovas vitner bekjenner seg til de grunnleggende verdiene og prinsippene som finnes i Bibelen. Jehovas vitner har et godt omdømme som bibeloversettere.» – Dr. Roman Lunkin, leder for Senter for studier av religion og samfunn ved Europa-instituttet, Det russiske vitenskapsakademi i Moskva; leder for Forbundet av eksperter på religion og rettsvitenskap, Russland

• «Det er en kjent sak at det finnes mange bibeloversettelser i dag. Bibeloversetting begynte med at Det gamle testamente ble oversatt til gresk – Septuaginta-oversettelsen – og opp gjennom tiden har det kommet bibeloversettelser på moderne språk, deriblant russisk. Naturlig nok har hver oversettelse sine nyanser på grunn av det enkelte språks begrepsrammeverk. Men det viktigste er at den grunnleggende betydningen av originalteksten forblir uforandret i hver bibeloversettelse, uansett hvordan den blir tolket. Etter min mening er Ny verden-oversettelsen en slik oversettelse.» – Dr. Jekaterina Elbakjan, professor i sosiologi og ledelse av sosiale prosesser ved Moskvas akademi for arbeid og sosiale relasjoner; medlem av Europeisk forening for religionsstudium; hovedredaktør for den russiske utgaven av Westminster Dictionary of Theological Terms, Study of Religion og Encyclopedia of Religions, Russland

• «Ny verden-oversettelsen har fått mange lovord verden over fra bibelkyndige som representerer ulike religionssamfunn.» – Dr. Gerhard Besier, professor emeritus, Europa-studier, Teknisk universitet, Dresden; lektor, Stanford universitet; leder, Sigmund Neumann-instituttet for frihets- og demokratiforskning, Tyskland

• «Den bibeloversettelsen Jehovas vitner har utgitt, er ikke et produkt av en gruppe troende amatører. Den er et resultat av det årelange omfattende arbeidet til et stort antall profesjonelle oversettere som har støttet seg til kjente lingvister, de fremste ekspertene på oldtidsspråk. Eksperter – nærmere bestemt bibeleksperter – som analyserer vitnenes nye oversettelse, har kommet til den konklusjon at det ikke er noen betydningsforskjell mellom gamle oversettelser og denne nye, og de finner ikke at Jehovas vitner har innlemmet noen nye, ekstremistiske ideer. Ord, begreper og uttrykk som er gammeldagse og ikke lenger blir forstått, er byttet ut med moderne ord. Protestanter har stille og rolig akseptert denne oversettelsen og regner den som en del av den globale bibelundervisningsvirksomheten.» – Dr. Ljudmila Filipovitsj, professor, leder, avdeling for religionshistorie og praktiske studier, filosofisk institutt ved Det ukrainske vitenskapsakademi; visedirektør, Ukrainas forening for religionsforskere, Ukraina

• «Det er riktig å si at Ny verden-oversettelsen har fått kritikk av mange eksperter. Slik kritikk gjelder imidlertid et begrenset antall lærespørsmål i forbindelse med oversettelsen av visse nøkkeltekster. Jehovas vitner har ikke lagt til noe i Bibelen som tilskynder til ekstremisme eller voldelige handlinger. Vitnene har tvert imot alltid brukt Bibelen til å fremme fred og motvirke vold.» – Dr. George D. Chryssides, tidligere leder for religionsstudier, Wolverhampton universitet; honorary research fellow i samtidsreligion ved York St. John universitet og Birmingham universitet, Storbritannia

• «Jeg synes virkelig ikke at det er en ‘ekstremistisk’ publikasjon, og det er en respektabel oversettelse. Siden jeg kan flere språk – engelsk, japansk og hebraisk – forstår jeg problemene med oversettelser, men Ny verden-oversettelsen har ikke flere av disse problemene enn de fleste andre respektable oversettelser og færre enn visse andre, som den opprinnelige King James.» – Professor Frank Ravitch, professor i rettsvitenskap, Walter H. Stowers Chair of Law and Religion, Michigan statsuniversitet, USA

• «Ingen bibeloversettelser er perfekte. Det er mange grunner til det. Det er passasjer i Ny verden-oversettelsen som jeg personlig ville ha oversatt på en annen måte. Men slik er det med alle oversettelser. Jeg er ingen ekspert på det russiske språket (selv om jeg forstår russisk), så jeg kan ikke bedømme den litterære kvaliteten av en russisk oversettelse. Da Ny verden-oversettelsen på estisk ble utgitt i 2014, ble den svært godt mottatt av allmennheten. Den ble til og med kalt «årets litterære begivenhet» på grunn av den gode og klare oversettelsen til estisk. Tatt i betraktning at de metodene som blir brukt for å oversette Ny verden-oversettelsen, er de samme verden over, inneholder sluttproduktet i all hovedsak det samme budskapet, med små forskjeller på grunn av de enkelte målspråkenes særegenheter. Jeg kan ikke se at den russiske utgaven er veldig forskjellig fra den estiske. Derfor kan jeg trygt si at dette er en pålitelig oversettelse, og at den absolutt ikke er en farlig eller ‘ekstremistisk’ publikasjon.» – Dr. Ain Riistan, lektor i Det nye testamente, institutt for teologi og religionsstudier, Tartu universitet; førsteamanuensis i frikirketeologi og religionshistorie, Tartu teologiske høyskole, Estland

• «Dessverre har mange av de myndighetspersonene som bestemmer at Jehovas vitners bibler skal konfiskeres, ikke noe som helst begrep om religiøs tro og kunnskap om De hellige skrifter. Ny verden-oversettelsen er selvfølgelig en bra oversettelse. Samtidig kan man naturligvis diskutere hvordan noen av passasjene er oversatt, men det gjelder også andre oversettelser (også dem i min egen kirke, den romersk-katolske).» – Dr. Basilius J. Groen, UNESCO-professorat (FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon) i interkulturell og interreligiøs dialog for Sørøst-Europa; professor i liturgi og sakramentteologi, leder for institutt for liturgi, kristen kunst og hymnologi, Graz universitet, Østerrike

• «Fra mitt ståsted, som akademiker, er Ny verden-oversettelsen en publikasjon som offentlige myndigheter ikke trenger å evaluere. Det er en religiøs tekst, og myndighetene i et demokratisk land bør ikke blande seg inn på det området. Å påstå at Ny verden-oversettelsen er farlig eller ekstremistisk, er bare tull.» – Dr. Hocine Sadok, lektor i offentlig rett, leder, avdeling for sosial- og rettsøkonomi, Haute Alsace universitet, Frankrike

• «Generelt sett tror jeg at de fleste eksperter respekterer Jehovas vitners oversettelse av Bibelen, selv om noen kanskje har innvendinger mot hvordan visse ord og uttrykk har blitt oversatt.» – Dr. William Cavanaugh, professor i katolske studier, leder, Senter for internasjonal katolisisme og interkulturell teologi, DePaul universitet, USA

• «Jeg tror at et forbud mot å importere Ny verden-oversettelsen til Russland helt klart ville være et brudd på tilleggsbestemmelsen til artikkel 3 i den føderale loven om ekstremisme som Putin undertegnet høsten 2015, for den loven sier ingenting om oversettelser av hellige skrifter. Som vi vet, ble ikke én av disse hellige bøkene (Bibelen, Koranen, Toraen og Kanjur) skrevet på russisk eller kirkeslavisk, så i Russland blir disse bøkene bare brukt i form av oversettelser, som, jeg gjentar, det finnes mange av. Loven spesifiserer ikke hvilke oversettelser av hellige bøker som kan brukes i Russland, og hvilke som er forbudt. Derfor kan en hvilken som helst oversettelse brukes, og å forby en bestemt oversettelse er ulovlig.» – Dr. Elbakjan, Russland

• «Å forby et materiale som er tvers igjennom religiøst, er mistenkelig, og særlig når det er snakk om en bibeloversettelse som i lang tid har vært brukt i religiøs hensikt av et etablert og respektert trossamfunn som Jehovas vitner. Det er flere titall bibeloversettelser som blir brukt av andre kristne grupper, og som ikke er forbudt, så det er tydelig at Russland i virkeligheten angriper Jehovas vitner, ikke bibelen deres.» – Dr. Derek H. Davis, advokat, tidligere leder for J.M. Dawson-instituttet for kirke/stat-studier, Baylor universitet, USA

• «Ettersom Russland er tilsluttet ICCPR [FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter], vil landets forsøk på å forby en slik bibel være et brudd på konvensjonene om religionsfrihet.» – Dr. Jeffrey Haynes, professor i politikk, leder for Senter for studium av religion, konflikt og samarbeid, London Metropolitan universitet; convenor, European Consortium for Political Research’s Standing Group on Religion and Politics, Storbritannia

• «I Russland, der religiøse følelser alltid har vært svært viktige i forbindelse med kultur og vekst, begynner myndighetene nå å se på religion som noe mistenkelig og upålitelig. Hvem kunne ha forestilt seg at det å vedta en lov som gir visse hellige tekster immunitet, skulle utløse et forbud mot andre hellige tekster? Det har allerede blitt satt i gang en teologisk-juridisk mekanisme for å skille det som er hellig, fra det som ikke er det. De første som har blitt rammet, er Jehovas vitner og deres oversettelse av Bibelen, noe som ikke er overraskende, ettersom det siden 2009 har pågått en politisk motivert kampanje mot dem.» – Dr. Lunkin, Russland

• «Jeg er ganske sikker på at det faktum at Ny verden-oversettelsen er utgitt av Jehovas vitner, vil være mer enn god nok grunn for Russland til å forby distribusjonen av den. Et slikt standpunkt er naturligvis fullstendig irrasjonelt, siden Bibelen er Bibelen, akkurat som Koranen er Koranen. Jeg har ingen grunn til å tvile på at Ny verden-oversettelsen er blitt utarbeidet med stor omhu.» – Professor William S.B. Bowring, professor i rettsvitenskap, leder LLM/MA Human Rights, Birkbeck juridiske fakultet, London universitet; advokat i juristkollegiene Middle Temple og Gray’s Inn, Storbritannia

• «Jeg er ikke overbevist om at disse nye tilleggsbestemmelsene ikke gjelder Jehovas vitner og andre små – inkludert nye – religiøse bevegelser. Denne situasjonen peker på et problem av politisk-juridisk natur – mangelen på en generell tilnærming til å forstå og vurdere stat/religion-relasjoner som en spesiell slags sivil-politisk institusjon og sfære innenfor sosialpolitisk liv. I dette landet [Russland] finnes det fortsatt ingen klart uttrykte prinsipper og tilnærmingsmåter på regjeringspolitisk nivå (konvensjoner, strategier, programmer) når det gjelder forholdet mellom stat og religion. Denne politisk-juridiske uklarheten utløser ikke bare en generell kriminalisering av denne sfæren gjennom rettsforfølgelse ... og selektiv anvendelse av lovgivningen, men den skader også den religiøse sfæren og den interreligiøse dialogen som et hele, for den fører til politisk spekulasjon om høye verdier og til nedrakking av dem. I enhver religiøs tradisjon er det vanlig å sette hellige tekster høyt. Hver enkelt tradisjon ikke bare skaper en slik skriftsamling, men fastsetter også dens kanon.» – Dr. William Schmidt, hovedredaktør, Eurasia: the spiritual traditions of the peoples; professor, nasjonale og føderative forhold, Det russiske akademi for nasjonaløkonomi og offentlig administrasjon (RANEPA), Russland

• «Jeg kan ikke komme på én god grunn til at russiske myndigheter skulle diskriminere Ny verden-oversettelsen. Det er absolutt ikke noe ekstremistisk i vitnenes bibeloversettelse. Det er en oversettelse som følger den hebraiske og den greske teksten, og innholdet er hovedsakelig det samme som i de fleste andre oversettelser.» – Dr. Chryssides, Storbritannia

• «Det virker på meg som at så snart russiske myndigheter har bestemt seg for å se på Jehovas vitner som en ekstremistisk organisasjon, handler de i samsvar med denne avgjørelsen på alle områder – noe man kan og bør stemple som galt.» – Dr. Thomas Bremer, tidligere research fellow, Jordan senter for høyere studier om Russland, New York universitet; professor i økumenisk teologi, studier om østlige kirker og fredsstudier, Münster universitet, Tyskland

• «Dette overrasker meg ikke. Det er i samsvar med den politikken som Sovjetunionen tidligere førte mot religiøse minoriteter, og den praksisen som landet fulgte. Men i stedet for å komme med et generelt forbud mot de fleste religiøse aktiviteter foretrekker Russland å ha kontroll over minoriteter ved å treffe kvasirettslige administrative tiltak under påskudd av å ville beskytte den offentlige lov og orden og hindre farlig ekstremisme.» – Dr. Jim Beckford, fellow ved Det britiske akademi; professor emeritus i sosiologi, Warwick universitet; tidligere leder for Selskapet for det vitenskapelige studiet av religion (USA), Storbritannia

• «Tanken bak den nye lovgivningen på det religiøse området er som følger: Det finnes såkalte tradisjonelle religioner (tradisjonelle for Russland – først og fremst russisk ortodoksi, men også tradisjonell islam, jødedom, buddhisme) og utradisjonelle (f.eks. Jehovas vitner). Ifølge denne logikken må tradisjonelle religioner få statlige privilegier, siden de har positiv innflytelse på det russiske samfunnet, mens utradisjonelle religioner, derimot, må holdes under kontroll, og deres virksomhet må begrenses, siden de fører fremmede verdier og livsstiler inn i det russiske samfunnet. Det er grunnen til at Jehovas vitner og andre religiøse minoriteter neppe vil ha fordel av nye lover som forsvarer troendes følelser, eller som sier at de fire hellige tekstene ikke kan forbys. Jeg mener imidlertid at Jehovas vitner og også andre fredelige religiøse minoriteter bør ha grunnlovfestet religionsfrihet i hele Russland.» – Dr. Dmitrij Uzlaner, research fellow, Moskva skole for samfunns- og økonomivitenskap; sjefredaktør for State, Religion and Church, Russland

• «Jehovas vitner bør bli gitt full rett til å bruke sin bibeloversettelse. Tilgang til hellige skrifter er en vesentlig del av religionsfriheten, og det finnes bokstavelig talt hundrevis av forskjellige oversettelser av Bibelen som er knyttet til ulike religiøse tradisjoner. Å skille ut Jehovas vitners foretrukne oversettelse som ‘ekstremistisk’ er både saklig uriktig og en grov innskrenkning av Jehovas vitners mulighet til å utøve sin tro.» – Eric Rassbach, juridisk rådgiver, The Becket Fund for Religious Liberty, USA

• «Ethvert rettslig forbud mot en bibeloversettelse er en klar krenkelse av religiøs toleranse, særlig siden det skiller ut en bestemt religiøs minoritet og angriper deres fortolkning av Skriften. Det bør ikke være myndighetenes oppgave å involvere seg i teologiske debatter om hva som er riktig oversettelse av Bibelen.» – Dr. Emily B. Baran, universitetslektor i russisk og østeuropeisk historie, Middle Tennessee statsuniversitet, USA

• «Det er for tiden en sterk forbindelse mellom den russiske stat og den russisk-ortodokse kirke – som, i likhet med Russland selv, ikke alltid er enig med andre deler av den ortodokse verden. Jeg antar at den russisk-ortodokse kirke ikke ville ha akseptert at vitnenes bibeloversettelse, Ny verden-oversettelsen, skulle anses som en riktig oversettelse av den hellige boken som brukes av en av Russlands fire anerkjente tradisjonelle religioner: jødedommen, kristendommen, islam og buddhismen. Den dypt forankrede tankegangen til verdslige myndigheter ville innebære at også de ville prøve å innskrenke innflytelsen til dem som stoler på sine egne tekster og trosoppfatninger, og innskrenke deres bestrebelser på å forklare andre hva de tror. Det faktum at det har vært Jehovas vitner i Russland siden tsartiden, har ingen innvirkning på denne holdningen, noe det presset som de har vært utsatt for over mange tiår, viser så altfor klart.» – Sir Andrew Wood, associate fellow ved Russia and Eurasia program, Chatham House, the Royal Institute of International Affairs; tidligere britisk ambassadør i Russland (1995–2000), Storbritannia

• «Grunnen til forbudet, ikke bare mot Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter, men også andre bøker, er at man vil monopolisere det religiøse livet i Russland og også oversettingen av De hellige skrifter som en del av den prosessen. I tillegg til Jehovas vitners oversettelse er det mange andre oversettelser som den russisk-ortodokse kirke ikke anerkjenner, blant annet Vulgata, den katolske latinske oversettelsen. Katolikker på sin side anerkjenner ikke den lutherske bibelen.» – Dr. Fylypovytsj, Ukraina

• «Tilleggsbestemmelsene til ekstremismeloven kan, på overflaten, se ut til å beskytte den kristne bibelen mot sensur eller forbud. Det ser imidlertid ut til at det ikke er den hellige teksten som er beskyttet, men bestemte oversettelser av den. Det kan være at grunnen til at Ny verden-oversettelsen har blitt beslaglagt, ikke er innholdet i den, men at det er Jehovas vitner som har utgitt den. Vitnene blir sett på som en trussel mot tradisjonelle russiske skikker på en rekke områder, fra måten de lever på i det daglige liv, til deres menighetsliv og fra deres trosoppfatninger til deres oversettelse av Bibelen. De blir dessuten betraktet som amerikansk import. Alt i alt blir de sett på som outsidere som ikke har en legitim grunn til å være i Russland.» – Dr. Zoe Knox, førsteamanuensis i moderne russisk historie, Leicester universitet, Storbritannia

• «Massekonfiskeringer av Jehovas vitners bibler viser at den russiske stat bare ser på visse bibeloversettelser som juridisk ‘akseptable’, noe som er enda et brudd på religionsfriheten. De russiske myndighetene bør sette i gang en grundig reform av sin lovgivning om ekstremisme, slik som Den europeiske menneskerettsdomstol, Venezia-kommisjonen og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa har tatt til orde for.» – Catherine Cosman, senior politisk analytiker (Europa og landene i det tidligere Sovjetunionen), USAs kommisjon for internasjonal religionsfrihet (USCIRF), USA

• «Jeg støtter ikke forbudet mot oversettelser av hellige tekster. De skrittene som er tatt for å få kontroll over trosutøvelsen i Russland, har nær sammenheng med den tette forbindelsen mellom den russisk-ortodokse kirke og russisk nasjonalisme. Mange russere var bekymret for at det var et ‘gullrush’ når det gjaldt misjonering, i Russland etter Sovjetunionens fall. Mange følte at den russisk-ortodokse kirke trengte tid til å komme seg etter det kommunistiske styret.» – Dr. Cavanaugh, USA

• «Jeg forsvarer på det sterkeste vitnenes rett til å utarbeide sin egen oversettelse av Skriftene basert på deres studium av Guds ord. Ingen sivil myndighet bør blande seg inn i oversettingen og/eller utgivelsen av religiøst materiale. Religionsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet, og rettferdige sivile myndigheter bør forsvare friheten til å gi uttrykk for ulike religiøse synspunkter.» – Dr. John A. Bernbaum, leder, Russisk-amerikansk institutt (Moskva), USA

• «Vi finner ikke noe som helst tegn til ekstremisme i Ny verden-oversettelsen. Vi betrakter forfølgelse av Jehovas vitner i Russland og forbud mot litteraturen deres og de lokale gruppene deres som religiøs diskriminering.» – Alexander Verkhovskij, leder, SOVA Senter for informasjon og analyse (en Moskva-basert russisk ideell organisasjon som forsker på nasjonalisme, fremmedfrykt, forholdet mellom kirkene og det verdslige samfunn, og politisk radikalisme), Russland

• «Jehovas vitners bibeloversettelse er ikke en bok som tar et politisk oppgjør med det russiske samfunn. Det er én av mange oversettelser. Jeg kan ikke se hvordan Jehovas vitners bibeloversettelse er ‘ekstremistisk’. Hvis den var det, ville den ha vært forbudt i andre demokratiske land som er på vakt mot politisk ekstremisme. Men den er ikke forbudt i demokratiske land.» – Dr. Régis Dericquebourg, sosiolog, førsteamanuensis i nye religiøse bevegelser, Antwerpen FVG, Belgia

• «Dessverre skjer det ofte i dag at Russland ikke tar hensyn til menneskerettighetene til de etniske og religiøse minoritetene i landet. Siden fremmedfiendtlige russiske myndighetspersoner har gitt begrepet ‘ekstremistisk’ en så omfattende definisjon, er det faktisk slik at enhver oversettelse av den kristne bibel kan bli definert som ekstremistisk, deriblant den russisk-ortodokse synodaloversettelsen av 1876.» – Dr. Mark R. Elliott, grunnlegger av East-West Church and Ministry Report, Asbury universitet, Kentucky, USA

• «Russland ville nok ha likt å se kristendommen representert utelukkende ved den russisk-ortodokse kirke og dens litteratur. For tiden er det også andre religiøse grupper, utenom Jehovas vitner, som møter betydelige problemer i Russland – noe som for øvrig kan få en til å tenke på tsartiden. Religiøse organisasjoner med mange tilhengere i USA er spesielt uvelkomne i Russland.» – Dr. Besier, Tyskland

• «Forsøket på å forby Jehovas vitners russiske oversettelse av Bibelen ved å stemple den som ‘ekstremistisk’ er uten sidestykke i Europa. Lovbestemmelsen om at man ikke kan forby ‘Bibelen, Koranen, Tanakh og Kanjur og innholdet i dem og sitater fra dem’, er riktignok i seg selv en god ting, men samtidig vitner den om en åpenbar forskjellsbehandling mellom disse hellige tekstene og andre religioners hellige tekster. Dette skillet blir trukket uten noen som helst beviser for at de sistnevnte er mer ‘ekstremistiske’ enn de førstnevnte, og er derfor helt klart urimelig.» – Dr. Silvio Ferrari, life honorary president, Internasjonal forening for jus- og religionsstudier; sjefredaktør, Oxford Journal of Law and Religion; medgrunnlegger, Europeisk forening for kirke/stat-forskning; professor i rettsvitenskap og religion og kirkerett, Milano universitet, Italia

• «Det er veldig farlig når regjeringer begynner å bestemme hva som er den ‘riktige’ eller tillatte versjonen av religiøse tekster. Dette er ikke en oppgave for en regjering, men heller noe som religiøse troende må diskutere og drøfte. Det finnes mange varianter og fortolkninger av hellige tekster, også Bibelen, og det at en regjering forsøker å påtvinge religiøse troende sin egen versjon av religiøs sannhet, er et brudd på prinsippene om religionsfrihet i internasjonale lover.» – Dr. Carolyn Evans, dekan, Harrison Moore Chair of Law, juridisk fakultet, Melbourne universitet; medredaktør, Religion and International Law; medredaktør, Law and Religion in Historical and Theoretical Perspectives, Australia

• «I europeisk folkerett finner jeg ikke noe grunnlag for å forby den hellige boken til et hvilket som helst religionssamfunn, så lenge den ikke fremmer hat eller går imot den alminnelige ro og orden. Det er ikke statens oppgave å bestemme hva som er religiøs eller skriftmessig rettroenhet.» – Dr. Javier Martínez-Torrón, professor i rettsvitenskap, leder, institutt for rettsvitenskap og religion, juridisk fakultet, Universidad Complutense de Madrid, Spania

• «Som ICCPR [FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter] lenge har fastholdt, skal det faktum at en religion ‘er etablert som offisiell eller tradisjonell ... ikke resultere i noen som helst svekkelse av noen som helst rettigheter’. Så det å for eksempel dele ut privilegier til visse ‘tradisjonelle’ religiøse grupper mens man legger restriksjoner på religionsutøvelsen til andre, ‘utradisjonelle’ trossamfunn, ville nok være et brudd på forbudet mot å diskriminere på grunnlag av religion eller trosoppfatning og et brudd på ICCPRs garanti om lik beskyttelse for alle.» – Professor Robert C. Blitt, professor i rettsvitenskap, Tennessee universitet; tidligere spesialist på folkerett, USAs kommisjon for internasjonal religionsfrihet (USCIRF), USA

• «Hvis det bare er de tradisjonelle religionene som ikke blir diskriminert av russiske myndigheter, ser situasjonen ut til å være mer en kamp mot fremmed innflytelse enn en kamp mot religion. Det nåværende politiske klimaet i Russland skaper en avvisende holding til alle meninger eller bevegelser som kan gi næring til annerledes tenkning, uansett om det gjelder politikk eller religion. Russiske myndigheter ville foretrekke å utestenge fremmed innflytelse fra sitt område. De mener at nyere religiøse minoriteter, som Jehovas vitner, er med på å fremme fremmed innflytelse i Russland. Fra dette ståstedet blir Jehovas vitner sett på av russiske myndigheter først og fremst som en gruppe fra det nordamerikanske kontinentet – og dermed en kilde til uønsket innflytelse i Russland. Så for russiske myndigheter har ikke det juridiske noen virkelig betydning for saken. De rettslige skrittene som er tatt mot vitnene, er bare for syns skyld.» – Dr. Sadok, Frankrike

• «Myndighetenes inngripen har i høy grad rammet den selvfølgelige rett som religiøse grupper, institusjoner og organisasjoner har til å framstille, importere og utbre religiøse publikasjoner og religiøst materiale, framfor alt hellige tekster, for eksempel Jehovas vitners bibeloversettelse, Ny verden-oversettelsen. I denne forbindelse har restriksjonene gått så langt som til å støtte sivile myndigheters ambisjoner om å utfordre religiøse autoriteters grunnleggende frihet til selv å velge hvilken utgave av Skriftene de vil bruke, spesielt med hensyn til oversettelse og tolkning. Ved å gjøre dette har russiske sivile myndigheter latt være å oppfylle sin plikt når det gjelder å være nøytrale og upartiske med hensyn til religiøs sannhet og religiøse tekster.» – Dr. Marco Ventura, professor i rettsvitenskap og religion, Siena universitet; leder, Senter for religiøse studier ved Bruno Kessler Foundation; associate researcher, Droit, Religion, Entreprise et Société (DRES), Strasbourg universitet (Frankrike), Italia

• «Jeg mener at dette har å gjøre med den usikre stillingen som religionsfriheten har i Russland. Jehovas vitner er ikke den eneste religiøse gruppen som har hatt problemer i Russland i den senere tid. Men jeg synes at et forbud mot en bibeloversettelse er svært urovekkende. Hvis man forbyr én oversettelse, er i prinsippet alle i faresonen. I så fall ville tilleggsbestemmelsen bare gjelde tekstene på originalspråkene (for Bibelens vedkommende hebraisk, arameisk og gresk). Og hva med de ulike oversettelsene i gamle håndskrifter? Dette faktumet alene viser hvor vilkårlig forbudet er. Det må være basert på andre ting enn selve oversettelsen.» – Dr. Riistan, Estland

Mediekontakter:

Internasjonalt: David A. Semonian, Office of Public Information, tlf. +1 718 560 5000

Russland: Jaroslav Sivulskij, tlf. +7 812 702 2691