Hopp til innhold

Gyeong-chan Park er en av 140 menn som MMAO med urette har stemplet som slike som sluntrer unna militærtjeneste

9. JUNI 2017
SØR-KOREA

Domstol i Sør-Korea støtter samvittighetsnekteres menneskerettigheter

Domstol i Sør-Korea støtter samvittighetsnekteres menneskerettigheter

Den 1. mai 2017 traff forvaltningsdomstolen i Seoul en avgjørelse i en sak som gjaldt administrasjonskontoret for militær bemanning (MMAO). Dette kontoret har offentlig hengt ut samvittighetsnektere og hevdet at de har sluntret unna militærtjeneste. Domstolen har slått fast at dette kan føre til uopprettelig skade for samvittighetsnekterne. Retten avgjorde at MMAO må slutte med å bruke sitt offisielle nettsted til å offentliggjøre personopplysninger som identifiserer samvittighetsnektere, inntil det blir truffet en avgjørelse i en forvaltningssak der det er klaget på MMAOs praksis. MMAO har rettet seg etter dette.

Ikke snakk om å sluntre unna militærtjeneste

I begynnelsen av 2015 gjorde talsmenn for MMAO samvittighetsnektere oppmerksom på at kontoret kom til å offentliggjøre personopplysningene deres og si at de hadde sluntret unna militærtjeneste. MMAO hadde kjennskap til disse mennene fordi de alle hadde skrevet til MMAO før de skulle møte til sesjon, og gitt beskjed om at de av samvittighetsgrunner hadde bestemt seg for å nekte militærtjeneste, men at de var villige til å utføre alternativ sivil tjeneste. Den 20. desember 2016 offentliggjorde MMAO på sitt nettsted mennenes navn, alder og adresse. Kontoret oppga også andre personopplysninger og stemplet mennene som slike som hadde unndratt seg militærtjeneste.

Gyeong-chan Park, en samvittighetsnekter som er et av Jehovas vitner, ble sjokkert da han fant navnet sitt blant de 237 som sto på nettstedets liste over dem som hadde unndratt seg militærtjeneste. Han sa: «Det er min oppriktige overbevisning og min samvittighet som gjør at jeg nekter militærtjeneste. Jeg regner med at noen vil være kritiske til mitt standpunkt, men jeg er rystet over at myndighetene behandler meg som en ‘unnasluntrer’. MMAO kjenner Jehovas vitner og vår begrunnelse godt nok til å vite at vi nekter militærtjeneste av samvittighetsgrunner, og at vi ikke av egoistiske grunner nekter å påta oss en samfunnsplikt.» Han la til: «Jeg må innrømme at da jeg så navnet mitt og adressen min på denne offentlige listen, ble jeg redd for at noen skulle komme hjem til meg og trakassere meg.»

Da de 140 vitnene som var identifisert på nettstedet, ba om at det måtte bli slutt på at man legger ut personopplysningene deres, argumenterte de med at vernepliktsloven definerer en som unndrar seg militærtjeneste, som en som lar være å møte til militærtjeneste «uten forsvarlig grunn». Disse mennene påpeker at de verken unndrar seg eller har latt være å møte «uten forsvarlig grunn», for ifølge sørkoreansk lov og internasjonale forpliktelser skal myndighetene anerkjenne retten til å nekte militærtjeneste av samvittighetsgrunner. En sak som gjelder anerkjennelsen av denne retten, venter på å bli behandlet av Sør-Koreas forfatningsdomstol.

Misbruk av skjønnsmessige vurderinger oppfattes som tilleggsstraff

Vitnene påpekte også at samfunnets sterke kritikk, som riktignok har vært en mental påkjenning og utsatt dem for vanære, ikke har forandret deres moralske overbevisning, som går ut på at de nekter militærtjeneste av samvittighetsgrunner. I løpet av de siste 60 årene har over 19 000 Jehovas vitner i Sør-Korea stått imot dette presset og til sammen sittet over 36 000 år i fengsel. De mennene som har opplevd at personopplysningene deres er blitt offentliggjort, ser på dette som en tilleggsstraff. De betrakter det som en like stor belastning som det at navnet deres står i strafferegistret hos sørkoreanske myndigheter fordi de følger sin samvittighet.

Vitnene ser fram til rettssaken

Jehovas vitner i Sør-Korea er glade for at domstolen har kommet til at denne saken dreier seg om krenkelse av menneskerettigheter, og de håper at avgjørelsen vil få en positiv effekt på den forvaltningssaken som snart skal behandles i retten. Vitnene forbereder også en henstilling til Sør-Koreas nasjonale menneskerettskommisjon, der de ber kommisjonen om å avgi en offisiell uttalelse til retten om denne saken, som skal behandles den 28. juni 2017.