Forfatningsdomstolen i Sør-Korea vil enda en gang undersøke om det at myndighetene ikke anerkjenner retten til å nekte militærtjeneste av samvittighetsgrunner, er i samsvar med grunnloven. * For bare fire år siden, i 2011, avgjorde retten at det å dømme militærnektere for brudd på vernepliktsloven ikke er i strid med grunnloven. Avgjørelsen var den samme som i 2004.

Den 9. juli 2015 vil imidlertid retten gå til det uvanlige skritt å vurdere spørsmålet på nytt ved å behandle tre saker som gjelder militærnekting. Forskjellige organisasjoner har brukt sin innleggsrett overfor domstolen for å støtte menneskers rett til å nekte militærtjeneste. Ettersom retten til å nekte militærtjeneste nå er en anerkjent norm i internasjonal lov, har Sør-Koreas motstand mot å gjøre forandringer fått internasjonal oppmerksomhet.

FNs menneskerettighetskomité har etterlyst en forandring i Sør-Korea. Siden 2006 har denne komiteen truffet fem avgjørelser som gjelder 500 militærnektere, * og den har bedt Sør-Korea om å ta juridiske grep for å garantere retten til å nekte militærtjeneste.

Amnesty International, som har sin base i London, markerte den internasjonale dagen for militærnektere ved å peke på en artikkel datert 13. mai 2015, som handlet om hvordan Sør-Korea behandler militærnektere. Artikkelen fokuserte først og fremst på unge Jehovas vitner i vernepliktig alder og deres vanskelige situasjon under den nåværende lovgivningen i Sør-Korea. Samme uke utgav forskjellige nyhetsmedier, for eksempel CNN og The Washington Post, artikler om militærnekting og unge Jehovas vitner som nekter militærtjeneste.

Når et av Jehovas vitner nekter militærtjeneste i Sør-Korea, pleier dommerne å dømme ham for unndragelse av verneplikten. Men det er stadig flere dommere som misliker å dømme en ikke-voldelig ung mann som ikke har gjort noen annen «forbrytelse» enn å følge sin religiøse overbevisning. * I ett tilfelle gråt dommeren ved Suwon distriktsdomstol da hun dømte et Jehovas vitne, fordi loven ikke gav henne noen annen mulighet enn å dømme ham skyldig.

Den 12. mai 2015 avsa en dommer i Gwangju distriktsdomstol en dom som lød «ikke skyldig». Denne dommeren gikk imot etablert rettspraksis på grunn av det moralske dilemmaet han følte i denne saken, som gjaldt tre Jehovas vitner. I håp om å bidra til en forandring sa han: «Alt jeg kan gjøre for dere, er å tenne en liten fyrstikk og håpe på at dere kan lage et stort bål.» Påtalemyndigheten har anket dommen.

Trass i dommene av 2004 og 2011 har sju distriktsdommere unnlatt å dømme militærnektere og sendt sakene deres videre til forfatningsdomstolen. Disse dommerne nekter å dømme unge menn til fengsel bare fordi de følger sin samvittighet. I en av sakene uttalte dommer Young-hoon Kang ved Seoul nord distriktsdomstol at det å straffe dem som nekter militærtjeneste av samvittighetsgrunner, vil «være det samme som å nekte dem deres rettigheter og fornekte deres identitet. Det er så avgjort en krenkelse av menneskets verdighet».

I desember 2014 holdt advokatforeningen i Sør-Korea en konferanse om militærnekting. Tidligere høyesterettsdommer Su-an Cheon omtalte i sin innledende tale FNs menneskerettighetskomités avgjørelser og FNs menneskerettighetsråds resolusjoner mot Sør-Korea som «en skam for landet». Hun sa: «Å sende hundrevis av unge menn i fengsel kan ikke forsvares.» Hun oppfordret også de dommerne og advokatene som var til stede, til å «øve press på domstolene» for å få avgjort saker i samsvar med internasjonale normer.

Cheon avsluttet talen ved å si: «Vi bør innføre alternativ tjeneste så snart som mulig. ... Innføring av alternativ tjeneste ville vært en milepæl i Sør-Koreas historie og en stor bragd for landets første kvinnelige president med hensyn til menneskerettighetene. Det er bare slik vi kan bli kvitt stemplet som utviklingsland når det gjelder menneskerettigheter.»

Tusenvis av Jehovas vitner i Sør-Korea har gjennom flere tiår utholdt fengselsstraffer for sin religiøse overbevisning. De følger nøye med på domstolens avgjørelse og spør: Kommer forfatningsdomstolens dommere til å treffe en avgjørelse i militærnekternes favør? Vil Sør-Korea følge internasjonalt anerkjente menneskerettigheter?