Hopp til innhold

9. MAI 2016
SØR-KOREA

Vil Sør-Korea verne om samvittighetsfriheten?

Vil Sør-Korea verne om samvittighetsfriheten?

Seon-hyeok Kim står overfor en av sitt livs største utfordringer. I begynnelsen av 2015 stod denne 28 år gamle ektemannen og faren for retten, tiltalt for å ha unndratt seg militærtjeneste fordi han av samvittighetsgrunner nekter militærtjeneste. I overensstemmelse med internasjonale normer ble Kim frifunnet i Gwangju distriktsdomstol. Denne avgjørelsen var eksepsjonell i Sør-Korea, hvor tusenvis av samvittighetsnektere i flere tiår har blitt dømt og fengslet. Ankedomstolen omgjorde imidlertid frifinnelsen av Kim og dømte ham til 18 måneders fengsel. Han har anket avgjørelsen til Sør-Koreas høyesterett, hvor saken nå ligger til behandling.

De siste årene har det vært økende uenighet i Sør-Korea angående det at landet ikke vil gi borgere rett til å nekte militærtjeneste av samvittighetsgrunner. Dommere som modig har holdt seg til internasjonale normer i dette spørsmålet, har fått sine rettsavgjørelser opphevet av en høyere domstol.

Distriktsdomstol verner om retten til samvittighetsfrihet

Da dommer Chang-seok Choi ved Gwangju distriktsdomstol den 12. mai 2015 frifant Kim for unndragelse av militærtjeneste, pekte han på at Kim ikke ignorerte en nasjonal plikt. Han bemerket at Kim, som er et av Jehovas vitner, er dypt religiøs og har en moralsk overbevisning som ikke tillater ham å utføre militærtjeneste. Dommeren tilføyde at Kim var villig til å utføre siviltjeneste som ikke er underlagt militæret. *

I sin dom argumenterte dommer Choi videre med at Kim benyttet seg av samvittighetsfriheten da han nektet å utføre militærtjeneste, og tilføyde: «Samvittighetsfriheten bør definitivt vernes om.» Dommer Choi respekterte modig Kims dypt rotfestede moralske oppfatning. Hans dom var ikke i samsvar med det som er etablert rettspraksis i Sør-Korea, men var i overensstemmelse med internasjonale normer for samvittighetsnektere.

«Samvittighetsfriheten bør definitivt vernes om, noe som er mulig å gjøre på en relativt enkel måte uten fundamentalt å undergrave plikten til å forsvare landet.» – Dommer Chang-seok Choi, Gwangju distriktsdomstol

I fem forskjellige avgjørelser som dreier seg om over 500 klager, har FNs menneskerettighetskomité (CCPR) fordømt Sør-Korea for å ha straffet samvittighetsnektere. I en avgjørelse av nyere dato konkluderte CCPR med at det å fengsle dem var ensbetydende med vilkårlig frihetsberøvelse i henhold til artikkel 9 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (ICCPR). * CCPR og andre internasjonale organer har anmodet Sør-Korea om å vedta lover som gir samvittighetsnektere mulighet til å utføre siviltjeneste. Selv om Sør-Korea i 1990 valgte å undertegne ICCPR og denne konvensjonens første tilleggsprotokoll, har landet nektet å ta ytterligere skritt for å rette seg etter CCPRs avgjørelser.

Skyldig eller ikke skyldig?

Påtalemyndigheten bad om at ankedomstolen måtte omgjøre frifinnelsen av Kim, og argumenterte med at det at han av samvittighetsgrunner nekter militærtjeneste, truer landets sikkerhet. * Den 26. november 2015 omgjorde ankedomstolen distriktsdomstolens frifinnelsesdom og dømte Kim til 18 måneders fengsel for angivelig å ha unndratt seg militærtjeneste.

Selv om ankedomstolen godtok avgjørelsene fra CCPR, mente den at de sørkoreanske domstolene hadde myndighet til å skyve internasjonal rett til side i dette tilfellet. Kim anket straks til høyesterett og sendte inn en hasteklage til FNs arbeidsgruppe mot vilkårlig fengsling. * Han venter på en avgjørelse fra begge disse instansene.

Høyesterett og forfatningsdomstolen har konsekvent nektet å anerkjenne samvittighetsnekternes rettigheter. I 2004 og igjen i 2011 avgjorde forfatningsdomstolen at vernepliktsloven er i samsvar med grunnloven. Forfatningsdomstolen vurderer nå for tredje gang om vernepliktsloven er i samsvar med grunnloven, og det er ventet at den snart treffer sin avgjørelse.

Siden 1953 har domstoler i Sør-Korea dømt over 18 000 Jehovas vitner til fengsel på grunn av militærnekting.

Kommer Sør-Korea endelig til å anerkjenne internasjonale normer?

Hvis høyesterett avviser Kims anke, blir han fengslet umiddelbart. Han er bekymret fordi han vet at hvis han må sitte i fengsel i 18 måneder, vil det skade familien hans både følelsesmessig og økonomisk. Hans kone vil bli alene om å forsørge og ta seg av de to små barna deres. Et eventuelt fengselsopphold vil føre til at han får et kriminelt rulleblad, og til at det blir mye vanskeligere å få jobb etterpå.

Jehovas vitner er takknemlige for at myndigheter verden over har vedtatt å følge den internasjonale normen når det gjelder å anerkjenne retten til å nekte militærtjeneste av samvittighetsgrunner. Seon-hyeok Kim og alle andre Jehovas vitner i Sør-Korea håper at domstolene treffer en positiv beslutning. Kommer høyesterett og forfatningsdomstolen til å holde seg til de internasjonale standardene de frivillig har sagt de vil følge? Kommer Sør-Korea til å respektere samvittighetsnekting som en grunnleggende rettighet der i landet?

^ avsn. 5 I 2015 frifant Gwangju distriktsdomstol også tre andre Jehovas vitner som var tiltalt for å unndra seg militærtjeneste. Suwon distriktsdomstol frifant to Jehovas vitner som var tiltalt for det samme.

^ avsn. 7 Human Rights Committee, Views, Young-kwan Kim et al. v. Republic of Korea, Communication No. 2179/2012, UN Doc. CCPR/C/112/D/2179/2012 (October 15, 2014).

^ avsn. 9 Påtalemyndigheten hevdet at det at en person av samvittighetsgrunner nekter militærtjeneste, vil ha en negativ virkning på landets sikkerhet. Andre juridiske eksperter er imidlertid ikke enige i dette. Dommer Gwan-gu Kim ved Changwon Masan distriktsdomstol sier for eksempel: «Det finnes ikke noen betydelige og konkrete beviser eller data som viser at det å innføre en ordning for alternativ tjeneste vil undergrave den nasjonale sikkerhet.»

^ avsn. 10 FNs arbeidsgruppe mot vilkårlig fengsling er en instans man kan klage til for å få hindret arrestasjon når grunnen til arrestasjon og etterfølgende fengsling er utøvelse av grunnleggende rettigheter eller friheter som er garantert av internasjonale menneskerettighetslover.